Korona-frafall blant idrettstopper

Topp-utøvere faller fra under koronaen. Stress, søvnproblemer og symptomer på depresjon og svekket motivasjon er utbredt, viser en ny NIH-studie.

Stian Skjerahaug instruerer i turn på NIH
Mangeårig toppturner Stian Skjerahaug er én av toppidretts-utøverne som har valgt å legge opp i løpet av koronapandemien. Her fra trening med Benjamin Tingsrud Karlsen i turnhallen på NIH. Foto: Kjetil Grude Flekkøy, NIH

Nesten 40 prosent har hatt søvnvansker. Over 20 prosent har hatt symptomer på depresjon. Nesten halvparten forteller om negativt stress. Det er den tøffe virkeligheten for toppidrettsutøverne som er med i studien. Enkelte sliter også med dalende motivasjon og bekymringer knyttet til økonomi.

Tom Henning Øvrebø portrett
Tom Henning Øvrebø er psykolog og stipendiat ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap. Foto: NIH
  • Det er psykolog og NIH-stipendiat Tom Henning Øvrebø som står bak studien, sammen med professor Anne Marte Pensgaard og Andreas Ivarsson fra Høgskolen i Halmstad.
  • Olympiatoppen, Niso (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon) og Utøverkomiteen er viktige samarbeidspartnere.

Livskvalitet under pandemien

378 av Norges beste og nest beste utøvere i 39 ulike idretter har svart på undersøkelsen, og resultatene kommer frem i artikkelen «Mental Health among Elite Athletes in Norway during a selected period of the COVID-19 pandemic», i Øvrebøs doktorgradsprosjekt. Denne første artikkelen i prosjektet er antatt i fagtidsskriftet BMJ Open Sport & Exercise Medicine.

Målet med doktorgradsprosjektet er å finne ut mer om aktives psykiske helse og livskvalitet, også under pandemien.

Her forklarer Tom Henning Øvrebø selv hvilke problemer det dreier seg om, hvor utbredt og alvorlig det er og hvilke konsekvenser det kan få for både utøverne selv og toppidretten.

Legger opp

– Noen spør seg om det er verdt å holde på med idretten når det er så tungt. For enkelte har det også vært tungen på vektskåla for å legge opp, sier Tom Henning Øvrebø.

To av disse er landslagsturnerne Stian Skjerahaug og Odin Kalvø. Skjerahaug, som også har trent flittig på NIH (bildet øverst), hadde egentlig drømt om å runde av med OL i Tokyo, men med usikre utsikter, og når Norge dessuten ikke sendte utøvere til EM sist desember, legger han opp allerede nå.

Usikre

Mange eliteutøvere strever med økonomiske bekymringer. De som klarer seg best, er de som har premiepenger å leve på. De som ikke er i den absolutte toppen, sliter tilsvarende tyngre. Det går et liknende skille ved oppfølging: De som har det sterkeste apparatet rundt seg, som stipendutøvere tilknyttet Olympiatoppen, klarer seg noe bedre psykisk enn de som mangler et slikt apparat.

Generelt sliter mange med usikkerhet: De vet ikke om de har konkurranser å trene mot; da kan også intens trening gi mindre mening.

Ni av ti trygge

Samtidig er det verdt å understreke at ni av ti utøvere gir uttrykk for at de føler seg trygge på sine evner til å forholde seg til denne globale krisen vi nå opplever. Mange har også klart å bruke situasjonen rundt covid-19 til noen positivt, for eksempel fått trent og restituert bedre, fått mer tid til familie og venner og liknende.

– