Gudmund Skjeldal

• Skjeldal, Gudmund (2025). Balansekunst: Å leia born i idrett. In Loland, Sigmund & Sæle, Ove Olsen (Ed.), Å løpe en risiko: Etiske refleksjoner om å lede praksis i kroppsøving, idrett og friluftsliv. Fagbokforlaget. ISSN 9788245047844. p. 21–42. doi: 10.55669/oa610701. Full text in Research Archive Show summary

  I ethvert menneskelig møte står noe etisk på spill. Lærere, trenere og veiledere i profesjonsfag som kroppsøving, friluftsliv og idrettsfag i skolen, eller i friluftsliv og organisert idrett på fritiden, møter stadig krevende etiske spenninger og dilemmaer de må ta stilling til. Denne antologien, med tittelen Å løpe en risiko – etiske refleksjoner om å lede praksis i kroppsøving, idrett og friluftsliv, har en bred faglig profil, der forskere fra ulike høyskoler og universiteter i Norge bidrar med sine perspektiver. Det finnes få publikasjoner i Norge som tar opp etiske refleksjoner knyttet til ledelse i disse praksisfeltene, selv om tematikken er svært aktuell. Det er fjorten kapitler i antologien med ulike tematiske vinklinger. De samler seg rundt tre hovedoverskrifter: verdibasert ledelse, kroppsyn og inkludering. I første del, «Å våge verdibasert ledelse», diskuteres sirkusbarn i tidligere norsk idrettshistorie, fotball og bærekraftsprinsipper i kroppsøvingsfaget, samt etiske dilemmaer blant idrettstrenere. I andre del, «Å våge å stole på kroppen», belyses etiske utfordringer knyttet til bruk av kroppsnær teknologi i trening, kroppsbildeproblematikk i kroppsøvingsfaget og verdien av pedagogisk tilrettelagt risiko i friluftslivet. I siste del, «Å våge å inkludere alle», drøfter forfatterne transkjønnede elevers erfaringer i kroppsøvingsfaget, bruk av crossfit-inspirerte aktiviteter i skolen, likhetsprinsippet i organisert idrett, rollekonflikter i ungdomsidrett og idrettslags håndtering av økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Kapittelbidragene har sitt utgangspunkt i ulike fag- og forskningsområder. Noen kapitler har en teoretisk orientering, mens andre bygger på empiriske undersøkelser. Antologiens målgruppe er studenter i høyere utdanning, fagkolleger og forskere på området.

• Skjeldal, Gudmund (2024). Dead or Alive: How Amateurism Shaped Marathons in Norway, 1896–1906. International Journal of the History of Sport. ISSN 0952-3367. 41(15), p. 1642–1660. doi: 10.1080/09523367.2024.2380820. Full text in Research Archive Show summary

  The marathon in the Olympic Games in 1896 immediately inspired the sporting community both in Europe and in the United States. Some organizers sought to surpass the record set in Athens and awarded their marathon winners generously. In Norway, the main sports federation wanted to control the competition, and how it would be perceived. According to the Secretary of the Federation, the military Captain F.G. Seeberg, no participant should finish a long race in bad style, or even worse, dead. His organization managed, to some extent, to impose this partly aesthetic ideal on the many marathons during the following years. This restricted the striving for records, largely due to the shared ideology of amateurism among sportswriters and athletes. The story of marathons’ development in Norway and the rest of Scandinavia from 1896 to 1906 illuminates early cooperation and standardization in international sports, as well as national divergencies. More crucially, it details how the broader ideology of sports amateurism shaped a new long-distance running event due to its intensified attention to style.

• Skjeldal, Gudmund (2023). National Mourning: The First Norwegian Sports Boycott in 1905. International Journal of the History of Sport. ISSN 0952-3367. 39(12), p. 1371–1390. doi: 10.1080/09523367.2023.2168653. Full text in Research Archive Show summary

  One of the early sports boycotts in modern times occurred in 1905 as a reaction to the stalled negotiations concerning separate consulates for Norway, then in political union with the mightier country Sweden. The Committee for the representation of Norwegian athletes in the winter sporting contest Nordic Games in Stockholm, Sweden, decided to quit its work because of the sorrow which was said to be felt throughout Norway. To a considerable extent, the daily newspapers and weekly sports magazines defined the public opinion in this context. The editors, especially in the capital Kristiania (now Oslo), related the right to set up Norwegian consulates to the fundamental question of national sovereignty as well as to the democratic aspirations of the Norwegian people, thereby most probably inducing the Committee to terminate its work. Although the decision was a break from the paradigm of not mixing sport and politics, neither the Committee, nor the publications, nor most athletes voicing their opinions, presented the boycott as a kind of threat or direct political demonstration against Sweden. It became a question of morality and identity. The boycott in 1905 may be perceived as a demonstration of what mattered most – for the Norwegians themselves.

• Skjeldal, Gudmund (2023). «Ligesaa ren som den Sne»: Amatøren i tidleg norsk idrettshistorie. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. p. 130–138. Full text in Research Archive Show summary

  I daglegtalen har amatørmessig gått frå å vera eit heidersnamn til å bli ei heller nedsetjande nemning. Kva det vil seia å elska ein aktivitet er blitt mindre viktig enn å gjera noko med kvalitet. Grovt sagt handlar dette om profesjonaliseringsprosessane i vestlege samfunn. I samanheng av det ein i Norge gjerne kallar toppidretten, synest forholda faktisk å ha snudd seg heilt på hovudet: Der fråveret av pengeomsyn ein gong blei eit vilkår for god og amatørmessig utøving av langrenn eller maraton, verkar no, særleg i medieomtalen, store materielle inntekter å vera sjølve målet med sportstevlingane. Kven var no eigentleg amatøren i tidleg norsk idrettshistorie? Dette spørsmålet sette eg meg føre å svara på i den doktorgraden som eg forsvarte sommaren 20221. Oppgåva var idehistorisk vinkla: Kvar kom tankefiguren frå? Kva utvikling skjedde i amatørførestillingane i perioden frå 1860-åra til omkring 1910, særleg med tanke på vinteridrettane ski og skøyteløp? Og kva rolle spela eigentleg dei framveksande reglane om pengane i alt dette?

• Skjeldal, Gudmund (2021). Det frie Norges første utfærd. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. 33(2), p. 49–57. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Skjeldal, Gudmund (2026). Barnestjerner | Den underlege historia om born og idrett i Noreg. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202837457. 320 p. Full text in Research Archive Show summary

  Korleis ser idrettshistoria ut viss ein leitar etter borna? Korleis blir historia om born i Noreg viss ein bruker idretten som døropning inn? Då får ein auga på balanserande born som presterte stort i norske byar gjennom heile 1800-talet. Då oppdagar ein at leik ikkje kan forbindast berre med uskuldig moro. Og kanskje kjem ettertanken at barn ikkje berre har godt av rettar, men av å vera til nytte. Med boka Barnestjerner presenterer Gudmund Skjeldal – kjent for bøkene om Nordahl Grieg, Bergens Tidende og Wimbledon – ei historie ingen har fortalt før. Han skriv både med etterrettelegheita til faghistorikaren, og med ønsket essayisten har om å skapa refleksjon. Han spør seg om borna har godt å bli organisert i stadig tidlegare alder. Har leiken det? Barnestjerner- med undertittelen Den underlege historia om born og idrett i Noreg – er engasjerande historieforteljing som set samtida i skarpare lys.

• Skjeldal, Gudmund (2023). Sportsboken 2024. Vigmostad & Bjørke. ISBN 9788241961458. 224 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2022). Fred og krig: Festskrift til Matti Goksøyr. Norges idrettshøgskole. ISBN 9788250206076. 140 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2019). Taparskalle. Tekstar om idrett. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202619527. 144 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2017). Vestover. Bergens Tidende i 150 år. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202561857. 528 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2017). Wimbledon. Der graset er grønast. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202542177. 288 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2014). Nestbest. Ei personleg historie om gull, sølv, bronse. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202412272. 244 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2012). Diktaren i bombeflyet. Ein biografi om Nordahl Grieg. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202398354. 464 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2009). Feber. Historia om norsk olje og gass. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202288570. 348 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2007). Fallande snø. Den norske klimautfordringa. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252171808. 185 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2005). Den siste langrennaren. Ei historie om Kristen Skjeldal og snø. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252166606. 157 p. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (1995). På villspor. Takk og farvel til toppidretten. Aschehoug & Co. ISBN 9788203290558. 116 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Skjeldal, Gudmund (2026). The Inclusion and Exclusion of Children in Organized Sports in Norway, 1850–1900. doi: https:/cesh2026.sciencesconf.org/697299. Full text in Research Archive Show summary

