Det er kan være betydelige helse- og samfunnsgevinster å hente ved å bygge ut flere av disse, viser studien «Sykler vi i riktig retning?» \ Foto: ShutterstockSolveig Nordengen er stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH, men arbeider til daglig ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Sogndal. \ Foto: HVL
Det mest oppsiktsvekkende i en ny studie om jobbsykling, er hvor lite som skal til før det gjør godt for helsa. Selv en ukentlig tur til og fra jobb reduserer risikoen for såkalte hjerte- og kar-sykdommer betydelig, og det gjelder selv om du tar turen på el-sykkel.
Hjerte- og karsykdommer omfatter sykdommer i hjertet og blodårene.
Hjerteinfarkt, angina pectoris, hjerte-svikt eller -rytmeforstyrrelser i tillegg til høyt blodtrykk er noen av de vanligste.
Sykdommene kan føre til blodpropp, hjerneslag, såkalt røykebein og tidlig død.
Lidelsene kobles til lite fysisk aktivitet, overvekt (høy bmi), høyt blodtrykk, røyking og alder.
Bare hjerteinfarkt og hjerneslag rammer årlig henholdsvis 40 000 og 11 000 nordmenn. Bedre behandling gjør at flere overlever nå enn før.
For å få flere ut på to hjul, trengs bedre sykkelveier. Men for å få til det, må både lokale og nasjonale tiltak evalueres mye flittigere enn i dag; uten dette vet man ikke hva som fungerer best.
For samfunnet vil investeringene lønne seg, og riktig tilrettelegging vil lønne seg mest. For å få til dét har Solveig Nordengen bygget et helt nytt telleverktøy. Mer om det senere.
9. desember forsvarer Solveig Nordengen sin avhandling om helseeffektene av sykling til jobb: «Sykler vi i riktig retning?»
Solveig Nordengen er stipendiat med Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH og holder til daglig til på Høgskulen på Vestlandet i Sogndal.
Dette handler om din og min helse, og en praktisk løsning for å gjøre den bedre: Fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, som gir alvorlige plager eller i verste fall tar livet av den som rammes.
Jobbsykling er en praktisk måte å kombinere transport og fysisk aktivitet over litt tid og samtidig få det til jevnlig. Derfor valgte Solveig Nordengen å studere dette.
Studien viser at sykling – selv bare én gang i uka – reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer med 22 prosent, eller en drøy femdel.
– 22 prosent er en betydelig reduksjon. Derfor er tilrettelegging for mer jobbsykling et glimrende folkehelsetiltak, sier Solveig Nordengen.
Reduksjonen kom selv om de fleste av jobbsyklistene i Nordengens studie hadde under fem kilometer til jobb, de fleste i rimelig flate områder.
Lever lenger
En slik satsning på sykling som aktiv transport er viktig også fordi man vil favne så mange. Studien viser nemlig at hverken omfanget eller intensiteten på jobbsyklingen har så mye å si som man kanskje skulle tro.
Med andre ord: Man trenger slett ikke sykle til jobb hver dag, og man trenger ikke gi full gass. Til og med sykling «med hjelp» – el-sykkel – monner.
I Danmark har den massive utbyggingen av sykkelveinettet, som her i København, slått svært positivt ut på folkehelsen. \ Foto: Shutterstock
Norske myndigheter har satt som mål at 8 % av alle nyttereiser på landsbasis skal skje med sykkel. I byene er målet 20 %.
Siden 90-tallet har den faktiske andelen stått ganske uendret på 4 %.
Nordengens tellinger fra 2018 og 2020 viser en koronaeffekt, en økning på 11 % i sykkeltrafikken, men ulike målemetoder gjør at prosentene ikke kan sammenliknes.
– Med tanke på helsegevinst er selv det å bare sykle litt veldig bra. Og gevinsten av å bruke el-sykkel er nesten like bra som med vanlig sykkel‚ sier hun. – Muligheten med el-sykkel gjør barrieren for jobbsykling mye lavere, og da får man jo en helsegevinst man ellers ville gått glipp av.
Helseeffekten viser seg for øvrig å være like stor uavhengig både for kvinner og menn. Her har flest kvinner noe å hente – fordi så få kvinner sykler til jobb i dag.
