Drillo 80 - Alt for Norge!

I dag runder Drillo 80. Egil Olsens historie på NIH startet sammen med skolen, men hva var egentlig så spesielt med den nå aldrende fotballprofessoren?

Portrett Egil Olsen
Egil Drillo Olsen. Foto: Jarle Vines, Wikimedia commons
  • NIH-podden vier hele dagens episode til dagens gratulant.

For å ta NIH-historien først: Egil «Drillo» Olsen startet på det første kullet på NIH, i 1968. Han var en av de første som tok hovedfag i idrett her. På 80-tallet ble han valgt inn som «faglig leder» for ansatte og studenter på, medf omtrent samme faglige ansvar som en rektor har i dag.

Drillos liv som fotballprofessor og landslagssjef er godt kjent, historien er klar for kinolerretet. «Alt for Norge» har premiere i dag. Men, igjen, hva var egentlig så spesielt med Drillo?

  • Gjester i studio på 80-årsdagen er filmregissørene Jo Vemund Svendsen og Daniel Høglund. De har gjenskapt reisen Drillo tok det norske folk med på – fra Norge som B-nasjon i fotball til Kjetil Rekdals legendariske straffespark mot Brasil.

Olsens ukonvensjonelle klesstil og holdninger gjorde ham til et yndet tema i britisk presse. Han var allerede kjent som «The Mad Professor» i de britiske tabloidene, og presset ble ikke noe mindre da han overtok «The Crazy Gang".

Wikipedia

Gråt med Drillo

– Jeg var 12 år da Norge slo Brasil i 1998. Det er mitt sterkeste barndomsminne, forteller Daniel Høglund. – Det var første gangen jeg gråt til en fotballkamp.

Med det forteller han også hvorfor han ville lage filmen. Gjennom mange år i radio og tv har han fulgt Drillos karriere tett. Han er stolt over at han var der også den regnværsdagen i Düsseldorf da vi slo Tyskland, i hans comeback.

Regissørkollega Jo Vemund var bare 10 år i -98. Nå har han endevendt kjellere og loft etter bilder og film. Arkiv-fetisjist kaller han seg.

– Med så mye arkivfilm blir dette et speil inn i folks minner, sier han. – Vi vil nok vekke mange minner og følelser fra folks egne liv.

Skapte unik historie

Men det var Drillo, da. NIHs idrettshistoriker Matti Goksøyr har omtalt Drillo som en trendsetter innen fotball, en mann som bygde en egen spillestil og strategier på vitenskap. På kunnskap.

Marxisten Olsen, oppvokst i en kommunist-familie i Fredrikstad, i sin tid en lovende spiller selv, med en overmenneskelig hukommelse og en analytisk tilnærming til det meste.»

Dagbladet

– Det er en ganske unik historie. Det handler jo egentlig om en professor som sitter på NIH og forsker på fotball, og som mot alle odds blir norsk landslagssjef. Ingen har troen, og så gjør han det til noe stort som engasjerer hele landet, sier Daniel Høglund.

Han mener det hele er en «underdog-historie» som vil finne klangbunn hos veldig mange, også hos dem som ikke er så interessert i fotball.

Drillo bak mikrofon på pressekonferanse
Egil Olsen etter en av «nedturene»: Drillo møter pressen etter at Norge tapte 0-1 mot England på Ullevål i mai 2012. Foto John Christian Fjellestad, Wikimedia commons

 

Nerd for folket

Men filmen starter med en annen typisk historie om Drillo, i et NRK-studio etter OL i Calgary i 1988. Der radbrekker Drillo all norsk idrett:

«Dere er kunnskapsløse! Dere bare synser rundt, og ingenting er forankret i kunnskap!»

Drillo gjorde det motsatte. Fagmannen bak var der hele tiden.

Temposvakt. Forsiktig. Ikke veldig imponerende!

Drillo

– Han jobbet systematisk og hadde grunnlag for alt, oppsummerer Jo Vemund Svendsen. – I tillegg var han en veldig god pedagog og klarte å oversette alt til et språk som alle kunne relatere seg til. At dette gjorde fotballen til noe «litt for alle» er egentlig et paradoks – at «nerden» klarte å transformere noe teoretisk til noe folkelig.

Portrett Egil Olsen og Albin Tenga
Drillo var fotball-fagmann på NIH. Her fra disputasen til Albin Tenga i 2010. Foto: Karen Christensen, NIH

 

Styrker og svakheter

Daniel Høglund mener Goksøyr har rett i poenget om trendsetteren. – Spillestilen han introduserte blir fortsatt brukt i dag, sier han. Før de legger ut om styrker og svakheter, å bruke det man har til det beste, om lag som en helhet, ikke bare individer. Og hvordan «Drillo-stilen» også ble et problem for norsk fotball.

Drillo og Kine står i foajeen på NIH
Egil Drillo Olsen og datteren Kine på NIH. Foto: Karen Christensen, NIH

Mange husker også «Flo-pasningen».

– Den var ingen forberedt på. Men for Flo handlet det like mye om at han altså var over to meter høy – han hadde hoppet høyde som ung – og som Drillo selv sier: «Han løper jo saktere enn tanta mi.» Man måtte bruke styrkene hans for alt det var verdt, sier Høglund.

De to regissørene bak «Alt for Norge» mener dagens landslagssjef, Ståle Solbakken – for øvrig tidligere Drillo-spiller – står for mye av det samme som Drillo gjorde.

For, både for Drillo selv om filmen «Alt for Norge» handler mye om historie, at hverken hendelser og utvikling skjer i et vakuum.

Fortsatt magisk på 80

– Det har forresten vært gøy å reise rundt og se at Drillo fortsatt er så populær, selv blant barn som ikke har noen forutsetninger for å vite hvem han er eller hvorfor han er så stor.

– Han har en magisk kraft fortsatt, sier de to. – Selv i en alder av 80. Og i dag har han bursdag.

GRATULERER!

 

PS "Alt for Norge" – se traileren!