  Children took part in organized sports in Norwegian cities as early as the 1850s, through newly established gymnastics associations. In the following decade, these gymnastics-, or rather German Turnen-societies, also organized competitions for children, particularly in ice-skating. Ski associations, too, arranged competitions for children aged approximately six to fourteen during this pioneering period. However, during the three last decades of the 19th century, children were increasingly excluded from civilian sports competitions, particularly in endurance-based activities. This shift was driven by doctors and military officers who advocated a new direction — or exclusion of children from sports altogether. Competitive sports thereafter became an activity primarily for young adults, and with a few exceptions, for men only. The role of children in organized civilian sports is an underexplored topic in Nordic sports history. Newspapers, yearbooks, and association histories provide insights into a tradition that was later challenged by medical and militarized discourses. It was argued that children should not exert themselves in endurance competitions, as it was neither healthy nor beneficial. Only in the 1960s did children and adolescents truly become part of civilian sports in Norway. Since then, the Norwegian Confederation of Sports has implemented numerous rules and regulations for children's sports, presenting itself as a progressive leader in promoting healthy and appropriate sports for children worldwide. The roots of these ideas can be traced back to the 19th century. Gudmund Skjeldal is an Associate Professor of Sports History at the Norwegian School of Sport Sciences. In his upcoming book, Children Stars: The Remarkable History of Children and Sports in Norway (Norwegian, Cappelen Damm, 2026) he explores how children were included in—and excluded from—the early development of organized sports in Norway

• Skjeldal, Gudmund (2026). Children and Sports in Norway, 1850-1900. Full text in Research Archive Show summary

  Children participated in organized sports in Norwegian cities as early as the 1850s, primarily through newly established Turnen-associations. These organizations also held competitions for children, particularly in ice skating in the next decade. Ski clubs followed suit, arranging competitions for children aged six to fourteen. However, from the 1870s onwards, children were increasingly excluded from organized sports competitions, especially endurance-based activities. Doctors and military officers argued that children should avoid physically demanding sports, as such activities were deemed neither healthy nor beneficial. Consequently, by the end of the 19th century, competitive sports had become predominantly an activity for young adults and, with few exceptions, primarily for men. The role of children in organized sports, as well as in various circus-performances, remains an underexplored area in Nordic sports history. Sources such as newspapers and yearbooks provide valuable insights into two traditions that were later challenged by medical and militarized discourses. The exclusion of children from competitive sports persisted until the 1960s, when children and adolescents were reintegrated into organized sports in Norway. Since then, the Norwegian Confederation of Sports has introduced extensive rules and regulations for children’s sports, positioning itself as a progressive leader in promoting healthy and age- appropriate sports activities for children worldwide. These ideas can be traced back to the 19th century.

• Skjeldal, Gudmund (2026). Startstreken | Klassekampen. Klassekampen. ISSN 0805-3839. Full text in Research Archive Show summary

  Fotografiet av femåringen Axel Paulsen ­demonstrerer ­monteringa av det moderne barnet.

• Skjeldal, Gudmund (2026). (+) Stoler du på at born finn på moro sjølv? Full text in Research Archive Show summary

  Ungar har godt av å vera til nytte – og ikkje berre leika og læra, og begeistra oss vaksne med sine store augo og sine rare spørsmål, skriv Gudmund Skjeldal.

• Skjeldal, Gudmund (2025). Dobbeltspel. Full text in Research Archive Show summary

  Dobbeltspel handlar om dei spente strengane – i sporten og mellom menneska Paul Dalby er ein talentfull, men påverkeleg ungdom frå Hamar som prøver å slå seg opp i den internasjonale tennistouren. Han blir trent av ein boksarlegende, Edgar Martens, som forlangar at han skal strenga racketen sin sjølv. Omkring desse to nordmennene står fiendar; dei prøver å fanga spelarane i sine nett. Paul veit ikkje anna råd enn å slå seg ut. «Han fekk ein vill idé. Han bytte ball, drog opp den kvite frå lomma. Ingen såg det med det same. Han kikka til den venstre sida si, sikta seg inn. Han var Ferrero igjen. Han var Novak Djokovic. Han var Molla Bjurstedt, med kanonslaga hennar. Han løyste som snarast grepet sitt om racketen og knytte fingrane igjen.» Gudmund Skjeldal har skrive ei mengd bøker om idrett. Dobbeltspel er hans første roman.

• Skjeldal, Gudmund (2025). The Coaching of Circus Children: Historical Perspectives and Philosophical Implications. Full text in Research Archive Show summary

  The Coaching of Circus Children: Historical Perspectives and Philosophical Implications Before the advent of modern competitive sports in Europe, circus performances were prevalent. Before children began to compete in ski jumping and speed skating in Norway, they showcased their skills through impressive tightrope walking and horseback riding. And before gymnastics clubs started organizing training sessions for children (in 1858), there were adult instructors for circus children. What training philosophy did they adhere to? How did the adults, often the parents, train the children to dance and balance so gracefully on steel wires? Did they use physical punishment and drilling, similar to how animals are often trained in circus contexts, or were they oriented towards "newer" and "freer" pedagogy in the tradition of philosophers John Locke and Jean-Jacques Rousseau? This presentation is based on an ongoing book project about the long history of children and sports in the Norwegian context over 200 years. An exciting and thought-provoking starting point is the story of the tightrope walker and circus child Carl August Paulson (born in 1812), whom his father August Paulson featured in many advertisements in Norwegian cities from 1822 to 1825. August Paulson was also a dance master. Through his advertisements, and more generally from the instructional books of dance teachers in Norway at that time, it is possible to reconstruct a nuanced picture of how coaching of children in circus contexts was conducted. For modern coaching of children in sports in 2025, there may not be anything to learn directly and literally from circus pedagogy of the 19th century. However, the perception of children at that time highlights our prejudices and assumptions in sharper relief. Is it truly feasible to categorize children by distinct age groups, as the provisions on children's sports and the competition classes in Norwegian sports do? Do we forget that children are not just children (with fundamental rights) but also individuals with their own developmental paths and widely varying motivations

• Skjeldal, Gudmund (2025). Traveling circus children. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2023). The ideal nordic skier by Andreas Bloch (1883). In Bolz, Daphné & Krüger, Michael (Ed.), A history of sport in Europe in 100 objects. Arete . ISSN 9783964231079. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2023). Studio 2: Skisporten og norsk identitet. [Radio]. NRK. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2022). «Skal ein boikotta Wimbledon eller russiske tennisspelarar?». Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2022). "Nettsjakk er ikkje godt for folk.". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2022). "Gløymer ungane dei sugande taklingane?". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2022). "Dead or alive: Marathon in Norway, 1896-1902". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2021). Soga om Elling Bækken og det første skirennet i Christiania (1866). Byminner. ISSN 0007-7631. 66(1), p. 16–23. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2021). "Den første norske idrettsboikotten". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2021). "Arbeidet med Norsk idrætsblad og kildetilfang". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2020). Død eller levande over mål. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2020). "Amatørskap i norsk idrettshistorie, 1881-1924". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2020). "Eit horehus og ein hall med snø". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2019). "Lost or won in translation: Amateur conceptions in the Norwegian sports public sphere, 1881-1924". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2019). "Verdien av nestbest". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2019). "Kunsten å gjera seg sjølv overflødig". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2019). "Kvitvasking i løypa". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2019). "Død eller levande over mål. Maraton på norsk". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2018). "På villspor, 23 år etterpå". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2018). "Dei limerickane som Jon Herwig Carlsen laga, var dei så bra?". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2018). "Vinter-OL i Sør-Korea, sa du? Dra heller til Holmenkollen". Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2014). Når meir blir mindre. Samtiden. ISSN 0036-3928. p. 174–180. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2013). Den disiplinerte amatør. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. 25, p. 83–87. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2011). Flyktande ungdom. Samtiden. ISSN 0036-3928. p. 92–101. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2009). Glattare enn olje. Samtiden. ISSN 0036-3928. p. 92–99. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2006). Ei behageleg avmakt: Om global oppvarming og lokal bekymring. Samtiden. ISSN 0036-3928. p. 76–89. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2000). Fred er ikkje det beste. Syn og Segn. ISSN 0039-7717. 106(4), p. 80–85. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2000). Myten om langrenn. Syn og Segn. ISSN 0039-7717. 106(1), p. 32–39. Full text in Research Archive
• Sogn, Hanne Elisabeth; Espedalen, Lars Erik; Merødningen, Kristian Magnetun; Skjeldal, Gudmund & Strandbu, Åse (2026). Barn og unge i sentrum. En kunnskapssammenstilling om rettigheter, utfordringer og muligheter i den organiserte barne- og ungdomsidretten. Norges idrettshøgskole. doi: https:/www.idrettsforbundet.no/contentassets/ff754128875f4106b19a863326019d4c/rapport-1_2026-kunnskapssammenstilling---barn-og-unge-i-sentrum.pdf. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (2022). «Kjærlighed», «Sportsgribbe» og «Cirkusartister»: Amatørførestillingar i norsk idrettsoffentlegheit 1866-1907. Norges idrettshøgskole. ISSN 9788250206045. Full text in Research Archive Show summary

