Hvor mye blod har du egentlig i kroppen?

Inne på laboratoriet på NIH er studentene klare for å teste blodvolumet sitt. De kommer inn en etter en, og gjennomfører testen. På laboratoriet surrer lyder av maskiner, og travle forskere som kommer og går. Studentene har lab-dag.

Lærer tar blodprøve i fingeren på en student
Det blir tatt blodprøver av studentene når de skal teste blodvolum. Foto: Lina Rasmussen, NIH

— Vi tar ulike tester for å sjekke sammenhengen mellom oksygenopptak, blodvolum og muskelmasse. Vi har gjennomført en O2-test, altså målt mengde oksygen i blodet, og nå sjekker vi blodvolum. Det er gøy at vi har muligheten til å være i laboratoriet og teste oss på denne måten, sier Adrian Pettersen som studerer trening, helse og prestasjon på NIH.

Trenbart blodvolum

Blodvolum er den samlede mengden blod i kroppen. Det er avgjørende for oksygenopptaket vårt. Hele blodvolumet vårt sirkulerer gjennom hjertet. Blodvolum og hjertefunksjon henger tett sammen.

– Blodvolumet vårt kan økes gjennom trening, og særlig utholdenhetstrening gir god effekt på blodet. En måling av blodvolum kan også gi en indikasjon på risiko for hjerte- og karsykdom, sier Magne Lund Hansen, som er universitetslektor på Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH.

Utrente mennesker har lavere blodvolum enn de som er godt trent. Gjennomsnittlig har et menneske ca. fem liter blod i kroppen, mens en person som er godt trent kan ha opptil ni til ti liter. Det viser seg at blodvolumet reduseres jo eldre man blir, men denne nedgangen kan motvirkes med fysisk trening.  

– Jeg synes det er veldig lærerikt å være med i laboratoriet. Da man blir bedre kjent med ulike typer forskning som blir gjort, hvordan det blir gjennomført og selvfølgelig å jobbe frem nye forskningsresultater, sier Linn Skave som studerer trening, helse og prestasjon. – Man lærer mye ved å få vært med i praksis. 

Student puster inn i en Co-maskin
Studentene måler hvor mye karbonmoniksid (CO) de har i lungene.  Foto: Lina Rasmussen, NIH

  • Karbonmonoksid (CO) er en usynlig og luktfri gass som absorberes raskt i lungene.
  • CO er i praksis giftig fordi den binder seg til hemoglobinet som er ansvarlig for transport av oksygen til lungene.
  • Den blokkerer opptaket av oksygen, noe som kan være livstruende.
  • Gjennom årene har det vært en rekke dødsulykker, der folk har fått i seg CO, ofte i forbindelse med ulmebranner.

 

Varme hender 

Studentene måler også mengden hemoglobin i blodet (se faktaboks). Mengden hemoglobin måles ved å se på opptaket av karbonmonoksid (CO) i blodet. CO er noe helt annet enn CO2, karbondioksid (se faktaboks).  

Studentene som skal testes er tydelig mer nysgjerrige på fremgangsmåten og resultater enn en gjennomsnittspasient ville vært. Spørsmålene kommer jevnt. En pussighet i CO-testen er at de må ha varme hender. Derfor får de varmet hendene med en oppvarmet hanske før målingene. Det gjør at blodet strømmer friere frem i fingrene, og det blir lettere å få tatt en blodprøve.

Deretter måler man hvor mye CO man har i lungene: Studentene puster ut gjennom en CO-gassmåler, får så puste inn en liten mengde CO – og mengden av denne gassen som så bindes til hemoglobinet i blodet blir målt igjen. Målingene før og etter sammenliknes, og på den måten finner man ut hemoglobinets opptak av CO.

Dette er en del av blodvolum-målingen. Mengden CO tatt opp av hemoglobinet i blodet forteller hvor mye hemoglobin man har, som igjen henger sammen med blodvolumet. Man kan også se hvordan man har forbedret seg innen trening.  

— Man kan bruke resultatene herfra til for eksempel treningsplanlegging. Både for en selv og andre. Man får et innblikk i det fysiologiske som skjer i kroppen, noe jeg synes er veldig interessant, sier Hanne Jonhaugen, som også studerer trening, helse og prestasjon.  

Læreren tar blodprøve av fingeren til en student.
Når hendene er blitt varme kan blodprøven tas. Foto: Lina Rasmussen, NIH

 

— Det er gøy at studentene bruker samme type målinger og tester som toppidrettsutøverne gjør. Denne testen brukes mye i forbindelse med høydetrening, for å måle effekten av det. Dette er ekstra gøy nå etter et OL i høyden, med så mye oppmerksomhet rundt dette, sier Magne Lund-Hansen.