Vanlige spørsmål

Uten år

Har ikke dokumentet noe årstall for utgivelse? Bruk u.å. (= uten år).

• I teksten: (Forfatter, u.å.)
  Dette gjentok seg i alle vi sammenlignet (Gjertsen, u.å.).
• I litteraturlisten: Se reglene for de forskjellige typene kilder.

Flere kilder av samme forfatter(e) utgitt samme år

Noen ganger viser man til kilder hvor samme forfatter har flere utgivelser samme år. I litteraturlisten ordnes kildene alfabetisk etter tittel, og man bruker bokstaver (a, b, c osv.) rett etter årstallet. Bokstavene brukes når man viser til kildene i teksten, uavhengig av i hvilken rekkefølge man viser til kildene.

• I teksten: (Forfatter, årbokstav)
  Mange sa det var umulig (Syversen, 2012c), men tross alt var de fleste positive (Syversen, 2012a).
• I litteraturlisten: Sett bokstavene rett etter årstallet.

Flere kilder samtidig

Noen ganger viser man til flere kilder samtidig – kilder av ulike forfatter, samme forfatter(e) eller samme forfatter(e) samme år.

• I teksten: (Forfatter, år)
  Ulike forfattere: (Andresen, 1988; Bergh, 2004; Syversen, 1999)
  Samme forfatter(e): (Syversen, 1999, 2000, 2002)
  Samme forfatter(e) samme år: Syversen, 1999a, 1999c, 1999d)
• I litteraturlisten: Se reglene for de forskjellige typene kilder.

Muntlig kilde (intervju, brev, e-post, forelesning, samtale osv.)

Bruker du muntlige kilder, skal du bare nevne dem i teksten. Husk at du må ha tillatelse fra avsender for å bruke brev/e-post. 

• I teksten: (Informasjon om kilden)
  (Syversen, e-post, 3.juli, 2003)
• I litteraturlisten: skal ikke tas med

Sekundærkilde  

Sekundærkilde er en kilde som bygger på en annen kilde (originalkilde). Som en hovedregel skal du bare henvise til kilder du selv har lest, og ikke til sekundærkilder. Men noen ganger får du ikke tak i originalkilden, og må bruke en sekundærkilde. Da er regelen at originalkilden skal være med i teksten og i litteraturlisten er det kun sekundærkilden som oppgis.

• I teksten: Nygaards studie (sitert av Syversen, 2003) viser at…
• I litteraturlisten: Syversen, H. (2003). Hvordan få talentene videre. Oslo: Akademika.

Bruk av IBID

I APA skal IBID ikke brukes.
(IBID er en forkortelse for ibīdem, og betyr "på samme sted". IBID brukes for å vise til sist brukte kilde. Det kan kun brukes på samme side som sist brukte kilde, og det må ikke komme noen andre referanser innimellom.) 

Sitater

NB! Har du oversatt et sitat, er det ikke lenger direkte sitat. Fordi en oversettelse er en form for tolkning og omskriving, er det ikke lenger en ordrett gjengivelse og dermed et indirekte sitat - se eksempel under.

Kilden til sitatet skal oppgis både som en henvisning i teksten og som en referanse i litteraturlisten. Sitatet kan være direkte eller indirekte, og noen ganger kan det være fra en sekundærkilde.

• Direkte sitat (ordrett gjengivelse) i teksten
  Drømmer er "the royal road to the unconscious" (Freud, 1900, s. 45).
• Indirekte sitat (fri gjengivelse/omformulering) i teksten
  Freud (1900) hevdet at drømmetolkning avslører sannheten om vår underbevissthet (s. 45).
• Indirekte sitat (oversettelse) i teksten
  Freud (1900) hevdet at drømmer er en førsteklasses vei til underbevisstheten (s. 45).
• I litteraturlisten
  Freud, S. (1900). The interpretation of dreams. London: Hogharth Press.

Det direkte sitatet må skille seg tydelig ut fra den øvrige teksten. Det er vanlig å bruke anførselstegn eller innrykk, avhengig av lengden på sitatet. Sitater som er færre enn 40 ord skal integreres i teksten med anførselstegn. Hvis sitatet er lenger enn 40 ord, skal en bruke innrykk med blank linje før og etter sitatet. Da brukes ikke anførselstegn.

Ved direkte sitat (ordrett gjengivelse) skal du ikke gjøre endringer i originalteksten, men det er noen unntak:

• Feil i sitatet - legg til sic etter feilen: 
  ”Forebygging av skadene er ekstemt [sic] viktig for oss"
• Sitat i sitatet - sett enkelt anførselstegn foran og bak sitatet
  "Forsett betyr at lovbryteren med ’viten og vilje’ har foretatt en ulovlig handling”
• Utelatelser av ord - sett mellomrom...mellomrom der ordene er utelatt
  ”Fjellklatring er en ekstremsport … og bør forbys”
• Egne uthevelser - legg til [er tilføyet] etter sitatet
  ”Rituelle planleggingsdokumenter er en uting” [kursiv er tilføyet]
• Forklaringer - legg forklaringen i skarpe klammer
  ”Det [Kulturdepartementet] skulle aldri ha godkjent planene fra BK”

Når du siterer fra en sekundærkilde, skal både originalkilden og sekundærkilden være med i teksten, og i litteraturlisten er det kun sekundærkilden som oppgis. 

• Direkte sitat (ordrett gjengivelse) i teksten
  "Dæm drakk kaffi og hoia mens dæm gjekk på ski" (Idrætsliv, 1918, sitert av Goksøyr, 2000, s.81).
• I litteraturlisten
  Goksøyr, M. (2000). Idrettshistorie. Oslo: Gyldendal.  

