Praksisplass i studietiden gav jobb i toppklubb

Tidligere student ved Norges idrettshøgskole (NIH), Øyvind Helle Meling, visste tidlig at han ville bli fotballtrener. At han skulle bli assistenttrener for A-laget til Stabæk hadde han ikke drømt om.

På NIH lærte jeg å tenke kritisk og tørre å utfordre det etablerte. I arbeidet med spillere og deres prestasjonsutvikling så møter jeg en del praktiske utfordringer som vi jobbet mye med i studieemnet idrettspsykologi. Det gir trygghet når jeg skal løse floker på laget, hjelpe spillere med å utvikle seg, eller hjelpe dem ut av blindspor.

100 timer praksisplass

- En av foreleserne på studieprogrammet anbefalte meg å søke praksisplass hos en toppklubb. Det var slik jeg havnet i Stabæk, og der har jeg blitt værende, forteller Øyvind stolt.

Praksisperioden gjorde det mulig å se hvordan en eliteklubb jobbet fra innsiden. - Jeg tilbrakte ganske mye mer enn de 100 timene som var tiltenkt den tre uker lange praksisperioden. I løpet av den første uken var jeg fast bestemt på at dette var en arbeidsgiver jeg ville bli værende hos. Strategien var derfor å arbeide så hardt jeg kunne slik at de så en verdi i meg, forteller Øyvind.

Og det gjorde de. Kort tid etter praksisoppholdet ble han tilbudt en deltidsstilling ved siden av studiene. Oppgaven var å analysere kampene og se etter forbedringspotensialer. Etter hvert ble stillingen utvidet til også å omfatte trenerjobb for klubbens akademi. I dag jobber han som assistenttrener og analyseansvarlig for Stabæk sitt A-lag.

- Det er svært givende å jobbe med unge fotballspillere som vil prestere og utvikle seg. Ettersom jeg jobber med toppfotball blir jeg raskt realitetsorientert da det er poengene som styrer om du er «inne eller ute». Det er både spennende og artig.

Jeg tilbringer mye tid på fotballbanen. Det er utrolig givende å jobbe med unge fotballspillere som vil prestere og utvikle seg. / Foto: Henning Lefsaker / Stabæk Fotball

 

Fellesskapet på banen

På spørsmål om hva han liker best med jobben svarer han fellesskapet på banen og det å jobbe sammen for å bli bedre. - Det handler om å snu hver stein for å bli litt bedre enn dagen i forkant. Det er en fantastisk følelse de gangene jeg får positive tilbakemeldinger på at jobben jeg gjør har hjulpet spillere med å komme seg gjennom tunge perioder, eller at de har opplevd stor grad av egenutvikling. Samtidig er det en deilig følelse å vinne fotballkamper sammen!

Arbeidshverdagen

Øyvind har en variert arbeidshverdag som starter med trenermøte kl 0800. Der har de blant annet samtaler med fysioterapeutene for å få oversikt over spillernes fysiske tilstand. Deretter gjennomgår de dagens treningsøkt før den presenteres for spillerne under frokostmøtet.
- En del av treningsforberedelsene handler også om å preppe spillerne. Jeg bruker derfor tid på individuelle videomøter før selve treningen starter klokken 1030, forklarer Øyvind.

Mye av treningen handler om å jobbe både individuelt og som lag. Øyvind følger ofte opp de yngste spillerne dersom det ikke er spesielle økter der de jobber spesifikt med lagtaktikk.

Etter 1.5 timer med trening pleier de å samles til en oppsummering sammen med trenerteamet.

- Der gjennomgår vi videoklipp fra dagens økt, presenterer tall og planlegger morgendagens treningsopplegg. Helt på slutten av dagen foretar jeg en analyse av treningen og motstandere før jeg forbereder morgensdagens videomøte. Det hender også at det blir noen forefallende administrative oppgaver som må gjøres før jeg tar kvelden.

Betydningen av nettverk

På spørsmål om hvordan han bruker NIH-utdannelsen i jobben som assistenttrener svarer han følgende; - På NIH lærte jeg å tenke kritisk og tørre å utfordre det etablerte. I arbeidet med spillere og deres prestasjonsutvikling så møter jeg en del praktiske utfordringer som vi jobbet mye med i studieemnet idrettspsykologi. Det gir trygghet når jeg skal løse floker på laget, hjelpe spillere med å utvikle seg, eller hjelpe dem ut av blindspor.

Øyvind er tydelig på at en svært viktig del av utdanningen ikke nødvendigvis er studieemnene, men det nettverket han opparbeidet seg i studietiden. – Kantina som samlingsplass og alle vennene jeg fikk under studietiden er gull verdt. Flere av dem prater jeg ukentlig med. Da går det som regel i fotballdiskusjoner og mimring tilbake til studietiden og alle de morsomme aktivitetene og turene vi var med på. Samtidig bruker jeg nettverket til å spørre om faglige råd.  

Drømte om å bli fotballtrener

Da han startet på NIH var han relativt bestemt på at formålet med å ta en bachelor i trenerrollen og idrettspsykolog var å bli fotballtrener. Det som imidlertid var vanskelig å få taket på var hvordan han skulle bli en god trener.

- Det å bli en god trener er en kombinasjon av idrettspsykologi og rolleforståelse. Den innsikten kan jeg takke en rekke fagansatte for, blant annet Kenneth Wilsgaard, Mathias Haugaasen og Einar Sigmundstad, Geir jordet, og Frank Abrahamsen. De gav meg nye perspektiver på det å se, hjelpe og coache utøvere.

Råd til potensielle studenter som skal velge utdanning

Øyvind er klar i sin tale når det gjelder råd potensielle studenter;

- Hvis du ønsker å jobbe med fotballtrener må du tørre å satse knallhardt. Du må samtidig forvente motgang og konkurranse. Det gjør imidlertid at du blir skjerpet og bedre!
NIH er en bra høgskole med mange muligheter og flotte folk, avslutter han.