Effektivt blikk gjør de beste best. Selv unge spillere kan bli mye flinkere ved å lære hvordan de beste i verden bruker øynene på banen.
Vi har lest om det før, at toppspillere ser hva som skal til å skje nesten før det faktisk skjer.
Både Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard har vist slike evner på fotballbanen. For både dem og andre spillere helt i toppen, handler det om evnen til å bruke blikket effektivt, enda mer effektivt enn de andre.
LES avhandlingen: "Visual Perception in Elite Football"
Karl Marius Aksum er den som har drevet det lengst i å studere hvordan topp-fotballspillere i ulike aldre bruker synet. Via spesialbriller og utallige videoopptak har han fanget og kunnet studere øye- og hodebevegelser i aktivt spill, han har undersøkt hvordan spillerne søker etter muligheter på banen – og hva det betyr i det de skal skyte eller sende av gårde en – forhåpentlig – drømmepasning.
— Med spesialbrillene – såkalt «eye-tracking» – ser vi nøyaktig det spilleren ser, brillene sporer nøyaktige øyebevegelser, både hvor de fokuserer og hvor lenge de fester blikket på hva. Og, dessuten, hva de nødvendigvis må klare å fange opp av situasjoner rundt seg bare gjennom raske sveip med blikket. Ja, det går fort, sier Aksum.
Det var enkeltspillere hos Stabæk og Rosenborg ble utstyrt med slike briller under kamp. Siden brillene var så kostbare og han hadde svært få sett, ble spillerne pent bedt om å spille normalt, men helst unngå nikking.
Kampsituasjon sett "gjennom" øynene til Anders Konradsen på Rosenborg. Opptaket er gjort med spesialbriller som også viser spillerens øyebevegelser.
Eye-tracking: Spillere utstyres med spesialbriller som sporer nøyaktig hvordan de beveger øyene og sammenstiller det med hva de ser på. Gir et nøyaktig bilde av hva spillerne fester blikket på, hvor lenge.
Søk: Analyse av kamp-videoer for å kartlegge hvor flittig spillerne vender hodet for å kartlegge situasjonene rundt seg de 10 siste sekundene før de selv mottar ballen. De beste fanger rundt 0,5 ny situasjon hvert sekund.
I tillegg har han undersøkt hvordan spillere skaffer seg oversikt ved å kartlegge spillernes hodebevegelser – hvordan de «søker».
— Jeg har studert utallige videoer for å kartlegge spillernes «søk» - helt konkret gjennom hodebevegelsene deres de siste 10 sekundene før de mottar ballen, sier han. Og funnene er entydige:
— Frekvens og timing på slike søk er avgjørende for kvaliteten på neste pasning. Jo flere søk, jo bedre oversikt og jo større sannsynlighet for å treffe med neste pasning.
Videoene filmet han selv på toppkamper hos en engelsk Premier League-klubb, og hos de U17- og U19-lagene som kom til finalene i EM i England og Finland i 2018.
Dette er første gang noen gjør slike studier av øyebevegelser i virkelige omgivelser, utenfor laben. Hittil har slike studier foregått inne eller, i noen få tilfeller, med mindre grupper (typisk i 3 mot 3-spill) på banen. Aksum har gjort studien i virkelige kamper med fulle lag, 11 mot 11. Det gjør studien mye mer virkelighetsnær.
Og Aksums resultater dels utfyller, dels bryter med lab-funnene.
— Blikkstudiene viser at spillerne i virkeligheten bare fokuserer raskt på med- eller motspillere, på målet eller målvakten. De fokuserer desto mer på ballen, ballføreren eller faktisk på ball, lagkamerater og motstandere samtidig, sier Karl Marius Aksum. — Det handler om å skaffe seg oversikt.
