Enslige mindreårige jenters aktivitetstilbud ved norske asylmottak

Enslig mindreårige jenter
Temaet mitt omhandler aktivitetstilbudet som enslige mindreårige jenter ved norske asylmottak får. Jeg ønsker å sette fokus på jenter, og om tilbudet de får er i tråd med deres ønsker og om aktivitetene skjer på asylmottakets premisser, uten at det tas hensyn til tidligere forskningsfunn om minoritetsjenter som jo er en gruppe med utfordringer med tanke på deltagelse i organisert idrett. Til sist vil jeg også finne ut om jentene opplever å bli integrert i samfunnet gjennom idrettsaktivitetene.

Formål med masteroppgaven
Jeg ønsker å ta for meg denne problemstillingen fordi jeg mener det gir oss betydningsfull kunnskap dersom man skal kunne tilrettelegge gode aktivitetstilbud for beboerne ved asylmottak, spesielt rettet mot jenter. Kanskje et godt aktivitetstilbud ved mottaket også vil føre til videre deltagelse i idrettslag dersom asylsøkerne blir bosatt?

Idrett som et verktøy for inkludering og integrasjon
Temaet for masteren min er en slags videreføring av bacheloren min, men også av årsstudiet Idrett, kultur og utviklingssamarbeid (IKU) som jeg tok etter at bacheloren var ferdigskrevet.  

I bacheloren skrev jeg en case-studie om hvordan en håndballklubb arbeidet for å nå målene i den sentrale idrettspolitikken og håndballforbundets inkluderingsstrategi; rettet mot hvordan minoritetsjenter blir rekruttert til håndballklubben og hva rekrutteringsarbeidet eventuelt utfordrer klubbene med. Etter bacheloren gikk jeg IKU, hvor jeg var i praksis som surfeinstruktør i Sør-Afrika og fotballtrener på Galapagos, som et ledd i å jobbe med idrettsbistand rettet mot barn og unge. Der opplevde jeg at det ikke var likeverdige idrettstilbud for jenter og gutter, og at det var få kvinnelige trenere i idrettssammenheng. Jeg ble nok samtidig mer bevisst rundt det å bruke idrett som et verktøy for inkludering og integrasjon.

Ved oppstart av masterstudiet møtte jeg igjen veilederen min fra bacheloren, professor Fiona Dowling. Hun fortalte meg at hun var blitt invitert med på et større forskningsprosjekt som skulle evaluere et aktivitetssamarbeid mellom et idrettslag og et asylmottak, både i forhold til betydningen samarbeidet har for asylsøkerne, men også de lokale ungdommene. Dette inspirerte meg, og med min interesse for inkludering av jenter, kom jeg frem til at jeg ville skrive om aktivitetstilbudet som enslige mindreårige jenter ved norske asylmottak får, hvordan de opplever å delta i idrettsaktiviteter og om det er med på å integrere de i lokalsamfunnet.

Intervju på asylmottak
Jeg har reist langt av sted til asylmottak for å intervjue deltagere og arbeidet mye med tidligere litteratur og transkribering. Men jeg har også vært på forskjellige ”foredrag” om temaer som er relevante for min oppgave, blant annet et frokostmøte ved Institutt for samfunnsforskning. Videre er jeg jevnlig på kontoret til Fiona Dowling, for å gjøre opp status og få feedback på oppgaven. Dessuten har vi vært sammen på noen av intervjuene vi har gjort, da hun gjør lignende forskning som meg – bare i en mye større skala. 

På det tidspunktet da jeg startet med masteren skylte den store flyktningsbølgen inn over Norge. Vi oppdaget at det var lite forskning om hva konsekvensene av dette vil bli. I mitt arbeid med oppgaven er det derfor vel så viktig å følge med i tiden og nyhetsbildet, for å fange opp både politiske og samfunnsmessige beslutninger og debatter. 

Fremtidig jobb
Jeg kunne godt tenke meg å jobbe dette fagfeltet i fremtiden. Selv synes jeg at masteren min er høyaktuell i forhold til de oppgavene vi står overfor i dag med samfunnsansvar og inkludering. Dessuten er det vel aldri feil med en master for å stille sterkere på arbeidsmarkedet!