- Khelifa Bartura er stipendiat ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på NIH.
- 22.august disputerer han over avhandlingen: Forståelse av ironisk prestasjonsfeil under press: Uønskede tanker, kognitive belastning og skyteprestajon: Implikasjoner for toppidrettsutøvere
- Les hele avhandlingen på nva.sikt.no (på engelsk)
- Les mer om prosjektet
- Se disputasen direkte på NIHs YouTube-kanal
Om studien
Har du noen gang opplevd at hjernen din svikter deg i det verste øyeblikket – at du fryser til under en viktig jobbintervju, bommer på et avgjørende skudd, eller sett en olympisk utøver snuble på en enkel bevegelse de har mestret utallige ganger?
Selv de mest dyktige utøverne kan feile under press, ikke fordi de mangler motoriskeferdigheter, men fordi deres egne tanker blir deres verste fiende.
Tenk deg legenden William Tell, som ble tvunget til å skyte et eple av sønnens hode. Mens han sikter, blir han oversvømmet av frykt: «Hva hvis jeg bommer?» eller «Ikke treff barnet mitt!»
Jo hardere han prøver å undertrykke disse tankene, jo mer trenger de seg på –
akkurat som når noen sier «Ikke tenk på en rosa elefant», og du umulig kan la være.
Ironisk nok øker sannsynligheter for å feile nettopp når man prøver hardest å unngå det – et fenomen kjent som en ironisk feil. Likevel er det lite forskning som ser på om topputøvere – de som trener utrettelig for høypressede øyeblikker – også faller i disse mentale fellene.
Min avhandling tar tak i dette gapet.
Først sammenfatter jeg eksisterende forskning på ironiske feil i motorisk prestasjon under press.
Deretter tester jeg, gjennom en Stroop rifleskytest (der hjernen krangler med seg selv, som å skyte «rød» mål når ordet blå er
skrevet i rødt) med skiskyttere, om de er sårbare for ironiske feil på grunn av uønskede
tanker eller høyt press.
Til slutt tester jeg en praktisk løsning – en teoribasert strategi – for å
motvirke disse feilene under høykognitive belastninger.
Hovedspørsmålet er: Hvorfor gjør hjernen opprør – og hvordan fikser vi det når det virkelig teller?
Enten du sikter mot et gullmedalje-skudd eller håndterer en nødsituasjon (som politi, miltært og helsepersonell), burde feil ikke være en del av ligningen.
Resultater
- Instruksjoner som "Ikke tabb deg" har ofte motsatt effekt under press
- Å si til seg selv (eller andre) "Ikke rist!" eller "Ikke bom!" gjør det mer sannsynlig at feilen skjer. Dette gjelder spesielt under høyt kognitivt press.
- Utøvere fokuserer på det de prøver å unngå, noe som fører til nettopp den feilen de ønsker å unngå.
- Eliteutøvere i skiskyting unngår denne effekten.
- Skiskyttere forblir laserfokusert selv når negative signaler dukker opp hyppig, uavhengig av press, uten at det fører til ironiske skytefeil eller forsinkelse i å treffe målet.
- Årevis med treninger og konkurranser under høyt press ser ut til å omprogrammere hjernen deres til å ignorere negative kommandoer og låse seg fast på målet, noe som viser deres selvregulering og motstandsdyktighet.
- Positiv, handlingsrettet instruksjon er bedre enn negativ formulering.
- Å erstatte "Ikke skyt mot X" med "Ignorer X" (eller "Sikt mot Y") reduserer ironiske feil, spesielt under press, og fører til mer konsistent og god prestasjon.
- Det handler ikke bare om hva du sier – men hvordan du sier det.
Konklusjon
Under press: Dropp "ikke"-formuleringer.
Tren hjernen til å fokusere på hva den skal gjøre, ikke hva den skal unngå – for hvor oppmerksomheten går, der følger prestasjonen.
Program
- 10.15– 11.00 Prøveforelesning over gitt tema: "Heart rate variability and performance under pressure: Neurophysiological mechanisms, theoretical frameworks, methodological approaches, and applications in high-Stakes environments"
- 13.00 – 16.00 Disputas over avhandlinga: "Forståelse av ironisk prestasjonsfeil under press: Uønskede tanker, kognitive belastning og skyteprestajon: Implikasjoner for toppidrettsutøvere"
Komite:
Leder:
Live Luteberget, førsteamanuensis, NIH
Opponenter:
Professor Tommy Haugen, Universitetet i Agder
PhD-Reader Greg Wood, Manchester Metropolitan University
Veiledere:
Hovedveileder: Førsteamanuensis, Frank Abrahamsen, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, NIH
Biveileder: Professor , Henrik Gustafsson, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, NIH
Disputasen vil bli ledet av:
Rektor Aage Radmann
Praktisk info
Disputasen er åpen for alle og vil bli strømma på NIHs YouTube-kanal.