English version of this page

Disputas: En biosemiotisk forståelse av den bevegende kroppen

Hvordan kan vi forstå den bevegende kroppen økologisk i teknologiserte omgivelser? I dette filosofiske prosjektet benytter Margrethe Voll Storaas biosemiotikk til å analysere hvordan alt fra treningsarenaer til medikamenter og språk former vår moderne selvforståelse og utfordrer betingelsene for menneskelig liv

Om studien

Planeten, kroppen, språket. Bør vi endre eller bevare? Hva er verdien av det gitte – det som er der før det moderne mennesket setter til livs sine innovasjoner og konstruksjoner?

Mitt forskningsprosjekt gir et nytt grunnlag for å finne svar på kanskje det viktigste verdivalget i vår tid. 

Grunnlaget er økologisk i sin teori om hva mennesket er og hvordan og hvorfor vi fungerer som vi gjør. Teorien heter biosemiotikk.

Prosjektet snevrer inn til mennesket i idretten, som jeg tror er en unik kulturarena for å studere våre mest grunnleggende evner som semiotiske vesener, eller «agenter», som vi sier. 

For å finne ut av hvordan vi kan forstå den bevegende kroppen biosemiotisk i vår høyteknologiske tid har jeg sett på tre kasus-studier i idretten: fysiske bygg og innendørstrening, medikamentelle prestasjonsfremmende stoffer, og inkluderende språk. 

Det kan virke rart å inkludere menneskespråket i en økologisk forståelse – men dette er også det originale og helhetlige med biosemiotikk. 

Istedenfor å redusere biologien vi er til bare «kjøtt og blod», organer og atomer, omfatter den oss over hele linjen fra celle til Selvet: Det følende, tenkende, kulturelle og meningsdannende mennesket er også biologi. 

Slik flaggermus ekko-lokaliserer, lager og bruker mennesker ord. Går vi inn aktivt i folk sin måte å snakke på – det som heter naturlig språk – går vi da også inn i deres natur som art. 

Mangfolds- og inkluderingstiltak som består av toppstyrte språkendringskrav kan dermed også være en del av moderne, teknologisk ødeleggelse av det økologisk gitte – ord slik de har grodd frem over generasjoner til å bety på et dypt plan for individet: man vet hva en «kvinne» er. 

I så fall er den bevegende kroppen i dag omhyllet ikke bare av mennesketeknologi i fysisk natur og indre biokjemi, men også i den politisk- og/eller filosofisk-ideologiske nedbyggingen av ens uerstattelige språklige habitat.

Program

  • 10.15-11.00: Prøveforelesning: "The ecology of the non-human body in the Anthropocene: Comparing the human and non-human body".
  • 13.00-16.00: Disputas over avhandlingen: "Som agent og miljø: en biosemiotisk forståelse av den bevegende kroppen innenfor økologi og teknologi gjennom casestudier innen sport"

Komité

Leder:

Professor Ørnulf Seippel, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, NIH

Opponenter:

Professor Morten Tønnessen, Universitetet i Stavanger

Professor Kathinka Evers, Uppsala Universitet

Veileder

Professor Sigmund Loland, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, NIH.

Professor Kenneth Aggerholm, Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier, NIH.

Disputasen vil bli ledet av:

Prorektor Live Steinnes Luteberget

Praktisk informasjon

Disputasen er åpen for alle blir strømma direkte på NIHs YouTube-kanal.

Arrangør

Kristin Andersen
Emneord: Institutt for idrett og samfunnsvitenskap
Publisert 3. okt. 2025 09:08 - Sist endret 24. mars 2026 10:12