— Et godt lag fungerer best dersom det er satt sammen av ulike mennesker. Ulike ferdigheter, egenskaper, interesser, personligheter og kropper. Ulikhet er bra, og vi trenger et mangfold av mennesker! Her på NIH skal det være rom for alle.
Slik åpnet rektor Lars Tore Ronglan Mangfoldsdagen 2024. Viktige momenter som kanskje er en selvfølge, men som det er viktig å minne om og ta på alvor.
Aina Kristin Seland Kirsebom var dagens foredragsholder. Hun er sosionom og jobber med døvblinde på Signo Conrad Svendsen senter. Hun har bakgrunn i humaniora, er publisert forfatter og essayist. Aina holdt et sterkt og gripende foredrag om kjønn, skam og kroppskulturer.
— Hvis gymlærerne mine hadde tatt seg tid til å legge merke til den gleden jeg har av å bli skikkelig svett, hvor hardt jeg tok i, så hadde de kanskje gitt meg en firer. Men det gjorde de ikke. I første gym tok til og med gymlæreren min meg til side en av de aller første dagene og sa at i hans klasser var det alltid en elev som fikk 2. Det året var jeg den eleven. Jeg var bare 16 år, og han var en voksen mann på 42. Jeg husker det øyeblikket veldig godt. Ansiktet hans da han sa: «Se på deg selv, da!»
På NIH er vi opptatt av at bevegelse er for alle, uansett utgangspunkt. NIH-stipendiat, Guro Grøthe, skapte liv i salen med sitte-aerobic. En morsom og inspirerende økt!
Til slutt var det panelsamtale med temaet "Har alle kjønn like sjanser i skole og idrett"? Paneldeltakerne var kroppsøvingslærer, Elise Strømman, fagansvarlig for barnefotball og hovedtrener G19-herrelaget i Skeid, Vilde Rislaa, langrennstrener, Lage Sofienlund, og Lyn fotballs hovedtrener for damer, Joakim Dragsten.
Viktige problemstillinger rundt kjønnsinndeling i idretten ble diskutert. Bør man ha gruppeinndeling etter kjønn? Hvordan kan man bruke ulike kjønn og ulike aldre som en fordel i sammensetning av grupper? Hvordan kan man organisere trening og aktivitet slik at alle utøvere og elever får ta del i fellesskapet og mestre på egne forutsetninger? Her finnes det ingen «one size fits all» løsning, men deltakerne var enige om at man må vurdere hver aktivitet og gruppe for seg, og gjøre tilpasninger der det er hensiktsmessig.
