Treneren som skulle bli økonom

Tilfeldigheter førte Eirik Myhr Nossum til Norges idrettshøgskole. Hadde det ikke vært for arbeidskollegaen på Bull Ski & Kajakk hadde han mest sannsynlig endt opp som økonom eller lege.

Erik Myhr Nossum har en master i idrettsvitenskap, studieretning fysisk prestasjonsevne. Han stortrives i jobben som trener for herrelandslaget, en jobb han tok over i 2018. Foto: privat

Masteroppgave innen idrettsfysiologi
- Før jeg startet på NIH hadde jeg studert ulike fag på Blindern og på andre høgskoler, deriblant samfunnsøkonomi, men jeg hadde ikke helt funnet ut hvilken vei jeg ville gå, og hva jeg skulle bli når jeg ble stor, forteller Eirik. - På den tiden jobbet jeg deltid på Bull Ski & Kajakk. En kollega hadde søkt seg til NIH, så jeg slengte likegodt inn en søknad jeg og. På samme tidspunkt hadde jeg begynt å jobbe som assistent og alt-muligmann i teamet til Petter Northug. Jeg tenkte derfor at det kunne være relevant å studere idrett samtidig, forteller han.

Eirik trivdes godt på NIH, faktisk så godt at han ble der i fem år og fullførte en master i idrettsvitenskap med fordypning innen fysisk prestasjonsevne. Masteroppgave skrev han innenfor idrettsfysiologi.
- At det var trener jeg skulle ende opp som var på ingen måte sikkert da jeg studerte. Veien ble i stor grad til mens jeg gikk. Det var først etter endt utdannelse jeg kom inn på sporet av å bli trener. Den faglige grunnmuren jeg fikk på NIH har i stor grad hjulpet meg på veien dit jeg er i dag. Kritisk tenkning og nysgjerrighet, sammen med en dose fysiologisk forståelse, er noen av de elementene jeg trenger i min daglige jobb som hovedtrener og landslagstrener.


Studietiden

I dag er det 10 år siden han gikk ut dørene på NIH, men han har fortsatt god kontakt med tidligere medstudenter.
- Mange av mine beste venner har jeg fra tiden på NIH. Til og med min kone. Det sosiale aspektet ved å studere og møte nye mennesker er noe man har med seg hele livet. Det er nesten like viktig som den faglig kompetansen. Det er det sosiale aspektet jeg nyter best av nå i ettertid, sier han. - Jeg har studert ved mange ulike institusjoner og prøvd mange ulike fagretninger. Jeg ble verken lege eller samfunnsøkonom, men likevel så er det de små erfaringene jeg fikk gjennom studietiden som jeg har mest nytte av i hverdagen.

Eirik på jobb i VM i Seefeld hvor det ble flere norske medaljer og mange rørende øyeblikk. Foto: privat


Ansvarfull jobb

Eirik er i dag ansatt i Skiforbundet hvor han jobber som hovedtrener for herrer allround i langrenn. Stillingen innebærer mye reising og ansvar.
- Jobben går i stor grad ut på å tilrettelegge for at et knippe langrennutøvere skal prestere best mulig. Dette kan til tider være svært krevende. Det er derfor godt å kunne falle tilbake på kompetansen jeg har fra ulike fagfelt. Den spesifikke faglige fysiologiske biten er bare en liten brikke i det store puslespillet som heter "å prestere", sier han engasjert.

Arbeidsdagen er variert, men mye av dagen skjer ute i felten der treningen foregår. Fellesnevneren er mye reising i forbindelse med renn og samlinger.
- Det jeg liker best med jobben er nettopp at ingen dager er like. Hver dag møter jeg nye og til dels krevende utfordringer som jeg må løse, uten å ha særlig forhåndskunnskap. Jeg blir på den måten konstant utfordret på ting jeg kanskje ikke kan så godt, men som jeg må finne ut av. Det lærer jeg mye av. Det er likevel læring gjennom utøverne som utvikler meg mest og best. Samtidig utvikler jeg meg faglig ved å kunne lære bort til andre. Den symbiosen er utrolig utviklende, avslutter han