Bruker idrettsvitenskapelig kunnskap til å hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser

Det er et privilegium å få muligheten til å ta del i andre menneskers virkelighet, og hjelpe dem i en sårbar situasjon. Slik beskriver Mari Ourom jobben sin i ROS- rådgiving om spiseforstyrrelser.

Mari Ourom har tatt en bachelor i trening, helse og prestasjon, og en master i idrettsvitenskap, studieretning idrettsmedisin. Spiseforstyrrelsen innen idretten er en av hennes fanesaker. I senter for rådgivning om spiseforstyrrelser bruker hun kompetansen sin til å hjelpe andre samtidig som hun jobber for å gjøre organisasjonen synlig overfor politikere og andre interessentgrupper i samfunnet.

Møtet med ROS
- Gjennom et fagseminar om spiseforstyrrelser og fysisk aktivitet på Modum bad kom jeg i kontakt med ROS. Et av innleggene var en egenerfaringshistorie og beskrev hvordan det var å leve med en spiseforstyrrelse. Dette både rørte og inspirerte meg, og endte i at jeg meldte meg som frivillig i ROS, forteller hun ydmykt.

ROS er en landsdekkende interesseorganisasjon for mennesker berørt av spiseforstyrrelser og relatert problematikk. Etter avsluttende masterstudier innen idrettsvitenskap, med fordypning innen idrettsmedisin, fikk Mari nyss om at organisasjonen hadde planer om å utvide og åpne et nytt ROS-senter i Oslo. Hun valgte derfor å ha is i magen og vente på en stillingsutlysning. Seks måneder etter innlevert masteroppgave ble hun tilbudt jobb i ROS.
- Ettersom dette kun var en 20% stilling var jeg avhengig av en jobb ved siden av. Gjennom en god venninne fikk jeg jobb som idrettsfysiolog og ernæringsrådgiver ved Apexklinikken, en privat helseklinikk på Helsfyr i Oslo. Ettersom jeg nå har avansert til en fast lederstilling i ROS, har jeg sagt opp jobben i Apexklinikken.

Bygget opp senteret fra starten
Da Mari startet i ROS, avdeling Oslo, var det knapt en stol eller kontorpult i lokalet. Hun har fått muligheten til å bygge opp senteret helt fra starten.
- Jeg er stolt og glad over å se hvordan aktiviteten ved senteret øker og hvordan organisasjonen som helhet utvikler seg. Det som startet som frivillig arbeid og en 20% stilling har nå resultert i fire ansatte og nærmere 30 frivillige tilknyttet senteret. Det er givende å få lov til å skape sin egen hverdag, hvor arbeidsoppgavene blir til mens jeg går. Vi har et lite, men veldig godt arbeidsmiljø, og jeg heldig som har gode kolleger. Det at ROS er landsdekkende og har senter i Bergen, Stavanger og Trondheim, i tillegg til Oslo, innebærer at det blir en del reising, noe jeg liker godt, forteller hun entusiastisk.

På spørsmål om hva hun liker best med jobben svarer hun muligheten til å hjelpe brukerne.
- Det er viktig for meg å ha direkte kontakt med brukerne og deres pårørende eller berørte. Vi driver ikke behandling i ROS, men tilbyr støtte, råd og veiledning via telefon, chat og epost, eller i form av individuelle samtaler ved senteret. Ettersom masteroppgaven handlet om spiseforstyrrelser i idretten, har dette arbeidet liksom blitt min fanesak. Gjennom studiene fikk jeg et innblikk i hvordan hode og kropp fungerer sammen. Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser med et kroppslig uttrykk. Kroppen blir en måte å uttrykke sinnet på, og blir i stor grad anvendt for å regulere følelser. For å bli frisk fra en spiseforstyrrelse eller nærliggende problematikk, tror jeg det er avgjørende å koble kroppen på hodet, og se seg selv som et helt menneske.

Mari på stand for å synliggjøre ROS


Utfordrer seg selv hele tiden
Som senterleder blir Mari til stadighet stilt overfor nye utfordringer. I tillegg til hovedarbeidsoppgavene som er ulike administrative oppgaver knyttet til drift av senteret og personalansvar, sørger hun for at senteret til enhver tid er synlig for samarbeidspartnere og at tilbudet gjenspeiler behovet til brukerne. I tillegg jobber hun med utadrettet virksomhet i form av kurs og foredrag, spesielt rettet mot idretts- og treningsbransjen.
- Denne bransjen har på en måte blitt mitt hjertebarn inn i ROS, forteller hun. - Det å drive med organisasjonsarbeid byr på mange utfordringer og har ført meg langt utenfor komfortsonen ved flere anledninger. Jeg har blant annet vært gjest i God Morgen Norge to ganger, snakket foran politikere på rådhuset og i stortinget, gjestet podcaster og holdt utallige foredrag for både store og små forsamlinger. Dette hadde jeg aldri trodd da jeg startet på NIH!  Jo mer erfaring jeg får, desto tryggere blir jeg på meg selv og min egen kompetanse. Det er først når man kaster seg ut i arbeidslivet at man virkelig begynner å lære.

På spørsmål om hun har noen råd til dagens studenter, sier hun følgende; - Bruk studietiden til å knytte vennskap og kontakter og vær aktiv i det sosiale på skolen. Bruk hverandre, og ikke se på medstudenter som konkurrenter- gjør hverandre gode. Vær i tillegg kreativ og åpen når du skal ut i jobbmarkedet, og ha litt is i magen fremfor å hoppe på det første tilbudet som byr seg.