  Seinhausten 1907 blei fire norske kjende skiløparar fråtekne amatørverdigheita si av Norsk idrætsblad. Dei hadde takka ja til å bli med i eit revynummer i Hippodromen i London, der dei skulle hoppa på ski, innandørs. Ei lang linje av åtvaring mot akrobatikk og sirkus i norsk idrettsoffentlegheit sidan 1860-åra nådde eit slags klimaks. I denne avhandlinga gjev eg ei idéhistorisk framstilling av kva amatørførestillingar som fanst i norsk idrettsoffentlegheit, og korleis dei utvikla seg, i åra 1866-1907. Antagonisten i norsk idrettsamatørisme var ikkje så mykje profesjonisten som nettopp sirkusartisten. Problemet med han, og prinsipielt sett ho, var ikkje primært at denne figuren tente pengar på framsyningane sine, men at han gjorde skihoppinga til noko latterleg og dumdristig, og framfor alt, at sirkus sikta på å gjera publikum til måpande, passive, tilskodarar. Grunntanken i norsk idrettsamatørisme, slik som eg har studert han særleg gjennom vinteridrettane ski og skøyter, var at folk, ungdom og vaksne, skulle ut og prøva seg. Konkurransane fekk verdien sin i inspirasjonen og standarden dei sette. Amatøromgrepet i pionerperioden 1866-1907 kan seiast å ha fleire dimensjonar; det er difor eg har kalla det amatørførestillingar. Den juridiske dimensjonen knytt til reglar, definisjonar og dommar, kom for alvor til Norge, og for så vidt Skandinavia, med tildragingane rundt skøyteløparen Axel Paulsen i 1888. Då sette han æra som han hadde vunne tidlegare, i spel. Den sosiale dimensjonen ved amatøromgrepet synte seg aller mest ved eit rostemne i Bergen i 1890. Foreningen til Ski-idrættens Fremme (Skiforeningen) i Kristiania hegna meir om den samlande og demokratiske funksjonen som Huseby- og Holmenkollrennet kunne seiast å ha fått. Men også redaktøren i Norsk idrætsblad, Sigvart Petersen, som var finansielt støtta av Skiforeningen, kunne røpa klassemessige blindfelt når han, inntil det famøse 1888, forsvarte amatørstatusen til Axel Paulsen. Den moralske armeringa i amatøromgrepet var særleg noko som dei to seinare redaktørane Ola Holen og Hagbarth Wergeland bygde inn. Eg har knytt særleg sistnemnde an til dygdetisk tenkning, slik som filosofen Alasdair MacIntyre har tolka denne tradisjonen. Med omforminga av programmet til Centralforeningen (til udbrædelse af idræt) i 1895 kom estetiske sider av amatørførestillingane godt mogleg til synes, men på ein ny måte. Norsk idrætsblad – som eg vil kalla ein berebjelke i den norske idrettsoffentlegheita – heldt fast i eit program om å vera upolitisk. Denne redaktørlinja blei broten radikalt i 1905. Då fall den æra som ein idrettsmann skulle trakta etter, saman med den æra som stod på spel for nasjonen, og dei politiske krava om sjølvstende og unionsoppløysing som dette nasjonsfellesskapet blei mynta ut i. Slik var ikkje (den aller første) idrettsboikotten av Nordiska Spelen i Stockholm vinteren 1905 nødvendigvis eit brot med amatørismen, men eit framhald og ei utvikling av han. Amatørførestillingane botna i ein danningstanke. Såleis er det ikkje alltid så lett å skilja det moralske draget frå den estetiske dimensjonen. Skiidrett og skøytesport skulle drivast med stil, heitte det. Eg oppfattar at begge idrettane delvis synte hopehavet sitt med, og noko av opphavet sitt i, kunsten. Til sist føreslår eg å betrakta amatørførestillingane som noko som definerte og skapte idrettsfeltet, rett og slett. Ved å bli flytta frå kunsten til idretten fekk amatøromgrepet fornya og utvida tyding. Slik kan førestillingane forståast som eit grunnomgrep i tradisjonen til Begriffsgeschichte: Amatøren var både ein figur som registrerte endringar og som endra historia sjølv. Idretten i Norge gjorde amatøren til sin figur. Og omvendt: Idrett var feltet der amatøren sigra.

• Skjeldal, Gudmund (2022). Kjærlighed», «Sportsgribbe» og «Cirkusartister»: Amatørførestillingar i norsk idretthistorie, 1866-1907. Norges idrettshøgskole. ISSN 9788250206045. Full text in Research Archive
• Skjeldal, Gudmund (1996). "På sporet av den tapte tida". Norges idrettsforbund. Full text in Research Archive

View all works in NVA