Skikkethetsvurdering

På NIH gjennomføres løpende skikkethetsvurdering på følgende studieprogram:

• Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13. kroppsøving og idrettsfag (LUPE)
• Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
• Integrert praktisk-pedagogisk master i kroppsøving, idrettsfag og friluftsliv (MAIP)
• Bachelor i trening, helse og prestasjon (THP) (fra og med 2026)

Informasjon til studenter  

Hvordan melde bekymring/tvil om medstudent

Alle kan melde bekymring/tvil

Skikkethet vurderes kontinuerlig gjennom hele studiet, både i teori og praksis. Alle som er i kontakt med studenten – inkludert medstudenter – kan melde fra dersom de opplever atferd som gir grunnlag for tvil om skikkethet.

Når bør du melde bekymring/tvil?

Du bør melde bekymring/tvil når du observerer forhold som kan innebære at din medstudent:

• utgjør en mulig fare for brukeres fysiske eller psykiske helse
• viser manglende dømmekraft, ansvarlighet eller etisk forståelse
• har alvorlige samarbeidsproblemer
• viser uforsvarlig atferd i praksis eller studiesituasjoner
• ikke følger lover, regler eller profesjonsetiske krav

Hvordan melder du bekymring/tvil?

Hvis du lurer på hva du bør gjøre kan det være lurt å snakke med en emneansvarlig, programleder eller praksisveileder for råd.

Du kan også:

• Fylle ut et tvilsmeldingskjema – nettskjema -lenke
• Skjemaet går til skikkethetsansvarlig ved NIH
• Meldingen skal behandles konfidensielt og etter gjeldende regelverk

Hva skjer etter at du har sendt tvilsmelding?

• Skikkethetsansvarlig vurderer om det er grunnlag for særskilt skikkethetsvurdering.
• Skikkethetsansvarlig kan ta kontakt for å stille oppfølgingsspørsmål, be om eksempler eller presiseringer. Du kan bli bedt om å delta i et møte. Dette er ikke alltid nødvendig, men kan skje hvis saken er alvorlig, du er eneste vitne eller det er behov for å forstå hendelser mer detaljert. Du deltar da som informant, ikke som part i saken.
• Medstudenten får mulighet til å uttale seg.
• Identiteten din blir kjent for skikkethetsansvarlig, men ikke nødvendigvis for studenten. Skikkethetsansvarlig vurderer om det er nødvendig å oppgi hvem som har meldt tvil. I de fleste tilfeller er det ikke behov for dette, og studenten får kun innsyn i selve innholdet i meldingen. Hvis saken går videre til en formell særskilt skikkethetsvurdering kan navnet ditt komme frem, fordi studenten har partsinnsyn etter forvaltningsloven
• Grunnet taushetsplikt og personvern får du ingen informasjon om utfallet. Du får ikke vite hva som skjer videre, hvilke tiltak som settes inn, eller om studenten vurderes som uskikket.

Saksgang ved melding om tvil

Skikkethetsansvarlig mottar en melding om tvil om skikkethet på en student. Skikkethetsansvarlig undersøker saken og henter tilleggsinformasjon (for eksempel praksisrapporter, e-poster eller lignende).

• Hvis tvilen er ubegrunnet, avviser skikkethetsansvarlig tvilsmeldingen
• Hvis tvilen er begrunnet innkalles studenten til en vurderingssamtale

Vurderingssamtalen

I vurderingssamtalen deltar skikkethetsansvarlig, instituttleder eller programleder, og referent/saksbehandler. Det vil stå i innkallingsbrevet til samtalen hvem som deltar. Studenten kan ha med seg en person. Studentombudet kan delta som nøytral observatør. I vurderingssamtalen får studenten legge frem sin side av saken.

Det føres referat fra samtalen. Studenten får referatet og kan levere kommentarer til referatet. Referatet skal inneholde en beskrivelse av saken og eventuelt plan for utvidet veiledning og oppfølging. Det vil også stå i referatet når oppfølgingssamtale skal avholdes.

Det er to utfall av en vurderingssamtale:

• Det kommer frem momenter som viser at dette ikke er en skikkethetssak og saken avsluttes med denne samtalen.
• Det avklares at dette er en skikkethetssak og plan for videre arbeid i saken avtales.

Utvidet veiledning og oppfølging

Avtalt plan følges opp. Den eller de som gir studenten utvidet veiledning og oppfølging vil sende en rapport til skikkethetsansvarlig. Studenten kalles inn til oppfølgingssamtaler etter avtale.

