- Solveig Thorarinsdottir er stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag og Senter for idrettsskadeforskning.
- Les hele avhandlinga: "Lyskeskader i kvinnefotball" på engelsk (nva.sikt.no)
- Les mer om prosjektet
- Se disputasen direkte på NIHs YouTube-kanal
Om studien
Tidligere studier på kvinnefotball på toppnivå har fleste vist at de vanligste skadene er knyttet til kne og ankel. På 90-tallet var kne- og ankelskader også de vanligste skadene i herrefotballen, men i dag dominerer muskelskader.
Den overgangen skjedde i de årene hvor da herrefotballen ble mer profesjonalisert, nivået ble høyere og kravene til høyintensitetsløp og eksplosive handlinger økte. Den samme utviklingen ser vi i dag i kvinnefotballen, og det er derfor mulig at muskelskader har blitt mer vanlig der også.
Det er mer enn 10 år siden skader sist ble kartlagt i Toppserien. Vi ved Senter for idrettsskadeforskning har derfor gjennomført et omfattende forskningsprosjekt, i nært samarbeid med Norges fotballforbund, Toppfotball Kvinner, Idrettens Helsesenter og Toppserieklubbene for å undersøke hvordan skadepanoramaet ser ut nå, med en spesiell fokus lyskeskader.
Vi brukte metoder som er bedre egnet til å fange opp belastningsskader, som lyskeskader ofte er.
Å vite hva er de største skadeproblemene er et viktig første steg når vi skal planlegge forebyggende trening. Så med dette prosjektet ønsket vi å komme et skritt nærmere svaret til – hvilke skader skal vi legge mest vekt på å forebygge? Dette ønsket vi å se på generelt, men også for lyskeskader spesielt dersom de har nesten ikke blitt undersøkt blant kvinnelige fotballspillere før.
Resultater
Skader er svært vanlige i kvinnefotball
- Til enhver tid hadde 1 av 5 spillere et helseproblem som påvirket trening eller kamp.
- Nesten halvparten av alle skader utviklet seg gradvis, og oppstod ikke plutselig.
Muskelskader i lår var de vanligste skadene, men kneskader var de mest alvorlige.
Lyskeskader er et reelt problem
- Lyskeskader forekom oftere enn tidligere rapportert og førte til mye fravær fra fotball.
- Adduktorrelaterte skader (indre lårmuskulatur) var den vanligste typen lyskeskade.
- Hoftebøyerskader var den nest vanligste typen, og forekom oftere enn det som tidligere er rapportert i herrefotball.
Adductor Strengthening Programme fungerer også for kvinnelige spillere – men mer er ikke nødvendigvis bedre
- Begge treningsgruppene ble sterkere etter 8 uker.
- Styrkeøkningen ble opprettholdt gjennom sesongen.
- Høyvolumprogrammet var ikke bedre enn den lavvolumsversjonen.
Komite:
Leder:
Jorunn Sundgot Borgen, IIM, NIH
Opponenter:
Professor Joanna Kvist, Linköpings universitet, Sverige
Professor Keith Stokes, University of Bath, UK
Veiledere:
Hovedveileder: Merethe Møller, IIM, NIH
Biveileder:Roald Bahr, IIM, NIH
Disputasen vil bli ledet av:
Prorektor Live Steinnes Luteberget
Praktisk info
Disputasen er åpen for alle og blir strømma på NIHs YouTube-kanal.