NIH-podden: To hus tett i tett – om forskningssamarbeid og prestasjonsutvikling

Bak enhver norsk gullmedalje ligger det iherdig innsats fra idrettsutøvere og trenere – og flere år med forskningssamarbeid.

Samarbeidet mellom Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole er ofte av typen anvendt forskning. Her fordyper man seg i spesifikke problemstillinger med den hensikt å utvikle norske idrettsutøvere slik at de presterer enda bedre. / Foto: Shutterstock

Enkelte forveksler Norges idrettshøgskole med Olympiatoppen. Selv om begge er lokalisert ved Sognsvann, og med kun en hopplengdes avstand fra hverandre, er mandatene deres ganske ulike. Der høgskolen har et særskilt, nasjonalt ansvar for utdanning og forskning innen idrettsvitenskap, har Olympiatoppen det operative ansvaret for, og myndigheten til å utvikle norsk toppidrett.

Tore Øvrebø er toppidrettssjef ved Olympiatoppen, en organisasjon han har jobbet for i flere år, både som ansatt i utholdenhetsavdelingen og som utviklingssjef. Bak seg har han flere år som landslagsutøver i roing, en idrett han også har vært landslagstrener i. / Foto: Olympiatoppen
Thomas Losnegard er professor i skiidrett ved Norges idrettshøgskole. Her har han hovedansvar for langrennsforskning og langrennsundervisning. Han leder i tillegg utholdenhetsavdelingen ved Olympiatoppen. / Foto: Emil Sollie

– Det er et tett samarbeid. Vi drar nytte av mye av forskningen som foregår på Norges idrettshøgskole, sier Tore Øvrebø, toppidrettssjef ved Olympiatoppen.

Sammen med NIH-professor, Thomas Losnegard, har han gjestet NIH-podden for å snakke om samarbeidet mellom aktørene og hvordan de spiller hverandre gode.

Todelt forskning

Samarbeidet handler i stor grad om å utvikle norske idrettsutøvere slik at de presterer enda bedre.

Det skjer ofte gjennom anvendt forskning. For Olympiatoppen er denne forskningen spesielt interessant. Her fordyper man seg i spesifikke problemstillinger med den hensikt å finne løsninger på spørsmål som for eksempel idretten lurer på.

I tillegg til anvendt forskning, forsker Norges idrettshøgskole også på mer generelle idrettsvitenskapelig problemstillinger. – Her er vi opptatt av å undersøke ulike mekanismer, altså hvorfor ting skjer. NIH er i en særstilling ved at vi kombinerer begge disse forskningsfeltene, sier Losnegard.

Tilgang på forskningskompetanse

Tilgangen på unik forskningskompetanse har vært svært viktig for Olympiatoppen. Tidligere var det kun arbeidsfysiologi og biomekanikk som var relevant for utvikling av toppidretten. Nå er også andre fag, som idrettspsykologi og coaching, viktig. 

- Det flerårige samarbeidet har vært knyttet til interessen for prestasjonsutvikling, men også interessen for akademia. Dette er en unik kombinasjon, sier toppidrettssjefen.

Ifølge Losnegard kommer ideene ofte fra idretten. På den måten blir toppidrettsforskningen relevant. – Samtidig har toppidretten godt av å bli utfordret på idéer fra akademia, uten at det er idretten som legger premissene for problemstillinger innen forskningen. Norges idrettshøgskole har på den måten en utfordrerposisjon samtidig som vi skal være støttende overfor idretten.

Tore Øvrebø mener samarbeidet ofte er preget av et mangfold av problemstillinger som innbyr til utvikling. – Det handler om å bevege seg bort fra repeterende aktiviteter og problemstillinger til nysgjerrighet og åpenhet om å gjøre ting på en annen måte, eller med en annen tilnærming enn tidligere.

– Det er viktig at kreativiteten og nysgjerrigheten ikke fører oss vekk fra prestasjonsutviklingen. Til syvende og siste er det selve treningen det handler om, eller en annen type kontrollerbar innsatsfaktor som vi vet fører til utvikling, sier han.

Ifølge Øvrebø er idrettsforskningen gjerne inkorporert i måten Olympiatoppen er organisert på. Dette gjelder enten det er snakk om verdi- og relasjonsarbeid, konkurranseforberedelser eller selve gjennomføringen.

– Alt arbeid som gjøres på Olympiatoppen må kunne koples til en av disse knaggene. Fokuset er på å styrke daglig treningskvalitet, relasjonene i de ulike treningsteamene eller hvordan utøverne forberedes til konkurranser. Samtidig stå selve gjennomføringen av øvelsene helt sentralt. Det er her vi får testet om treningen fungerer når det virkelig gjelder, avslutter Øvrebø.