- FN har 17 bærekraftmål og 169 delmål som en felles arbeidsplan for hele verden.
- De skal bekjempe fattigdom og ulikhet og bremse klimaendringene. Kombinasjonen av disse tre avgjør om noe er bærekraftig.
- I idretten er god folkehelse en av de viktigste bærebjelkene.
- Dette er et utdrag av episode 52 av NIH-podden Bærekraftig idrett.
- Gjester er idretts- og samfunnsforsker Morten Renslo Sandvik og førsteamanuensis Chris Horbel fra NIH.
Utgangspunktet: Klimaendringene er en av våre største utfordringer; de påvirker alle, også idretten. Og idretten setter sine miljøavtrykk.
Klimaendringene påvirker kanskje særlig vinteridrettene, de må ha et pålitelig kjølig klima.
Derfor er det i idrettens beste interesse å være en del av løsningen.
Bærekraft?
Begrepet brukes ulikt. Næringsliv og politikere snakker ut fra FNs bærekraftsmål, men også om mulighetene for å skape utvikling og materiell vekst.
– Som forskere må vi være mer presise og tydelige på hva vi legger i begrepet. Da blir definisjonen gjerne smalere, sier Morten Renslo Sandvik. –Jeg snakker helst om økologisk bærekraft, om å forvalte naturressurser på en måte naturen og økosystemene tåler.
Idrettens organisasjoner jobber med dette: Idrettsforbundet med langsiktige strategier og enkeltklubber med enkelttiltak.
– Flere idrettsklubber, -lag og -kretser er klar over problemene. Golfklubber er oppmerksomme på arealbruk, motorsportklubber på problemene deres aktiviteter medfører, sier Morten Renslo Sandvik.
En del klubber og idretter har så satt i gang egne tiltak. Dykkerklubber driver søppelplukking på havbunnen, og det er lenge siden vi hørte om plogging første gang: jogging med søppelplukking.
– Det fine her er at utøverne kombinerer aktiviteten de uansett driver med, med en innsats for miljøet.
Alle nivåer viktige
I tillegg kommer tiltak på forbundsnivå, som Skiforbundets fokus på fluor. Idretten jobber med dette på alle nivå, og selv om ikke alt er i mål, er det mye positivt på gang, mener de to.
– Bærekraft går også ut over selve idretten, mener Chris Horbel. For idretten kan ikke bare bli mer bærekraftig selv, den kan også inspirere andre.
– Klubbene selv gjør veldig mye riktig allerede, for eksempel med bruktmesser for utstyr, og fokus på forbruk av vann og energi og riktig håndtering av avfall er også utbredt. Men andre grep går både opp- og nedover, så å si.
Hun sier den enkelte for eksempel kan gjøre mye for å begrense transport med samkjøring. Men riktig organiseringen – på høyere nivå – er vel så viktig. – Turneringer og konkurranser kan samles slik at det krever mindre transport.
– Finn partnere
De to mener idrettslagene også bør tenke utover seg selv. At de kan bruke ressursene utenfor selve idretten bedre, siden lagene jo gjerne har små ressurser selv.
– De kan skaffe seg partnere for å sette i gang tiltak: Sponsorer for utstyr, partnere som bidrar med mat til arrangementer, eller som kan hjelpe med transport og logistikk. Her er det mye å hente.
PS
NIH lanserte nylig et nytt studieemne: «idrett og bærekraft»
Studiet er heldigitalt, modulbasert og åpent for alle med generell studiekompetanse – eller realkompetanse. Det favner alt fra historiske forhold og FNs bærekraftsmål til hva de innebærer og hvordan bærekraft kan brukes praktisk ute i idretten.
I første runde har ansatte og tillitsvalgte i idretten fylt opp de fleste plassene.
- LES mer om studiet: Idrett og bærekraft
- HØR NIH-podden om Bærekraftig idrett