NIHs mentorprogram: Åpner nettverk inn mot arbeidslivet

Sparringspartnere, koblingsbokser, kompiser og gjensidige gledesspredere. Mentorer og mentee’r løfter hverandre på veien over fra høgskolen og ut i arbeidslivet. – Mange flere bør hive seg med.

Hallgeir omringet av studenter på grusbanen.
Hallgeir Martinsen (i midten) underviser studenter på friidrettsbanen. Foto: privat

Dette er historiene om to mentorpar:
Andrea og Vilde og 
Hallgeir og Henrik

  • Mentorordningen på NIH skal hjelpe studenter med arbeidsrelaterte spørsmål og være en døråpner inn mot arbeidslivet. Med din egen mentor får du en hjelper og rådgiver på vei videre ut i jobb.
  • Mentorene har selv studert på NIH, er typisk 25-30 år og har rukket å få noen «etter NIH»-erfaringer som særlig sisteårsstudenter kan ha stor nytte av.
  • Mentor-mentee-parene møtes jevnlig for å diskutere alt fra jobbsøking og hva jobb egentlig krever – til hvordan man kan få hverdagen til å fungere. Mye praktisk – og mye personlig.
  • Mentorordningen ble opprettet som et pilotprosjekt i 2019 og er nå inne i sitt andre år.

Mentorene er ganske erfarne og i gang i arbeidslivet, «mentee’ne» studerer fortsatt på NIH og er normalt usikre på fremtiden.

Mentorene skal hjelpe menteene i riktig retning ut i arbeidslivet, men etter to år viser det seg at begge to er med å løfte den andre.

– Kjempeinspirerende og lærerikt, slår mentorene Andrea og Hallgeir fast.
– Absolutt å anbefale. Mange flere bør hive seg med, sier studentene Vilde og Henrik.

Sammen er de enige om at «svære hindringer» ute i arbeidslivet kan være null problem, mens ting som kan virke som «småtterier» kan være ganske komplisert.

Vilde Andersen Vinje (24):

– Man trenger en som har gått opp løypa

Mentee hos: Andrea Bell Pedersen

  • Utdanning: Studerer Sport Management på NIH, avslutter bachelor i 2021
  • Drømmejobb: Å jobbe kommersielt med idrett, men hvordan? Kanskje i en markedsavdeling eller innen sponsing. Eller kanskje bli sportssjef på et toppidrettsgymnas? Vil kombinere erfaringer fra studier og idrett.

Jeg var usikker på om jeg skulle melde meg på her. Alle som melder seg på noe slikt, har jo allerede en retning i livet. Trodde jeg, da.

Vilde Andersen Vinje

Nettopp derfor har mentorordningen vist seg midt i blinken for Vilde Andersen Vinje. Hun trengte erfaringer fra en som allerede har gått opp løypa, og med Andrea som mentor – en som også har studert Sport Management og som i dag er prosjektleder i Sponsor Insight – har hun fått masse verdifull hjelp. Andrea har hjulpet Vilde å rydde opp i feil-forestillinger.

– For eksempel trodde jeg at man virkelig må kunne en jobb for å starte der. Nå vet jeg at man lærer veldig mye etter at man har startet. Ingen forventer at man kan alt fra start, slår hun fast.

Hun har ufarliggjort mye for meg. Hun kan ikke ta valg for meg, men med hennes erfaringer blir alt veldig mye enklere.

– Hvor mye av det dere snakker om, kunne du funnet ut av selv?

– Lite. Andrea er ikke noe Google-søk, hun gir så mye, mye mer. Vi snakker jo heller ikke bare om «faktating» som studier og jobb, men også om hverdagslige og personlige ting. Slikt finner man ikke ut av alene.

En stor bonus er at de to har blitt så godt kjent, sier hun. – Andrea ser hvem jeg er, og hvis jeg har et problem, løser vi det sammen.

Vilde er på vei, også i riktig retning jobb, men hva drømmejobben er, vet hun heller ikke selv ennå.

– Jeg vet at jeg vil jobbe med det kommersielle i idretten, og nå vet jeg mye mer om ulike muligheter, sier Vilde – og bobler i vei om hvordan idrett har blitt så mye mer enn bare det sportslige, hvordan den har vokst inn i samfunnet via merkevarer, profiler, samarbeid mellom idrett og næringsliv og hvordan de drar nytte av og lærer av hverandre. – Du tar tegninga? Det er ganske spennende!

