Sa opp jobben – ble idrettsfrivillig

Camilla Grande sa opp jobben som naprapat for å følge drømmen om å jobbe som idrettsfrivillig i Afrika. Nå ønsker hun å utdanne seg til lærer, og samtidig fortsette sitt engasjement innen idretten.

- Etter to år i jobb som naprapat ønsket jeg å gjøre noe annet. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe som frivillig i Afrika, og da jeg leste om Idrettens Fredskorps og IKU-studiet ved Norges idrettshøgskole (NIH) var det midt i blinken for meg. Jeg har tidligere studert idrett ved Høgskolen i Hedmark og har lenge hatt et ønske om å studere ved NIH. Det passet derfor perfekt at jeg ble tatt ut som en av de frivillige i idrettens fredskorps, og at jeg fikk plass på IKU-studiet, forteller hun engasjert.

Jobben som kroppsøvingslærer i Malawi
Camilla er stasjonert i Malawi i Afrika. Hun jobber med ulike prosjekter knyttet til en SOS-skole og en offentlig barneskole med 5-7 trinn. I tillegg er hun tilknyttet et stort lokalt sykehus som har eget senter for gatebarn og egen skole for barn med ulike funksjonshemninger.

En stor del av jobben som idrettsfrivillig går ut på å spre og tilrettelegge for idrettsglede hos barn og ungdom


- Arbeidshverdagen er veldig variert. Jeg planlegger og gjennomfører alle gymtimene på de to skolene hvor jeg jobber. I tillegg har jeg aktivitetsdag en gang i uken på tre ulike sentre for gatebarn og to aktivitetsdager på skolen for funksjonshemmede barn. Totalt har jeg ansvar for barn mellom 4-18 år.

Kroppsøving er en viktig del av barnas skolehverdag


Camilla er ansatt i den lokale organisasjonen Malawi National Council of Sport. Her har hun en koordinator som hun samarbeider med om arbeidsoppgaver og aktiviteter. I organisasjonen fungerer hun også som en representant for Norges idrettsforbund (NIF). Det innebærer at hun deltar på ulike idrettsarrangement i Malawi samtidig som hun sprer kunnskap om NIF og den jobben hun gjør som idrettsfrivillig gjennom idrettens fredskorps.

- Fra IKU-studiet er vi 13 idrettsfrivillige som jobber med ulike prosjekter i forskjellige organisasjoner og land. Vi er totalt seks frivillige i Malawi, fordelt på tre ulike byer. Selv om vi er tilknyttet samme organisasjon her nede så jobber vi med ulike prosjekter. Det samme gjelder for de andre studentene. Noen jobber som kroppsøvingslærer mens andre jobber med håndball på landslagsnivå eller med selvhjelp, der de bruker idrett som et virkemiddel for å spre informasjon om for eksempel HIV.

Det sosiale livet
Camilla bor i en liten by nord i Malawi. Her bor hun sammen med vertsmoren, hushjelpen og tre hunder der den ene nettopp fikk valper.

- I huset har vi innlagt strøm og vann, men hver morgen våkner vi opp til tom vannkran. I starten av oppholdet var strømmen borte noen timer hver dag, men nå har det heldigvis stabilisert seg. De lokale sier endringene skyldes presidentvalget som er i mai. Men, jeg klager ikke. Jeg har komfyr og kjøleskap med fryser, og en sort fin hage. Jeg føler meg veldig privilegert.

Vertsfamilien bor i et hus med innlagt vann og strøm hvor Camilla har eget kjøleskap og komfyr.


På fritiden tilbringer hun mye tid sammen med venner hun har blitt kjent med under oppholdet.

- Jeg har fått venner fra store deler av verden. Vi er en gjeng med utvekslingsstudenter som tilbringer mye tid sammen. Vi drar ofte til Lake Malawi, der det er et godt miljø for studenter og andre frivillige. Jeg er også veldig heldig som har mange kollegaer fra Malawi som jeg kommer godt overens med, i tillegg til vertsfamilien og barna i nabolaget, fortsetter hun.

Opplevelse for livet
Tiden i Malawi har fått henne til å tenke og reflektere på en annen måte enn før.

- Denne utvekslingen har lært meg så mye. Personlig har lært meg å sette pris på ting på en helt annen måte enn før jeg dro til Malawi. Det å få komme så tett på en kultur som er helt annerledes fra den norske gjør noe med deg på godt og vondt. Du får testet tålmodigheten din og du får kjenne på det å ikke forstå språket eller å bli forstått. Samtidig opplever du en enorm hverdags- og idrettsglede og positivitet. Faglig sett har jeg blitt presset ut av komfortsonen en rekke ganger og jeg har måtte ta ting på sparket. Her nede har vi andre utfordringer enn hva vi har hjemme i Norge, og man lærer å gjøre det beste ut av enhver situasjonen. Det å være idrettsfrivillig og IKU-student er en flott erfaring og en minnerik opplevelse som må gripes mens man har mulighet. Jeg ønsker og håper at jeg kan bruke dette studiet videre i en lærerutdanning og i et videre engasjement i idretten, avslutter hun.