English version of this page

Disputas: Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse: Fra barndom til ung voksen alder

UngKan-studien undersøker hvordan fysisk aktivitet fra barndom til ung voksen alder påvirker hjerte-lunge-kapasitet og risiko for hjerte- og karsykdommer. Resultatene understreker viktigheten av daglig fysisk aktivitet og tidlig inngripen for å forebygge hjerte- og karsykdommer.

Portrettbilde Anders
  • Anders Husøy er stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag.
  • Han disputerer 9.oktober over avhandlinga “Fysisk aktivitet, kardiorespiratorisk form og kardiometabolske risikofaktorer fra barndom til ung voksen alder”.
  • Les heile avhandlinga på Brage.

Om studien

I UngKan-studien prøvde vi å undersøke endringer, nivåer og sammenhenger mellom fysisk aktivitet, hjerte-lunge-kapasitet og faktorer som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer fra barn (9 år) til tenårene (15 år) og videre til ung voksen alder (24 år). 

I den første studien fant vi at tiden vi sitter stille øker fra barndom til tenårene. Samtidig ble det observert en nedgang i tiden brukt til lett, moderat og hard fysisk aktivitet. Overraskende nok var det få endringer i dette mellom tenårene og ung voksen alder. Videre viste det seg at faktorene vi målte på ved både 9 og 15 år var dårlige til å forutsi total fysisk aktivitet som 24-åring. Dette kan tyde på at overgangen mellom tenårene og voksen alder er viktig for hvordan vi forholder oss til fysisk aktivitet som ung voksen. De aller minst aktive 9-åringene hadde imidlertid større sannsynlighet for å være de minst aktive voksne, og kan derfor være et mål for tidlige tiltak. 

I den andre studien fant vi at mye stillesittende tid i tenårene var knyttet til lavere nivåer av maksimalt oksygenopptak i ung voksen alder – dette er viktig for å forutsi risiko for hjerte- og karsykdommer. Mye tid brukt på moderat til hard fysisk aktivitet var knyttet til høyere nivåer av maksimalt oksygenopptak i ung voksen alder. I tillegg var tid brukt på hard fysisk aktivitet knyttet til gunstige endringer i bukfett, insulin-nivåer og en samlet score for risiko for hjerte- og karsykdommer. 

Dette understreker viktigheten av dagens anbefaling om minst 60 minutter med moderat til hard fysisk aktivitet hver dag for ungdom, samtidig som tiden vi sitter stille bør reduseres. Det viser også viktigheten av å bruke tid på hard fysisk aktivitet for å oppnå best mulig helsegevinst. Vi fant også at de som hadde høyest kroppsmasseindeks (BMI) ved 9 års alder, sammenlignet med de som hadde lavere BMI, fikk størst helsegevinst av fysisk aktivitet. Dette støtter vårt funn fra en tidligere studie, hvor helsegevinstene av fysisk aktivitet var mest uttalt blant de med lavest hjerte-lunge-kapasitet. 

Til slutt fant vi at flere faktorer som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, var stabile fra barndom til ung voksen alder. Det vil si at barn med høy risiko hadde større sannsynlighet for å fortsatt ha høy risiko som unge voksne. Faktorene som var mest stabile inkluderte BMI, midjeomkrets, "dårlig" kolesterol, maksimalt oksygenopptak og en samlet score for risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette tyder på at tidlige tiltak kan være nødvendig for å forebygge videre utvikling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Stillesittende tid viste imidlertid lav stabilitet over denne tidsperioden, og kan muligens være en mer modifiserbar risikofaktor enn de som er mer stabile over tid.

Resultat:

  • Stillesittende tid økte fra barndom til ungdomsår, men forble stabil til ung voksen alder.
  • Fysisk aktivitet avtok fra barndom til ungdomsår og viste liten endring etterpå.
  • Variabler målt i barndom og ungdomsår var dårlige prediktorer for voksen aktivitet, noe som tyder på en formativ periode for fysisk aktivitet mellom ungdomsår og ung voksen alder.
  • Høyere stillesittende tid i ungdomsårene var assosiert med ugunstige endringer i maksimalt oksygenopptak i ung voksen alder.
  • Høyere moderat-til-anstrengende fysisk aktivitet i ungdomsårene var gunstig assosiert med maksimalt oksygenopptak i ung voksen alder.
  • Høyere anstrengende fysisk aktivitet var assosiert med gunstige endringer i maksimalt oksygenopptak, visceral fettmasse, insulinnivåer og samlet kardiometabolisk risiko.
  • De største helsemessige fordelene av fysisk aktivitet ble sett hos barn med høyest BMI og lavest kardiorespiratorisk form, og kan indikere at fysisk aktivitet har størst helseeffekt hos de som trenger det mest.
  • Flere tradisjonelle kardiometabolske risikofaktorer viste moderat til høy stabilitet fra barndom til ung voksen alder, der BMI, midjeomkrets, LDL-kolesterol, maksimalt oksygenopptak og samlet kardiometabolsk risiko demonstrerte den mest uttalte stabiliteten.
  • Tidlig intervensjon kan være nødvendig for å forebygge videre utvikling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
  • Stillesittende tid demonstrerte lav stabilitet og kan være en mer modifiserbar risikofaktor.

Komité

Førsteopponent: Principal Researcher, Dr. Tuija Tammelin, JAMK University of Applied Sciences, Jyväskylä, Finland

Andreopponent: Professor, Dr. Jos Twisk, Amsterdam University Medical Centers, Netherlands

Leder av komiteen: Førsteamanuensis, Julie Sørbø Stang, Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH

Veiledere

Hovedveileder: Sigmund Alfred Anderssen, professor Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH

Medveileder: Ulf Ekelund, professor Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH

Program

  • 10.15-11.00: Prøveforelesning: How to decrease sedentary behavior among older adults?
  • 13.00-16.00: Disputas over avhandlinga: “Fysisk aktivitet, kardiorespiratorisk form og kardiometabolske risikofaktorer fra barndom til ung voksen alder”.

Praktisk info

Disputasen er åpen for publikum og blir strømma på YouTube-kanalen til NIH.

Emneord: Institutt for idrettsmedisinskfag
Publisert 25. sep. 2024 09:54 - Sist endret 26. aug. 2026 14:11