Vilde mener mentorordningen har gjort henne bedre i stand til å møte fremtiden. Men å få fullt utbytte kreve innsats.

– Dette vil jeg absolutt anbefale. Men skal du få maks utbytte, må du være virkelig åpen. Samtidig finnes det ingen dumme spørsmål, mentorene har jo selv vært i samme situasjon. Dessuten: Det er en stor fordel at mentorene er så unge; det er ikke lenge siden de selv var der vi er nå.

Andrea Bell Pedersen (28):

Har erfaringer som likner de Vilde vil møte

Mentor for: Vilde Andersen Vinje

  • Utdanning: Bachelor i Sport Management, gikk ut fra NIH i 2019
  • Jobb: Prosjektleder i Sponsor Insight, jobber kommersielt med idrett. Ansvar for gjennomføring av prosjekter for sponsorer eller sponsorobjekter, evaluering av samarbeid og sponsorstrategier, rådgivning og markeds- og publikumsundersøkelser. Siden i høst også management for utøvere.
  • Drømmejobb: Å jobbe kommersielt med idrett.

Å være mentor er vinn-vinn. Men skal jeg være en god mentor, må mentee’n være aktiv.

Andrea Bell Pedersen

28-åringen stortrives som mentor, men sier Vilde har mye av skylda, fordi «hun er kjempeflink til å spørre og grave og bruke meg».

Selv mener hun at hun kan være mest til nytte ved å dele erfaringer nettopp fra overgangen til jobblivet. – Det er en fase Vilde snart skal gjennom, og mine erfaringer jo fortsatt ganske ferske.

– Om jeg ikke har vært borti akkurat det samme som Vilde, kjenner jeg likevel mange av situasjonene man kan komme opp i. Jeg vet også en del om hvordan medstudentene mine har tenkt.

Hun og Vilde møtes stadig, prates på telefon eller chatter: Skal man ta master eller ikke? Gå ut i jobb eller ikke? Hvordan skriver man en god søknad eller bachelor-oppgave?

– Jeg har vært akkurat like usikker som henne, vet litt om ulike muligheter og også at det er greit ikke å ha kontroll på alt.

Hun sier målet er at Vilde skal komme ut av mentorprogrammet med mest mulig gevinst. Samtidig har hun selv også stor glede av kontakten. Formen på samarbeidet har de funnet ut av sammen.

Men – selv om mentorordningen har eksistert siden 2019 har det vært temmelig laber søkning. Få studenter har søkt. Hvorfor det er slik, har Andrea en ganske klar formening om:

– Mange studenter synes nok de er veldig opptatt og tror ikke de har tid. Men dette er jo ikke noen belastning, det er bare masse hjelp.

– Og det vet du selv, som mentor?

– Å, ja! Jeg har hatt flere mentorer selv, blant annet gjennom «Morgendagens skiledere» som Equinor og Norges skiforbund drev. Det er både nyttig og artig.

Én av mentorene hennes var Kristin Kloster Aasen, jurist, idrettsleder og IOC-medlem. – Hun er mye eldre enn meg, men vi har blitt virkelig nære venner. Hun er et fantastisk bekjentskap som jeg aldri ville hatt uten den mentorordningen der vi ble spleiset. Og hun har selvfølgelig massevis av erfaringer fra et langt liv. Det er spennende!

Henrik Gagnås (25):

– Nå kjenner jeg både meg selv og verden bedre

Mentee hos: Hallgeir Martinsen

  • Utdanning: Bachelorgrad i trenerrollen og idrettspsykologi, går ut i 2021.
  • Drømmejobb: Fotballtrener på høyest mulig nivå, ungdom eller voksne.

Det er tricky å balansere toppnivå-trening med privatliv. Hallgeir har gitt meg en ganske solid realitetsorientering.

Henrik Gagnås

– Selvfølgelig vet jeg at en trenerjobb på høyt nivå krever mye, men samarbeidet med Hallgeir har hjulpet meg å forstå mye, mye mer, sier Henrik Gagnås.

Han er i dag trener for Stabæk fotball, for barn 7-10 og assistent for G-15. Mentor Hallgeir har åpnet flere viktige dører videre for ham, som tilgang til A-laget til Grorud og Fredrikstad/Moss. – Jeg har fått innblikk i et helt annet miljø enn jeg ville fått til alene.