Hvis sitatet er i en ebok eller webdokument uten sidetall, skal dokumentets forfatter etterfølges av en av disse:

• nummer på setningen hvis det finnes, eller du kan telle setninger fra begynnelsen av dokumentet
  Det hevdes at pensjonister også  “need to stockpile their emotional reserves” (Chamberlin, 2014, setning 1).
• en overskrift samt nummer på setningen innenfor overskrifts-avsnittet
  Videre sier han at "Jeg hadde ikke overlevd 2 uker uten kontakt med andre mennesker" (Hansen, 2015, Hvordan overleve, setning 5).
• en forkortet overskrift (eller de 3-4 første ordene i overskriften) i gåseøyne, hvis overskriften er for lang til å gjengis i sin helhet
  Det hele ble opplevd som "en spennende utfordring med et element av umulighet i seg" (Nilsen, 2007, "Et sosialt og spennende eksperiment"). 

I litteraturlisten gjengis kilden som ebok eller webdokument.

Tabeller, figurer og bilder

Mange bilder er beskyttet av opphavsrett, slik at du må søke om tillatelse for å bruke dem. Men du kan enkelt finne bilder som kan brukes fritt, f.eks. hos Free digital photos og Flickr.

Hvis du finner en tabell, figur eller bilde på internett hvor det er umulig å finne rettighetshaver, er det stor sannsynlighet for at det er lagt ut uten at det er klarert med rettighetshaver. Vi anbefaler da at du heller finner en annen tabell, figur eller  bilde, og unngår å bruke det med ukjent opphav.

For å bruke en tabell/figur/bilde eller utdrag, må man innhente tillatelse fra rettighetshaver og kreditere denne. Brevet hvor det gis tillatelse, skal legges ved oppgaven/det faglige arbeidet.

Hvis rettighetshaver har vært død i 70 år eller mer, trenger man ikke innhente tillatelse. Du skal allikevel oppgi navnet på den som har laget tabellen/figuren/bildet. Er det vanskelig å vite hvor lenge rettighetshaver har vært død, kan man kontakte forlaget.

Inneholder tabellen/figuren/bildet ”test items” må tillatelse også innhentes fra rettighetshaver for undersøkelsen.

Enhver reprodusert tabell/figur/bilde må følges av en fotnote på samme side. Fotnoten må kreditere originalforfatter og rettighetshaver. Kilden gjengis ikke i litteraturlisten.

Fotnoter

Fotnoter brukes til å gi tilleggsinformasjon som man ikke vil ha i den løpende teksten fordi informasjonen ikke hører hjemme i argumentasjonen som føres, men som det likevel er ønskelig å ha med.

Hvis informasjonen du har plassert i en fotnote virkelig er viktig, bør du overveie om den bør med i den løpende teksten. Hvis ikke, vurdér om den bør sløyfes.

Vi anbefaler å bruke fotnoter framfor sluttnoter fordi dette er mer leservennlig.

Fotnotene plasseres nederst på samme side som henvisningen i teksten. Bruk fortrinnsvis tall etter et enkeltord eller en setning som henvisning til fotnoten.

Litteraturlisten - hvordan skal den se ut?

• Dobbel linjeavstand mellom hver kilde. 
  For kilder som består av mer enn én linje, skal det brukes innrykk på andre og senere linjer i kilden. 
• Alfabetisk etter forfatter (tittel hvis det ikke er forfatter).
• Ved flere kilder av samme forfatter, skal de eldste komme først.
• Hvis kilden har institusjon, forening o.l. som forfatter eller bare tittel, skal du ignorere artikler som en, det, den, a, an, the når du setter rekkefølgen.

Eksempel på rekkefølge:
Bull, A. (2003). Hoppeslottets mysterier. Oslo: Universitetsforlaget. 

The history of medicine. (1992). London: Sage. 

Iversen, K. (2000). Lange skolisser og ulykker på friidrettsbanen. Oslo: Pax.

Det Norske travselskap. (2001). Silkesvarten og lotteri: Hvordan vinne den store premien i travløp. Oslo: Travhesten.

  Se litteraturlisten for APA-veiledningen for eksempel på korrekt layout og rekkefølge.

Skrive på engelsk

Opplysninger i teksthenvisningene og litteraturlista må oversettes til engelsk. Her er de vanligste oversettelsene:

• I teksthenvisningene
  - as cited in (sitert av)
  - personal communication (muntlige kilder)
  - e-mail (e-post)
• I teksthenvisningene og litteraturlisten
  - in press (under utgivelse eller trykking)
  - n.d. (u.å.(= uten årstall))
  - p. eller pp. (sidetall)
• I litteraturlisten
  - References (Litteraturliste)
  - Kapitler i bøker: "In:" (I:)
  - Webdokumenter: "Retrieved from" (Hentet fra)
  - Master's Thesis (Masteroppgave)
  - PhD Thesis (Doktorgradsavhandling)

Opplysninger om redaktør og utgave skal alltid stå på det språket referansen er på.

Når norske organisasjoner, foreninger e.l. er forfatter, kan navnet oversettes til det offisielle engelske navnet. Norges idrettshøgskole skrives Norwegian School of Sport Sciences.

I litteraturlisten skrives titlene i norskspråklige referanser på norsk, deretter skrives den engelske oversettelsen i skarpe klammer:

Sundgot-Borgen J. (2004). Spiseforstyrrelser i idretten [Eating disorders among athletes]. Tidsskrift for Den norske laegeforening, 124, 2126-2129.