Nye utfordringer, refleksjoner og stort personlig utbytte.

Solveig Underbakke Lien og Lind Gustafsdottir har gjennomført IKU-studiet som idrettsfredskorpsere i Zambia. De forteller om et svært annerledes studieår, med nye typer utfordringer, nye refleksjoner og stort personlig utbytte.

Lind hadde sin praksis i en nystartet organisasjon som jobber med rehabilitering av prostituerte. Som idrettskoordinator gjennom IKU studiet og Idrettens Fredskorps, jobbet hun for å strukturere og organisere idrettstilbud for jenter og kvinner i organisasjonen. Norsk bistandsarbeid har utviklet seg bort fra materiell bistand og rettet seg mer mot styrking av nasjonenes idrettsfaglige kompetanse (”human resources”).
 
Lind holdt kurs for å lære kvinnene generelle egenskaper som for eksempel å stå foran en gruppe, men hun holdt også mer idrettsrelaterte trenerkurs. Formålet er at kvinnene i lokalbefolkningen selv skal kunne holde aktiviteten i gang, og slik bidra til kontinuitet i organisasjonen.

Fotball for jenter
Solveig var ikke tilknyttet en organisasjon, men fikk i stedet ansvar for en region i Zambia. Hun måtte selv vurdere og planlegge hvordan hun skulle bidra i lokalsamfunnet. Blant annet jobbet Solveig etter en lederskapsstige, hun startet et fotballag for jenter og til og med en egen fotballiga. Studentene forklarer at bistandsarbeidet i de andre landene i stor grad baseres på involvering i skolene, mens det foreløpig er vanskelig å få til et godt samarbeid med skolene i Zambia.
 
Mye glede i fotball. Foto: Caroline Dokken Wendelborg
 
Livet i en afrikansk familie
IKU-studentene integreres i en afrikansk familie. Det er en fantastisk måte å møte kulturen på, hevder Solveig og Lind. Levestandarden er lav, men til tross for store familier i små hus får studentene sitt eget rom. Dette er et av kravene som organisasjonen stiller til vertsfamiliene. Solveig og Lind understreker at man ikke blir plassert hos fattige familier. Vertsfamiliene har innlagt strøm og nok mat, men det er ikke alltid innlagt vann.
 
Det ser så enkelt ut, men jammen er det tungt. Foto: Caroline Dokken W
 
Eneste blekansikt i samfunnet
Man blir raskt akseptert som en del av familien og av lokalsamfunnet, men opplever likevel spesialbehandling. Solveig forteller at hun alltid fikk vaske hendene først og alltid fikk mat først.
Og som eneste hvite person i samfunnet blir man alltid iakttatt – både Solveig og Lind fikk en smakebit av kjendislivet.
 
Likevel ikke helt alene
Selv om man lever som eneste utlending i lokalbefolkningen, er andre fredskorpsere ikke langt unna. Hver tredje måned arrangeres samlinger for alle fredskorpserne i landet. Lind og Solveig ble tett knyttet til de elleve andre fredskorpserne i Zambia. Det er også mulig å kommunisere med familie og venner over internett, og noen får besøk av sine nærmeste i løpet av oppholdet.
 
Stort personlig utbytte
Lind og Solveig opplevde at de vokste mye på IKU-studieåret. De lærte om relasjoner mellom mennesker, sprengte personlige grenser, ble mer selvstendige, og fikk økt sin bevissthet rundt bistandsspørsmål.
 
Landsbykvinner. Foto: Caroline Dokken Wendelborg
 
Informasjonsarbeid ved hjemkomst
Som idrettsfredskorpser forplikter man seg til å drive informasjonsarbeid for NIF i etterkant av utenlandsoppholdet.
Man avgjør selv når og hvordan man vil gjennomføre dette. Eksempler på informasjonsarbeid er stands, fotoutstillinger og foredrag på høyskoler.