– Redusert risiko for hjerte- og karlidelser betyr at man i gjennomsnitt vil leve lenger. 22 prosent redusert risiko vil i hvert fall teoretisk bety at du kan regne med å leve opptil flere år lenger.
Helseeffekten av sykling er 21 ganger større enn risikoen for skader.
I Danmark er det beregnet at man årlig unngår omkring 5 700 tilfeller av hjerte-og karsykdommer på økt sykkelandel i befolkningen. (Kilde på englesk: Andersen et al. 2018. Trends in cycling... )
Store gevinster
Det er flest aktive jobb-syklister i tettbygde og rimelig flate områder med kortere enn fem kilometer til jobb.
Høyere boligpriser i slike områder betyr trolig en større andel med høy utdannelse og høy inntekt, som igjen er mer opptatt av helsa si enn andre.
Mange flere menn enn kvinner sykler til jobb. Én årsak er at kvinner lettere føler seg utrygge på to hjul i trafikken.
De mest aktive jobbsyklistene finner man i tettbygde strøk og blant folk som har under fem kilometer til jobb, i områder som ikke er altfor kuperte. Nettopp trangboddhet betyr mye for viljen til å sykle; trolig betyr det at bil går tregt. Også faktorer som tilrettelegging på arbeidsplassen spiller trolig inn, men de er ikke med i denne undersøkelsen.
– De som planlegger tilrettelegging med nye eller bedre sykkelveier bør tenke på disse forholdene. I tettbygde områder bor det flere, og en større andel av dem vil lettere ty til sykkel. Dermed får samfunnet mest igjen for investeringene i slike områder, sier Solveig Nordengen.
– Uansett er tilrettelegging et kjempeviktig folkehelsetiltak. Og utgiftene til det vil langt på vei hentes inn gjennom reduserte utgifter til behandling av hjerte- og karsykdommer. Hvor mye, avhenger av type tiltak.
Hun mener myndighetene før satse mye mer her, gjerne også på spesielt utsatte grupper, fra minoritetsgrupper som generelt sykler mindre – til eldre eller for eksempel overvektige, som vil ha mye å tjene på å komme i bedre form.
Telle og evaluere
Solveig Nordengen har gjort en serie studier der hun blant annet satte sammen all tilgjengelig forskning på sykling og helse. Det omfatter 1,1 million mennesker rundt om i verden.
Studien viser klart at sykling holder hjerte- og karsykdommer på avstand.
Nordengen brukte også tall fra effektstudier der et utvalg personer ble målt før og etter at de startet med sykling. Jevnlig sykling bedret klart den fysiske formen.
I tillegg gjennomførte hun en omfattende sykkel-trafikktelling via samtlige daværende 89 tellepunkter langs norske sykkelveier.
Verktøyet kan bygges ut til å omfatte alle tellere i landet; pr. november 2021 var det 209 slike.
Noen grep for å få flere til å sykle er velkjente: Sammenhengende sykkelveinett og følelse av trygghet er noe av det viktigste (det siste særlig for kvinner) ved siden av faktorer som antall veikryssinger, tidsbruk, parkeringsforhold – og hvor mange andre som sykler.
Men for å komme videre – for å vurdere tiltak og investere riktig i nye – må man vite hvor godt et tiltak virker, altså hvor mange som sykler før og etter tiltaket. Det har knapt nok blitt gjort.
Derfor har Solveig Nordengen bygget et helt nytt og varig verktøy for slike tellinger. Alle de 89 tellerne som fantes i 2018 var med i hennes studie da; høsten 2021 er i alt 209 satt opp og koblet til.
– Man må evaluere lokale tiltak. Ellers blir det til at man bygger ut sykkelveier, -stier, ordninger i kryss og mye annet, uten å måle effekten etterpå. Skal vi få ut størst mulig uttelling for investeringene, også på folks helse, må vi vite hva som virker og sette inn de tiltakene som monner mest i de områdene hvor samfunnet får mest valuta for pengene.
PS
Ett konkret resultat av Nordengens tellinger, er at man ser koronaeffekten:
Sammenliknet med 2018 gikk sykkelaktiviteten først ned med 4 prosent gjennom 2019, så opp med 11 prosent i 2020.
– Dermed kan man jo tenke seg at koronatiden har hatt en viss positiv effekt på helsa, men hvor mye, er vanskelig å si.
