Jakter metode for å avsløre hodeskader i fotball

Fotball er risikosport. En ny studie kan gjøre det mulig å avsløre hodeskader straks, allerede ute på sidelinja på fotballbanen.

To fotballspillere hopper for å heade ballen, fotballtribune i bakgrunnen
Nikking skadelig? Gjentatte hodestøt, særlig kraftige hjernerystelser, kan potensielt øke risikoen for demenssykdommer. Forskere jobber med en metode for å påvise raskt hva slags skade et støt eventuelt har gitt. Atlanta-Manchester United i Bergamo november 2021. Foto: Shutterstock

Du har sett det utallige ganger: En fotballspiller hopper til værs og nikker ballen elegant videre. Men: Slik nikking eller heading innebærer en smell mot hodet, en type smell som får stadig mer oppmerksomhet. En rekke fotballveteraner har meldt om langvarige plager som følge av hodeskader. Skader som kan komme fra gjentatte hjernerystelser, men potensielt også fra nikking.

ALT: Portrett Stian Bahr Sandmo
Stian Bahr Sandmo har forsket på hodeskader i fotball over en årrekke. Han er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved NIH og jobber til daglig som lege ved Oslo Universitetssykehus. / Foto: Amalie Huth Hovland, UiO

Vil avsløre hodeskader på sidelinja

At hjernen påvirkes er det lite tvil om, men hvor farlig er egentlig hver heading? Og hver hjernerystelse?

Og: Hvordan kan man avsløre eventuelle skader på hjernen?

– Drømmen er å finne en metode som kan avsløre hodeskader straks, på stedet. Kanskje det kan gjøres med noe så enkelt som en blod- eller spyttprøve, sier Stian Bahr Sandmo.

Stian Bahr Sandmo har forsket på hodeskader ved Senter for idrettsskadeforskning ved NIH i flere år og avla doktorgraden sin på nettopp dette i 2020. Han spesialiserer seg nå som lege ved Oslo Universitetssykehus (OUS) på Ullevål.

Alvorlige skader

I doktorgraden forsøkte han å slå fast hvor skadelig nikking og hjernerystelser faktisk er. Det viste seg vanskeligere enn man skulle tro, selv om det er godt kjent at ett tilstrekkelig sterkt støt mot hodet kan forstyrre og eventuelt skade hjernen og dens funksjonsevne. I tillegg kan lettere, gjentatte slag mot hodet være skadelig. Dette fordi skadevirkningene hoper seg opp. Med andre ord: Jo flere og hardere slag man får over tid, jo større blir skadene.

De som utvikler slike skader, som både nikking og hjernerystelser potensielt bidrar til, forteller typisk om langvarig hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsvansker. Slike skader kobles også mot demenssykdommer som Alzheimer, Parkinson og CTE.

Fotballspiller liggende på gresset med smertegrimase og hånd mot hodet
Real Madrids Sergio Ramos vrir seg i smerte etter et kraftig støt mot hodet. Fra Champion League-finalen mot Liverpool i mai 2018. Foto: Shutterstock

 

  • Støt mot hodet kan skade hjernen. Selv gjentatte mindre støt kan hope seg opp og forårsake skader.
  • Flere og/eller harde støt mot hodet kan øke risikoen for å utvikle demenssykdommer eller andre såkalte nevrodegenerative lidelser som Alzheimer og Parkinson.
  • En studie fra 2019 antyder økt risiko for slike sykdommer også hos tidligere profesjonelle fotballspillere, men det er fortsatt uklart om nikking, hjernerystelser (ved fall, taklinger e.l.) eller en kombinasjon er årsaken.
  • Dermed er det fortsatt usikkert om nikking i seg selv er skadelig.

Helt ned på molekylnivå

Nøkkelen til den nye metoden for å avdekke hodeskader, den Sandmo drømmer om, ligger i komplisert biokjemi. I en ny studie, som nettopp er publisert i tidsskriftet Brain Injury, har Sandmo og kollegene funnet biokjemiske endringer i hjernen i etterkant av både nikking og hjernerystelser.

– Noe av det interessante med studien er at vi faktisk kan måle hvordan nikking ser ut til å påvirke hjernen på en spesifikk måte som skiller seg fra hjernerystelser – hvor det er større akselerasjonskrefter i sving, sier Stian Bahr Sandmo.

Men det krever nok litt forklaring.

MikroRNA er er en type signalmolekyler vi har rundt omkring i kroppen. De er med å styre kommunikasjonen mellom cellene i kroppen, også mellom hjerneceller. – De regulerer hvordan gener «uttrykkes» og er slik med på å styre aktiviteten i cellene, så de er viktige, forklarer Stian Bahr Sandmo. – Og det vi ser er at mikroRNA-nivåene i blodet er ulike etter henholdsvis nikking og hjernerystelser.

Kan fortelle alvoret

I studien undersøkte forskerne mikroRNA-nivåene i blodprøver fra en stor gruppe profesjonelle, norske fotballspillere. Og endringer i mengden av noen spesifikke typer mikroRNAer i blodet tydet på endringer i hjernen, forårsaket av nikking og hjernerystelser.

Tippeliga-spillerne ble observert gjennom to sesonger og undersøkt hvis de pådro seg en hodeskade. De ble også testet etter en trening med gjentatte nikkeøvelser – og etter en høyintensiv trening uten hodekontakt. Det siste var viktig for å sjekke om nivåendringene bare kunne skyldes treningen.

Men: Mens flere mikroRNAer endret seg på forskjellig vis etter nikking og hodeskader, var det ingen endring i de samme mikroRNAene hos de som lot være å nikke.

– På den måten kan mengden av enkelte mikroRNAer fortelle oss noe om typen og alvorlighetsgraden av en hodeskade, oppsummerer Sandmo.

Fotballspiller liggende på gresset får førstehjelp med ispose mot hodet
En spiller får førstehjelp etter et kraftig støt mot hodet. Fra kampen Sisaket-Totenham i september 2015. Foto: Shutterstock

 

Spille videre eller ikke?

Og i fremtiden tror han altså at en enkel test på spillere – for eksempel etter et tøft slag mot hodet ute på fotballbanen – kan fortelle om spilleren bør få spille videre eller ikke.

Og det kan virkelig bli enkelt. I studien målte de mikroRNA i blodprøver, men siden molekylene finnes overalt i kroppen, kan man i prinsippet også bruke spytt.

– Men å få det til, ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden. Måleteknikkene må forfines og testresultatene dobbeltsjekkes i nye studier. Med andre ord: Det gjenstår mye arbeid.

Prøver allerede å beskytte spillerne

Imens øker altså oppmerksomheten rundt de mulige skadevirkningene ved nikking og hjernerystelser i fotball. En skotsk studie bidro til dette; den viste en kobling mellom profesjonell fotball og økt risiko for utvikling av demens.

– Temaet blir stadig mer debattert i fotballverdenen, på alle nivåer.

Sent i 2019 kom det engelske fotballforbundet med nye regler for nikking i barne- og ungdomsfotballen. Og senest nå i februar ble det innført nye regler om såkalte «concussion substitutes», der man fikk et ekstra spillerbytte ved mistanke om hodeskader.

– Med standardregelen med maksimalt tre bytter i løpet av en kamp, er det ellers en fare for at skadde spillere har blitt «tvunget» til å spille videre. Så, ja, det blir tatt på alvor.