Langsomt friluftsliv

Naturen er verdens beste omgivelser for livskvalitet og folkehelse. Friluftsliv er mange kjent med, men hva er egentlig langsomt friluftsliv? Og hvorfor bør vi gjør mer av det i skolen og i egen hverdag?

Blomster i soloppgang
Langsomt friluftsliv handler om å være mer til stede og i ett med naturen Foto: Shutterstock

Langsomt friluftsliv handler om å være ute på naturens premisser. I et tempo som tillater sansning og oppmerksomt nærvær.  Målet er ikke å nå den høyeste fjelltopp, sette rekorder eller å ha det nyeste utstyret. Det handler tvert imot om å bedrive et bærekraftig og enkelt friluftsliv, hvor man søker å være mer til stede og i ett med naturen.

Gjest i denne episoden:

  • Kristian Abelsen, universitetslektor fra Institutt for lærerutdanning og friluftslivstudier på NIH. Han forsker og underviser om tematikken langsomt friluftsliv og har mer enn 10 års erfaring.

 

Nærvær, opplevelse og relasjon til naturen

Kristian Abelsen forklarer at langsomt friluftsliv handler om å sette naturnærvær, naturopplevelse og naturrelasjon i sentrum.  Det betyr at aktiviteten som utøves, og tidvis den sosiale dimensjonen, blir sekundær. Han forklarer langsomt friluftsliv som å sette naturen i forgrunnen. Der idretten har idealene raskere, høyere og sterkere, søker langsomt friluftsliv mot idealer som langsommere, mykere og dypere.  

—Det kan komme så mye i forgrunnen at naturen i ytterste konsekvens blir en kulisse, eller en bane for aktivitet. Hvis du for eksempel skal gå en tur rundt Sognsvann med en venn. Dere går den vanlige traseen rundt vannet. Turen er raskt unnagjort, og dere har hatt en givende samtale. Men spør jeg deg om du la merke til noe spesielt av naturomgivelsene, så må du kanskje tenke deg mer om.

Som pedagog prøver Abelsen å tilrettelegge slik at naturen kommer i forgrunnen.

—Det kan være jeg vil at du skal gå alene. Jeg vil oppfordre deg til å senke tempoet, fordi erfaringen er at vi blir mer oppmerksomme hvis vi går litt langsommere. Og jeg vil kanskje oppfordre deg til å ta en annen vei enn den brede tilrettelagte veien rundt Sognsvann. Oppsøk stier eller beveg deg utenfor i terrenget. 

Den pedagogiske modellen

Abelsen har jobbet mye med friluftsliv i skolen. Forskningen tilsier at det er krevende for lærere å innfri friluftslivsfaglige mål i skolen. Han har vært med på å utvikle en pedagogisk modell for langsomt friluftsliv.

—Modellen er fortsatt i prosess og er et bidrag for å gjøre det enklere for lærere og pedagoger å tilrettelegge for friluftsliv. Modellen bygger på teoretisk tenkning rundt modellbasert kroppsøving i skole, men kan være vel så egnet i andre (pedagogiske) sammenhenger.

Den pedagogiske modellen for langsomt friluftsliv har fem kriterier:

  • Aktiviteten som skal utføres, i omgivelser med naturkvaliteter, må ikke ta for lang tid.
  • Skape rom for at elever kan finne kreative og individuelle løsninger.
  • Utvikle språk: hvordan sette ord på naturopplevelse og naturnærvær?
  • Individuell sanse- og dveletid. Gi rom for at elever er alene.
  • Tid til ettertanke og mulighet for å reflektere sammen og dele erfaringer.

Hvorfor langsomt friluftsliv?

Abelsen har erfart at langsomt friluftsliv gir sterke og positive opplevelser hos både barn og voksne.  

—Vi lever i en tid hvor det å ha relasjon og kontakt med naturen er viktigere enn noen gang. Naturmangfoldet lider, og klimakrisen gjør at naturen slik vi kjenner den er utsatt. Et friluftsliv som sentrerer rundt rikdommen i det lille og spesifikke gjør noe med vår relasjon til naturen. Kanskje bidrar det til at folk får et økt engasjement for naturen? Friluftsliv trenger ikke være komplisert, verken med tanke på reise eller utstyr. Det er definitivt i takt med tiden å styrke denne måten å ta i bruk naturen på.

Tips for å prøve ut langsomt friluftsliv

  • Dra på tur alene. Husk, det trenger ikke å være så heftig.
  • Utforsk hvilket tempo du liker å gå i, og hvor du liker å gå.
  • Oppsøk stier eller beveg deg i terrenget, utenfor de merkede løyper.
  • Tilegn deg litt Hvor finner jeg blåskjell i strandsonen, hvor trives traktkantarellen eller hvilken lyd lager svartspetten. Dette vil være en innfallsvinkel hvor en gradvis sanser skogen og naturen for mer enn trær, mangfoldet av lyder – nyansene trer fram og opphold og ferdsel i natur berikes og blir betydningsfult..  
  • Mindset: Legg bort alt annet, og fokuser på hvor du er nå. Da blir du mer oppmerksom på omgivelsene. Oppsøk utsynet, men også “skogens ro” og “elva som lever”. Lettere sagt enn gjort, men det hjelper å rusle, padle eller gå på ski i et tempo som tillater sansning, da vil naturen tre fram, og kanskje bli en medvandrer.
  • Mobildisiplin: mobilen kan være et forstyrrende element om den er fremme hele tiden. Så øv deg på å bruke den kun ved reelle behov.