For Henrik er dette en ny vei. Fra tiden før NIH har han en bachelor i økonomi og administrasjon, men ville heller sikte seg inn mot idretten og fotballen.

Henrik hadde allerede en del gode kontakter i ulike klubber, men med hjelp fra Hallgeir har han fått innpass enda flere steder, i andre typer klubber enn han hadde kontakt med fra før. – De har opplevd mye og kan fortelle mye både om hvordan jobben faktisk er og om å balansere jobb, fritid og familie. Skal man virkelig satse, man vite hvordan ting fungerer, og gjerne også forskjellene i arbeid med ulike aldersgrupper.

– De fleste høgskoler er nok litt for teoretiske på slikt. En mentor er genialt å ha for å forstå den virkelige verden, sier han og legger til: – Jeg tror nok også at folk som vil jobbe inn mot for eksempel næringslivet, vil oppleve akkurat det samme, at man trenger noen med praktiske erfaringer.

Det er likevel ikke bare jobb og klubbkontakter Henrik synes har vært aller best.

– Siden vi har jobbet så mye med balansen mellom jobb og privatliv, har dette blitt ganske så personlig. Vi har snakket mye om forhold hjemme, kjærestegreier og mye annet. Alt henger jo sammen.

Han sier han også har hatt stor nytte av «psykologen» Hallgeir – hovedjobben hans er som mental trener der han blant annet lærer bort ulike avslapningsteknikker.

– Det er avgjørende for å kunne yte 100 prosent på begge kanter. Jeg har blitt kjent bedre med meg selv – og hva som faktisk venter der ute.

Hallgeir Martinsen (32):

– Jeg liker å jobbe med hele mennesket

Mentor for: Henrik Gagnås

  • Utdanning: Bachelor, faglærer i kroppsøving og idrettsfag (NIH), tilleggsår i psykologi, master i idrettsvitenskap: coaching og idrettspsykologi fra NIH, 2017.
  • Jobb: Løpetrener, foredragsholder innen psykologi og personlig utvikling i eget firma, OptimaltMentalt. Jobber bla. for Fotballprogresjon Norge.
  • Drømmejobb: Er der, men hvem vet hva fremtiden vil bringe?

Jeg liker å jobbe med hele mennesket, prøver å skape refleksjon rundt hva folk egentlig vil. Med Henrik har dette gått veldig bra.

Hallgeir Martinsen

– Jeg har vært heldig med Henrik som «mentee», sier Hallgeir, også fordi jeg har en del av de kontaktene han trenger.

Siden han gikk ut fra NIH etter seks år, har han jobbet med junior- og seniorlandslaget i motocross, fotball- og friidrettsklubber, og siden Henrik trengte å være «hands-on» med fotballklubber og hverdagen der, har de en god match.

– For meg er det viktigste som mentor likevel at vi har gode reflekterte samtaler. Der kan jeg bruke egne og venners erfaringer særlig fra trenerlivet.

Han sier målet er å jobbe like mye med mennesket som med karrieren deres, slik at Henrik og andre han jobber med, selv klarer å velge riktig.

Hallgeir selv mener mentorordningen er kjempenyttig, men innrømmer at han ikke savnet noen mentor selv mens han gikk på NIH.

– Jeg har alltid vært «en sånn happy-go-lucky-type som liker å leke med mulighetene som kommer», slik han selv sier det.

– Nytteverdien er likevel stor, for begge. Den som gir, han får, heter det. Jeg liker å gi noe tilbake, og personlig liker jeg å ha noen å sparre med. Og det er slett ikke slik at bare Henrik lærer av meg; dette går begge veier.

Sammen har de laget et opplegg, en samarbeidsform som fungerer for dem.

– Slik tror jeg det bør være. Det blir som når jeg jobber med Akademiet på Stabæk: Det er gutta på gresset som vet hva de trenger. Jeg blir deretter en fasilitator for å skape utvikling.

Han har en klar formening om hva som er viktigst for at en mentorordning skal fungere, i tillegg til at mentor og mentee finner tonen, selvfølgelig.

– Begge to må være engasjert. Og være åpne for hverandre og vise sårbarhet. Årsaken er at alt spiller inn på alt. Også i jobben tilpasser jeg meg alltid til de jeg jobber med, men trenger også å vite om personlige forhold. Dermed blir jeg lett like åpen. Da fungerer det, sier han og legger til: – Det er klart man blir godt kjent.