Kan fysisk aktivitet gjøre ungdom flinkere på skolen? Og hva med trivselen?

Fysisk aktivitet virker positivt på skoleprestasjoner, trivsel og psykisk helse, i hvert fall for barn i barneskolen. Men hva med ungdom?

Elever som driver med ballsport i gymsal
Fysisk aktivitet kan forbedre skoleprestasjonene hos ungdom Foto: NIH

Gjester i denne episoden:

  • Ingeborg Barth Vedøy, tidligere stipendiat ved institutt for idrettsmedisinske fag på NIH. Forsvarte doktorgraden sin, «Fysisk aktivitet, psykisk helse og skoleprestasjoner hos ungdom» i desember 2021.
  • Runar B. Solberg. Tok nettopp sin doktorgrad om «Schools in Motion» på NIH. Er tilknyttet institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.

Begge har undersøkt effekten av fysisk aktivitet på fysisk og psykisk helse, læring og læringsmiljø blant barn i ungdomsskolen.

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom

Aktivitetsnivået reduseres betraktelig i ungdomsårene, og det starter allerede i tiårsalderen. Kun halvparten av Norges 15-åringer oppfyller anbefalingene om 60 minutters fysisk aktivitet hver dag.

– Det er et dilemma at aktivitetsnivået faktisk går ned i ungdomstiden, når vi vet om alle fordelene ved å være fysisk aktiv, sier Runar B. Solberg, stipendiat ved NIH. – Det påvirker også prestasjonene på skolen.

– Skoleprestasjoner har mye å si for mulighetene videre i livet. Fra utdanning, jobbmuligheter og levestandard til fysisk og psykisk helse. Derfor må elevene få de beste mulighetene til å lære og utvikle seg, for å nå sitt fulle potensial, sier Ingeborg Barth Vedøy, tidligere stipendiat ved NIH.

Sprikende resultater

Solberg og Vedøy har brukt ulike metoder i sine doktorgradsprosjekter. Derfor spriker også resultatene en del.

Solbergs testet virkningen av å gi ungdommene 120 minutter ekstra fysisk aktivitet i uken. Og resultatene var positive: Mer fysisk aktivitet gjorde dem bedre i både norsk og matte.

– All ekstra fysisk aktivitet har en effekt, men hvis du i tillegg øker den fysiske formen, får du enda bedre resultater, sier Solberg.

Solberg mener at årsakene ligger både i hjernen, det fysiske og sosiale. Økt aktivitet trigger mekanismer i hjernen som kan gi bedre konsentrasjon og læring.

– Fysiske avbrekk, at man får gjøre ting man liker og får arbeide med stoff på andre måter, bidrar trolig også til at læringen i stillesittende fag går lettere. Funnene indikerer at ungdommene lærer teori lettere hvis de er mer fysisk aktive, sier Solberg.

Norske 15-åringer er de minst aktive blant de unge som er undersøkt. Men om de plusser på med bare 10 minutter ekstra fysisk aktivitet daglig, så vil 25 prosent flere oppfylle myndighetenes anbefalinger om 60 minutter fysisk aktivitet hver dag.

Vedøy fant ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjon. Derimot fant hun en kobling til psykisk helse.

– Vi ser en viss kobling mellom fysisk aktivitet og positiv psykisk helse, spesielt blant jenter, sier Vedøy.

Felles enighet

Til tross for sprikende resultater er Vedøy og Solberg enige om at mer fysisk aktivitet gir flere fordeler enn negative utfallsmål.

– Selv om vi ikke tydelig kan se en positiv effekt på trening, ser vi heller ikke en negativ effekt. Det betyr at å prioritere mer tid til fysisk aktivitet i skolen ikke gir dårligere skoleresultater, sier Vedøy.

Fysisk aktivitet gir så mange andre positive effekter.

– Jeg mener man kan implementere mer aktivitet i skolen ved å se på totalpakken det kan gi: mer aktiv ungdom, trolig bedre skoleprestasjoner og bedre klassemiljø, avslutter Solberg.

Les mer: