Brannkonstabelen som ble kroppsøvingslærer

Lin-Cecilie Andersen jobbet som ungdomsskole lærer før hun satset alle kortene på barndomsdrømmen og ble første kvinnelige brannkonstabel i Oslo. Etter fem år i brann- og redningsetaten ble savnet etter elevene for stort.

Lin-Cecilie Andersen er utdannet faglærer i kroppsøving og idrettsfag ved Norges idrettshøgskole. Hun har en stor forkjærlighet for friluftsliv i skolen og synes det er givende å jobbe med unge mennesker.

- Helt siden jeg var liten jente har idrett vært en del av hverdagen. I barne- og ungdomsårene drev jeg aktivt med alpint, seiling og friidrett. I tillegg tok jeg idrettsfag på videregående. Etter en omvisning på NIH ble jeg sikker hva gjaldt valg av studier. Jeg ville bli en NIH'er, forteller Lin-Cecilie ivrig. – Ettersom idrettsfaglærerne fra videregående var en stor inspirasjon for meg, ble det naturlig å studere til faglærer i kroppsøving, med fordypning i friluftsliv, fortsetter hun.

Etter studietiden fikk Lin-Cecilie jobb som kroppsøvingslærer på en ungdomsskole i Oslo. Her hadde hun tidligere vært i studiepraksis, samtidig som hun hadde vært ringevikar ved skolen.

Et yrke som gir mening
– Jeg trivdes som lærer, men var usikker på om dette var noe jeg ville gjøre hele livet. Jeg var bare 22 år da jeg startet å jobbe. Jeg bestemte meg derfor for å prøve noe helt annet en periode. Jeg ble brannkonstabel og redningsdykker i vann. Første kvinnelige brannkonstabel i Oslo. En barndomsdrøm gikk i oppfyllelse, forteller hun med stor iver. - Det var en spennende jobb på mange måter, men det ble mer og mer tydelig for meg at det var lærer jeg ville være. Jeg savnet å jobbe med "mine fag" og jeg savnet elevene.

Etter flere år som idrettsfaglærer ved Ulsrud vgs, jobber hun nå som avdelingsleder ved samme skole. Hun har i tillegg ansvar for alt det teoretiske og praktiske rundt faget friluftsliv. Faglige utfordringer har hun til stadighet blitt utfordret på. En periode hadde hun fagansvar for idrettsfag i tillegg til at hun var kontaktlærer for vg2 på idrettslinjen. Hun har også fungert som praksislærer ved Norges idrettshøgskole. Som leder har hun fått muligheten til å ta rekrutteringskurs i regi av utdanningsetaten. Hun deltar også jevnlig på diverse fagseminarer. Mulighetene for faglig utvikling i den offentlige skolen er mange. Hun avskriver derfor ikke muligheten for å ta en videreutdannelse innen ledelse på et senere tidspunkt, ettersom erfaringen som leder har gitt henne muligheter til å forme og påvirke skolen i den retning hun selv ønsker.

- Som avdelingsleder og fagansvarlig i friluftsliv er dagene hektiske, men aldri kjedelig.  Jeg setter stor pris på muligheten til å formidle friluftslivsaktiviteter til elevene. Det gir en enorm motivasjon å kunne se elevenes progresjon, utvikling, mestring og idrettsglede. Det at jeg, i min rolle, kan gjøre en forskjell for enkelte elever, føles meningsfullt. Jeg er vel så opptatt av selve mennesket, relasjoner og sosiale kontekster som oppstår, som det rent faglige. Relasjoner er en av de tingene jeg jobber mye med, både som lærer og leder. En forutsetning for at god læring skal finne sted er at elevene har et godt forhold til sin lærer og sine medelever, sier hun med tydelig stemme.

Aldri angret
Lin-Cecilie har aldri angret på at hun byttet ut brannuniformen med treningsklær.

- Det jeg liker aller best med jobben min er å kunne dra på tur sammen med elevene. Jeg elsker å være ute, være en del av naturen og å dele denne opplevelsen med andre, enten det er kanotur, fjelltur, telttur i marka, skiturer eller snøhuletur. Mange av elevene har liten eller ingen turerfaring fra før. De har sett lite av det Norge har å by på av natur. Opplevelsen av naturglede og mestring hos disse elevene er utrolig flott. Jeg er heldig som får ta del i det, sier hun stolt.

I dag ser hun tilbake på sine år ved Norges idrettshøgskole med glede, begeistring og stolthet. En stor del av hennes identitet og verdier ble formet i og rundt Sognsvann, hvor høgskolen har sine lokaler.

- Jeg vil si det så sterkt som at NIH har vært med på å forme meg og min vei i livet. Min interesse innen idrett og friluftsliv, ble tydeligere for meg som person under studietiden. Jeg fikk i tillegg en grunnmur av kompetanse som gjorde at jeg videre har klart å utvikle meg innen relevante fagområder. Når man starter opp som lærer, er det mye som er nytt. Det er samtidig mye man kun kan tilegne seg gjennom erfaring. Likevel har jeg hele tiden følt en trygghet ved den faglige kompetansen jeg fikk på NIH. Jeg oppdaget også viktigheten av gode forberedelser og relasjonsfokus for å lykkes i undervisningen og generelt i livet, avslutter hun.