Resultatet av utvidet veiledning og oppfølging kan være:

• Studenten viser refleksjon, endring og utvikling som gjør at skikkethetsansvarlig anser studenten som skikket til å fortsette studiet, og så langt kan vurderes skikket til fremtidig yrkesutøvelse.
• Studenten tar ikke veiledning og saken oversendes/fremmes for skikkethetsnemnda.

Skikkethetsnemnd

Skikkethetsansvarlig oversender saken til NIHs skikkethetsnemnd med en beskrivelse av saken og den oppfølging som er gitt studenten. Studenten kan la seg bistå av advokat dekket av NIH fra saken fremmes for skikkethetsnemnda. Advokatutgifter dekkes av NIH etter gjeldende satser.

Studenten kan legge frem sine synspunkter i nemndsmøte ved å være til stede eller ved skriftlig tilsvar.

Skikkethetsnemnda lager en innstilling til klagenemda (NIHs øverste klageorgan) på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon og studentens redegjørelse. I innstillingen inngår det hvorvidt studenten er skikket eller ikke skikket, og om studenten bør utestenges fra utdanningen, samt lengden på utestengningsperioden.

Klagemenda

Klagenemda fatter vedtak om studenten er skikket eller ikke skikket etter lov om universiteter og høgskoler. Studenten kan utestenges i inntil 5 år. Studenten kan ikke søke om opptak ved tilsvarende utdanninger i den perioden utestengingen varer.

Felles klagenemnd

Studenten kan klage på vedtaket fattet av NIHs klagenemd til Felles klagenemnd. Hvis studenten ikke får medhold, kan studenten klage til rettsapparatet.

Løpende vurdering - kriterier

Løpende vurdering handler om å observere om studenten til enhver tid viser atferd, holdninger og ferdigheter som gjør at vedkommende kan utøve yrket uten å utgjøre risiko for brukere, pasienter, barn, elever eller andre.

En student kan vurderes som uskikket dersom ett eller flere av disse forholdene foreligger

• Fare for liv og helse: Studenten viser atferd som kan skade pasienter, brukere, barn, elever eller andre.
• Manglende faglige eller personlige forutsetninger: Studenten mangler evne til å tilegne seg og anvende nødvendig kunnskap og ferdigheter for yrkesutøvelse.
• Manglende selvinnsikt: Studenten forstår ikke egne begrensninger eller konsekvensene av egen atferd.
• Manglende vilje eller evne til endring: Studenten følger ikke veiledning eller klarer ikke å korrigere uakseptabel atferd.
• Kommunikasjons- og samarbeidsproblemer: Studenten klarer ikke å kommunisere profesjonelt eller samarbeide med elever, brukere, kolleger eller andre.
• Krenkende, truende eller uetisk atferd: Studenten opptrer på måter som bryter med profesjonsetiske normer eller skaper utrygghet.
• Psykiske, fysiske eller sosiale forhold som hindrer forsvarlig yrkesutøvelse: Studenten fungerer svært dårlig i møte med andre eller i praksissituasjoner.

Rutine for informasjon til studenter, ansatte og praksisfeltet

Informasjon til studenter

• Det skal være lett tilgengelige nettsider hvor studenten kan søke informasjon om skikkethetsvurdering.
• Studentene skal i løpet av første studieår få en grundig gjennomgang av ordningen.
• Gjennomgangen gjøres fortrinnsvis av skikkethetsansvarlig.
• Gjennomgangen timeplanfestes.
• Mest gunstig er det i perioden september/oktober, eller senest før første praksisperiode.
• Alle studenter under skikkethetsvurdering bekrefter ved semesterregistrering at de har lest forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
• Det skal fremgå av programplanen at utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering.

Informasjon til ansatte

• Det er viktig at informasjon om ordningen med skikkethetsvurdering er godt kjent for alle som arbeider med studenter.
• Løpende skikkethetsvurdering skal foregå av alle studenter gjennom hele studietiden og det er den enkeltes ansvar å gjøre løpende vurderinger av alle studenter.
• Særskilt skikkethetsvurdering starter med innsendt tvilsmelding.
• Informasjon om den løpende og særskilte skikkethetsvurdering bør gis en gang hvert studieår på alle institutter og administrative enheter som har studentkontakt.
• Skikkethetsansvarlig tilbyr opplæring i form av kurs og ved tilpassede forelesninger etter avtale.

Informasjon til praksisfeltet

• NIH har ansvar for at praksisfeltet får opplæring i ordningen med skikkethetsvurdering.
• Informasjonen til praksisstedene må inneholde et punkt om skikkethetsvurdering. Dette må sees i sammenheng med de øvrige vurderingskriteriene i praksis.
• Skikkethetsansvarlig tilbyr opplæring til praksisfeltet i form av kurs og ved tilpassede forelesninger etter avtale. Skikkethetsansvarlig kan for eksempel delta på praksismøter, kurs for veiledere og andre møter med praksisfeltet.

Rutine for observasjon og dokumentasjon av bekymringer

Rutinen gjelder for:

• Faglig ansatte med undervisnings- og veilederansvar
• Praksisveiledere og praksislærere
• Programledere og andre med ansvar for studentoppfølging

1. Løpende observasjon

Fagpersoner skal gjennomføre kontinuerlig observasjon av studenter i:

• undervisning, praksis, gruppearbeid, vurderingssituasjoner

Observasjonen skal ta utgangspunkt i kriteriene i forskrift om skikkethetsvurdering, herunder:

• faglig kompetanse og ferdigheter (evne til å tilegne seg nødvendig kunnskap)
• etisk og profesjonell atferd
• kommunikasjon og samarbeid
• stabilitet, pålitelighet og ansvarlighet
• omsorgsevne og relasjonskompetanse
• atferd som kan utgjøre risiko for pasienter, brukere, barn eller andre

2. Dokumentasjon av bekymringer

All dokumentasjon og notater skal være faktabaserte, konkrete og nøytrale, og beskrive hva som faktisk har skjedd på en etterprøvbar måte. 

Hendelsen bør dokumenteres så raskt som mulig og inkludere

• dato, tidspunkt, sted og situasjon, involverte personer
• en konkret og objektiv beskrivelse av hendelsen
• eventuelle konsekvenser eller reaksjoner
• eventuelle tiltak som er forsøkt

Eksempel på god dokumentasjon:

• Under gruppearbeid 12.03 kl. 10:15 hevet studenten stemmen gjentatte ganger og avbrøt medstudenter. Studenten forlot rommet uten forklaring etter at veileder ba om ro.

Eksempel på dokumentasjon som ikke skal brukes:

• Studenten virker ustabil. Studenten er vanskelig å samarbeide med. Jeg tror studenten ikke egner seg.

3. Dialog med studenten

Ved første tegn til bekymring skal fagpersonen ta en tidlig og uformell samtale med studenten.

• Beskriv hendelsen(e) konkret
• Forklar hvorfor dette vekker bekymring
• Gi studenten mulighet til å forklare seg
• Avtal eventuelle tiltak eller forventninger fremover

Samtalen skal dokumenteres kort.

4. Når bekymringen skal meldes videre

Fagpersonen skal sende en tvilsmelding til skikkethetsansvarlig når:

• bekymringen vedvarer over tid
• hendelsen er alvorlig
• tiltak ikke fører til forbedring
• studenten utgjør risiko for andre

Meldingen skal baseres på den dokumentasjonen som er samlet.

5. Taushetsplikt og lagring

• Dokumentasjonen skal lagres i tråd med institusjonens retningslinjer for personvern og behandling av sensitive opplysninger.
• Informasjon skal kun deles med personer som har tjenestlig behov.

Ansvarsfordeling ved skikkethetsvurdering/saker

• Faglærer/praksisveileder: Løpende observasjon av studenten, gi veiledning, dokumentere bekymringer og melde fra ved tvil.
• Medstudent: Kan melde bekymring/tvil.
• Programleder: Koordinering, støtte, oppfølging av tiltak
• Skikkethetsansvarlig: Motta og vurdere tvilsmeldinger, samtale med studenten, kartlegge saken og avgjøre om den skal sendes videre.
• Skikkethetsnemnda: Behandle saken formelt, innhente informasjon og gi anbefaling om skikket/uskikket.
• Institusjonens klagenemd: Fat­te endelig vedtak om skikkethet.
• Klagenemnda (nasjonalt nivå): Behandle eventuell klage og fatte endelig beslutning.

Tilknyttede personer

• Programleder LUPE: Lars Harald Eide og Reidar Säfvenbom
• Programleder PPU: Øyvind Førland Standal
• Programleder Integrert PPU Master: Øyvind Førland Standal
• Programledere THP: Tron Krosshaug og Bjarne Rud
• Seniorrådgiver, sekretær for skikkethetsnemd: Mona Sannerud Moe