Selv om vi akkurat har fått en ny kvinnelig idrettspresident er Zaineb Al-Samarai fremdeles en sjelden vare i norsk idrett.
Over 80 prosent av presidentene og generalsekretærene i norsk idrett er fremdeles menn.
Hvorfor er det slik, og er det et problem for idretten?
Slutt å fikse på kvinnene
Hanne Elisabeth Sogn har forsket på akkurat dette og diskuterer løsningene sammen med ishockeypresident og stortingspolitiker for Høyre, Tage Pettersen i NIH-podden.
– Dette er utrolig komplisert, og det tar tid, og først av alt krever det at man har toppledere i de enkelte organisasjonsleddene som er villige til å gå inn i nettopp denne typen problemstillinger, sier Sogn og fortsetter:
– Det er det jeg er opptatt av: det er ikke noen enkle tiltak. Det å fikse på kvinner, eller gjøre tiltak for at det skal virke som at man gjør noe – det må man slutte med, for å si det veldig enkelt. Det å ta inn over seg kompleksiteten i hverdagen til mange av disse lederne tror jeg er helt avgjørende viktig, i tillegg til at lederne må være villige til å føre an her.
Både president og stortingspolitiker
Det var nettopp den ekstremt krevende, hektiske og uforutsigbare hverdagen til en toppleder i idretten Sogn pekte på som en av grunnene til at mannsdominansen har vokst fram.
I intervju med topplederne viste det seg at de fleste var avhengig av et bakkemannskap på hjemmebane for å kunne ha en sånn stilling eller verv.
Les mer om avhandlingen til Hanne Sogn
Det er nettopp en slik hverdag Tage Pettersen i ishockeyforbundet har. I tillegg til å være hockeypresident er han stortingsrepresesentant for Høyre.
– Skal du føle at du gjør en god jobb, så er du helt avhengig av en avlastning. Bakkemannskapet er ikke nødvendigvis bare på hjemmebane – man trenger også et bakkemannskap i organisasjonen, sier Pettersen som var en av topplederne Sogn intervjua i prosjektet.
Takker kona og generalsekretæren
Han takker både kona og generalsekretæren for avlastning.
– De hjelper meg å prioritere og med det praktiske når tiden ikke strekker til. Men, det er ingen tvil om at – uten en veldig fin kone som er innstilt på arbeidsdelingen vi har hatt i veldig mange år, så kunne jeg aldri vært politiker på det nivået jeg er, eller vært president i et særforbund, sier han og legger til:
– Jeg tror at mye handler om hvordan man kan legge til rette for at personer med familier kan ta på seg slike oppgaver og verv; det blir et viktigere og viktigere spørsmål fremover.
Langsiktig jobb
Pettersen er enig med NIH-forskeren at det bør gjøres grep for å gjøre noe med mannsdominansen. Han tror også det er stor vilje i idretten for å gjøre det, men at det vil ta tid.
– Utfordringen med en demokratisk organisasjon som idretten, er at lederne velges for 2 eller 4 år, og veldig mange ledere er opptatt av å sette seg noen mål de skal kunne forhåpentligvis kritere ut.
– Blant annet er det satt et mål av sittende president (opptaket gjort før presidentvalget) i NIF, at innen 2023 så skulle det være 40% kvinnelige ledere. Det er et fint mål å sette seg, men så lenge man ikke har verktøyene for å nå det, så blir det litt som Hanne er inne på: det er viktigere å sette målet enn å definere tiltakene som skal til for å komme dit.