Alvorlige kutt for NIH

Norges idrettshøgskole (NIH) ved Sognsvann risikerer kutt i forskning, studietilbud og at vedlikehold av spesialanlegg blir satt på vent hvis statsbudsjettet blir stående. – Dramatisk, sier NIH-rektor Lars Tore Ronglan.

Statsbudsjettet for 2022 innebærer betydelige kutt for Norges idrettshøgskole. Foto: NIH

Bakgrunnen er foreslåtte kutt på minst 25 millioner kroner, noe som tilsvarer rundt åtte prosent av hele driftsbudsjettet for høgskolen.

NIH-rektor Lars Tore Ronglan portrett
Lars Tore Ronglan er rektor på Norges idrettshøgskole. Foto: NIH
Unn-Hilde Grasmo-Wendler portrett
Unn-Hilde Grasmo-Wendler er direktør på NIH. Foto: NIH

– NIH er en helt spesiell utdanningsinstitusjon som ikke bare driver forskning i verdensklasse, men som også har anlegg for dette. Det koster mye. Med de foreslåtte kuttene blir dette umulig å videreføre, sier NIH-rektor Lars Tore Ronglan.

– Det er på grensen av uansvarlig å gi oss beskjed så kort tid før et nytt budsjettår.

Må leie hos seg selv

Mesteparten av kuttet skjer fordi Regjeringen har flyttet driften av bygningene til Statsbygg som heretter vil sende en årlig regning for leie av NIH-bygningene til NIH. Hittil har NIH selv eid og drevet alt.

Regninga fra nyttår 2022 er på 45 millioner kroner i året. Og i statsbudsjettet kompenseres bare 20 av disse millionene.

– Resten må NIH ta fra kjernevirksomheten: Utdanning, forskning, drift og vedlikehold av de avanserte tekniske anleggene på høgskolen, sier NIH-direktør Unn-Hilde Grasmo-Wendler og nevner utendørsanlegg og en spesialbygd svømmehall som eksempler på anlegg Statsbygg ikke ønsket ansvar for.

Kan koste dyrt

I praksis kan dette bety at Norges idrettshøgskole må kutte i daglig drift eller skyve vedlikehold frem i tid.

– Vi kan komme i den situasjonen at vi må utsette vedlikehold for å betale leia til Statsbygg. Alle som har drevet med slikt vedlikehold vet hvor dyrt slike utsettelser kan bli, sier NIH-direktøren.

Også andre deler av driften, fra forskning til studietilbud, må vurderes, selv om ledelsen forsikrer at studiene skal beskyttes i det lengste og ikke røres nå. – Slike konsekvenser er ingen tjent med, sier de to.

I tillegg til «husleie-kuttet» kommer flere andre kutt på i alt 8 millioner kroner, fra et standardkuttet som all statlig virksomhet må gjøre for «rasjonalisering og effektivisering» hvert år – til en endret beregningsmodell for pensjonsinnbetalinger. I «fasiten» på minst 25 millioner er også det NIH sparer på mindre vedlikehold av bygningsmasse, regnet inn.

Uforsvarlig hastverk

NIH-ledelsen har allerede kontaktet Kunnskapsdepartementet (KD) for å tydeliggjøre alvoret og hvilke konsekvenser kuttene vil ha for høgskolens kjernevirksomhet. Og forklare hva kutt på rundt 25 millioner kroner betyr for en institusjon med en totalbevilgning fra KD på 238 millioner (i 2022).

NIH-ledelsen retter også kritikk til Statsbygg-prosessen, som skulle vært ferdig i desember 2020 og med planlagt ny leieløsning fra nyttår 2022. Konklusjonen kom først nå i juli, og selv med statsbudsjettet er ikke økonomien i det endelig klar.

«Dette gjør det uhyre vanskelig å planlegge med full aktivitet det kommende året. Det skaper stor uforutsigbarhet og er på grensen til tilrådelig økonomistyring», skriver NIH-ledelsen til departementet.

Vil skjerme fag

NIH er Norges viktigste institusjon innen utdanning og forskning på idrett og fysisk aktivitet, helt opp på doktorgradsnivå. NIH er også den institusjonen innen norsk universitets- og høgskolesektor som publiserer mest ny forskning målt opp mot antall forskere.

– Vi er stolte av våre bidrag, også fordi svært mye er så viktig for folkehelsen. Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å skjerme både forskning og undervisning. Dette er det viktigste vi gjør. Derfor argumenterer vi tungt overfor departementet for å få KD til å forstå alvoret i situasjonen, sier Lars Tore Ronglan.