Det viser seg også at spillerne i ekte kamp scanner området rundt seg mye raskere og også fester blikket mye kortere der enn i lab-testene, sier Aksum. I laben – som i psykologilaben på NIH – står spillere typisk i en rolig og kontrollert situasjon foran en flat skjerm, med en annen dynamikk. Blant annet blikk-fokusering fungerer annerledes der enn ute.
Som i blikkstudiene forteller analysen av søkene, altså hodebevegelsene, hvor viktige de også er for oversikten. De som søker flittigst, får utnyttet mulighetene best, de er mest fremoverrettet i både i kroppsposisjon og pasninger, og de leverer de mest presise pasningene.
Men analysene viser store forskjeller i hvor flittig både enkeltspillere og spillere i ulike posisjoner på banen søker. For eksempel søker spisser generelt etter informasjon borte fra ballen i snitt «bare» 0,3 ganger pr. sekund. Erling Braut Haaland, som vel å merke ikke er en del av Aksums studie, skiller seg veldig ut her, med 0,5 – altså minst ett nytt søk bort fra ballen minst annethvert sekund.
— Nettopp det at søksfrekvens så tydelig følger posisjon på banen, var noe av det mest overraskende vi fant, forteller Aksum. På fotballbanen er midtbanespillerne de aller flittigste – de MÅ ha denne egenskapen – mens kantspillerne har mindre informasjon rundt seg de må håndtere.
— Spisser, som Haaland, trenger å søke mye, men de er ofte svært tett markert av motstander, noe som gjør det «farlig» for dem å ta blikket fra ballen; det vil jo gi forsvarsspillerne mulighet til å vinne ballen fra dem.
Analysene viser også at spillere, i snitt, bruker altfor mye av oppmerksomheten sin nettopp på ballen, hele 70 prosent av tiden. Her har mange spillere veldig mye å hente, mener Aksum.
Kampsituasjon sett gjennom spesialbrillene til Rosenborgs Marius Lundemo.
— 70 prosent er mye mer enn nødvendig, spillerne ville få mye bedre oversikt og gjøre mye bedre valg hvis de bare følger med på ballen når det faktisk skjer noe nytt med eller omkring den. Som pasninger, mottak, føring, dribling eller skudd, sier han og legger til:
— Dette er noe spillere i alle aldre kan ha stor nytte av. Man må bruke mer av oppmerksomheten på det som skjer rundt en selv.
— En viktig lærdom fra dette, som trenere på alle nivåer bør ta med seg, er: Tren mer i virkelig kamp!
Karl Marius Aksum synes det virker opplagt, når man vet det han nå har funnet ut.
— Tren i kamplike situasjoner, med motspillere, medspillere, retning, og mål. Ikke tren isolert i situasjoner der du ikke trenger å hente inn informasjon fra omgivelsene for å løse oppgavene. Det er først i kamp at ting går fort nok, at man blir presset og man MÅ finne gode løsninger raskt. Da må man også bruke hode og øyne effektivt, og det får man bare ikke til i kunstige situasjoner, enten det er på trening eller i laben.
Men alt dette krever vel også masse erfaring, slik at bare de flinkeste – ikke vanlige barne-og ungdomsspillere – faktisk klarer å tolke situasjoner raskt nok til å bruke blikket optimalt?
— Faktisk ikke. Toppspillere vil utnytte det best, men selv barn kan lære også denne teknikken. Og det bør de gjøre tidlig.
– Det verste eksempelet jeg har sett på dette, var en oppvarmingsdrill i ungdomslandslagene for noen år tilbake. De gjorde ulike frekvensøvelser uten ball mens de vred hodet frem og tilbake, fullstendig uten mål og mening.
En annen praksis har vært å be spillerne se etter detaljer samtidig som de søker, for eksempel lese et nummer eller få med seg antall fingre treneren holder i været.
— Forskningen min viser at spillerne ikke får med seg detaljer under søk, så dette er bortkastet. Det holder å se farger, bevegelser, og rom – så man får oversikten.
"Visual Perception in Elite Football"