- Roar Amundsen er stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.
- Les nyhetsartikkel om prosjektet: Ein av fem toppseriespelarar ute med skade kvar veke: - Mange av skadane kunne vore unngått
- Les hele avhandlinga her
- Les mer om prosjektet
- Se disputasen på NIHs YouTube-kanal
Bakgrunn
I dette prosjektet har vi kartlagt skader og sykdom i Toppserien for kvinner i 2020 og 2021 sesongene. Vi hadde en mistanke om at det raskt økende nivået på kvinnefotball (og økte krav til løp i høy hastighet) hadde økt risikoen for muskelskader, og hadde derfor et ekstra fokus på hamstringsskader i dette prosjektet.
I snitt hadde 22% av spillere en skade/sykdom som gjorde at de ikke kunne delta eller prestere optimalt hver uke. Resultatene bekreftet at muskelskader (f.eks strekkskader i hamstrings, quadrieps og lyske) nå var den vanligste skadetypen i fotball. Fremre korsbåndsskader, hjernerystelse og hamstringsskader var de skadene som førte til mest fravær blant spillerne.
Vi hadde spesielt fokus på hamstringsskader, fordi stort sett all forskning på hamstringsskader er gjort på menn. Sammenlignet med det som er rapportert blant mannlige fotballspillere, så vi at hamstringsskader hos kvinner oftere var belastningsskader.
Hamstringsmusklene består av tre ulike muskler, og mens det hos menn stort sett er muskelen som ligger mest lateralt (ut mot siden) som blir skadet, var det hos kvinner oftere musklene som ligger medialt (inn mot midten) som blir skadet. Disse studiene gir god informasjon om hvilke skader som er vanligst og mest alvorlig i kvinnefotball, og som dermed bør fokuseres på i skadeforebyggende trening.
Øvelsen "Nordic hamstrings" kan redusere risikoen for hamstringsskader, sannsynligvis fordi den øker styrken i hamstrings. I en studie på to kvinnelige 1.divisjonslag gjennomførte alle spillerne Nordic hamstringsøvelsen gjennom 8 uker i sesongoppkjøringen, men en gruppe trente med høyt treningsvolum (3 økter per uke) og en gruppe med lavt treningsvolum (1 økt per uke).
Gruppen med høyt volum kjørte også flere serier og repetisjoner enn gruppa med lavt volum, så totalt ca. 5 ganger så mange repetisjoner som lavt volum gruppa. På tross av mye høyere treningsvolum, var det ingen forskjell i fremgangen i styrke blant de to gruppene. Dette kan tyde på at man kan få god effekt av øvelsen, selv med relativt lavt treningsvolum.
Veiledere:
Hovedveileder: Roald Bahr, professor ved Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH.
Biveileder: Merete Møller, førsteamanuensis ved Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH.
Komité
Førsteamanuensis, Elin Kolle, Norwegian School of Sport Sciences (NIH), chairperson
Professor dr. med. Tim Meyer, Saarland University, 1.st opponent
Professor Eamonn Delahunt, University College Dublin, 2nd opponent
Program
10.15-11.00: Prøveforelesning: ”Soccer heading - a sub-concussive head impact with potential long-term implications; what is the evidence?
13:00-16:00: Disputas over avhandlinga: "Hamstring injuries in women´s football"