Beredskapstroppen – hvorfor kommer ikke kvinner inn?

Ingen kvinner har noensinne kommet igjennom nåløyet i opptaket til beredskapstroppen. Likevel ønsker ikke lederne å senke opptakskravene, eller kvotere inn kvinner.

Beredskapstroppen trener på potensielle situasjoner
De færreste klarer opptakskravene til beredskapstroppen. Men blir kandidatene testet på relevante ferdigheter? Og er kravene for stenge? Foto: Beredskapstroppen

Gjester i denne episoden:

  • Espen Halvorsen, politioverbetjent ved beredskapstroppen. Politimann siden 1996, startet i beredskapstroppen i 1999. Jobber i dag med rekruttering, seleksjon og grunnutdanningen til beredskapstroppen.
  • Tora Husum Kristensen, masterstudent ved NIH
  • Gøran Paulsen, leder av beredskapstropp-prosjektet ved NIH


I 2021 tok politiet kontakt med NIH. De ønsket å sette i gang et prosjekt om kjønnsbalanse i spesialavdelingen i politiet. Prosjektet er rettet spesifikt inn mot opptakskravene til beredskapstroppen; blir kandidatene testet på relevante ferdigheter? Og er kravene for strenge?

  • Norges best trente politienhet
  • En spesialtrent innsatsstyrke mot terrorisme, gisselsituasjoner og annen alvorlig kriminalitet
  • Troppen ble etablert i 1975 og er underlagt Oslo politidistrikt
  • Styrken er i dag på ca 100 menn

Opptaksprøven – hva kreves?

Å komme igjennom nåløyet til beredskapstroppen er en lang prosess. Først og fremst må du ha utdanning fra politihøgskolen og ha fylt 25 år det året du søker. Videre må du sikkerhetsklareres som hemmelig og bestå medisinske tester.

–Det første opptaket går over én dag hvor vi måler den fysiske kapasiteten. Kandidatene blir også testet for ulike fobier og vi plukker ut dem som går videre til andregangsintervjuer, sier politioverbetjent ved beredskapstroppen, Espen Halvorsen.

De som presterer best på intervjuene går videre til seleksjonsukene.

–Disse ukene er svært fysisk og mentalt krevende! De få som klarer å gjennomføre får begynne på studiet, sier Halvorsen.

Den fysiske kapasiteten er kun en liten del av kvalitetene de ser etter. Det er totalpakken som teller.

–Mye av det vi ser etter i opptaks- og seleksjonsfasen er det som sitter mellom ørene. I tillegg til motivasjon for hva du går til, må du ha et oppriktig sterkt ønske om å jobbe hos oss.

Hvorfor klarer ikke kvinner kravene?

Tidligere ble det uttalt at beredskapstroppen kun er for menn og at det er en lite egnet jobb for kvinner. Søkertallene blant kvinner har derfor vært ekstremt lave.

–Med 50 menn og tre kvinner som søker, sier det seg selv at kvinnene lukes ut ganske fort, sier Tora Husum Kristensen, masterstudent ved NIH.

Under de fysiske testene brukes blant annet vekter. Vektene veier opp mot ¼ av kroppsvekten til en kvinne og er ikke justert etter kjønn og kroppsvekt. Kravene er like om du er en stor mann på 90 kg eller en kvinne på 60 kg. Dette gjelder for alle de fysiske testene, også løpetestene.

–Når det er fysiske minstekrav, sier det seg selv at menn vil prestere bedre rent fysiologisk og biologisk, sier Kristensen.

Gøran Paulsen, leder av beredskapstropp-prosjektet ved NIH, støtter denne påstanden.

–Det er primært kroppsstørrelse og muskelmasse som utgjør de store forskjellene mellom menn og kvinner. Selv om kvinner og menn responderer likt på trening, så har de et ulikt utgangspunkt. Når man tester med lik ekstern vekt, vil konkurransen bli urettferdig, sier Paulsen.

Kondisjonsmessig har også menn en fordel fordi de har litt flere røde blodceller enn kvinner.

–I denne enden av skalaen er det flere menn som er sterke og i god fysisk form enn kvinner. Derfor er det statistisk vanskeligere for kvinner å nå kravet i for eksempel overkroppskraft. Det er nok den største utfordringen, sier Paulsen.

Vurdering av dagens opptakskrav

NIH-prosjektet skal sammenligne kapasiteten til menn og kvinner. I tillegg skal prosjektet trekke konklusjoner rundt opptakskravene til beredskapstroppen.

Kristensen forteller at de har testet en gruppe aktive kvinner og en gruppe menn fra beredskapstroppen.

 –Vi startet med å la dem gjennomføre det faktiske opptaket på beredskapssenteret. Deretter testet vi dem på NIH:

Fysiologiske kapasitetstester:

  • VO2 Max på mølla
  • Wingate test på sykkel - sykle 30 sekunder der du holder så høy watt du klarer i 30 sekunder
  • Benkpress
  • Beinpress

Arbeidsspesifikke tester:

  • Klatre i en vaierstige på tid – noe troppen bruker i sitt arbeid
  • Evakueringstest - trekke en dukke gjennom en løype på tid

Foreløpige funn

Testene er nylig blitt gjennomført, så noen konklusjon foreligger ikke før til høsten 2022. Likevel kan Kristensen avsløre noen foreløpige funn.

–Et interessant funn er den ekstreme spredningen blant gutta i troppen. Noen er kjempesterke, mens andre er bedre på aerob kapasitet. Jevnt over er alle gjennomtrente, men ingen er supertrente. De har en imponerende mental styrke, pusher hverandre og konkurrerer seg imellom. Og de gir seg ikke!

Når det gjelder kvinnene som har blitt testet, har kun én klart alle opptakstestene.

–Standarden er høy. Det skal understrekes at kvinnene ikke har forberedt seg på disse testene. Med et halvt år/ett år opptrening, hadde nok flere klart det.

Blir det endringer i kravene?

–Ja, det kan godt hende at det blir justeringer fremover basert på hva konklusjonene fra NIH viser, sier Halvorsen.

Opptaket kommer til å forbli vanskelig. Også i fremtiden.

 –Arbeidsoppgaven vår må aldri glemmes. Hva samfunnet forventer av oss den dagen det virkelig smeller. Ekstreme situasjoner vi er nødt til å løse, forklarer Halvorsen.

Derfor er det vesentlig å være selektiv med hvem som velges.

–Uten å frata aktuelle søkere motivasjonen, er det viktig å poengtere hvem vi er der for, presiserer Halvorsen.

Beredskapstroppen jobber nå aktivt med å rekruttere flere kvinnelige søkere.

–Jo flere kvinner som søker, jo flere kvinner har mulighet til å komme inn, avslutter Halvorsen.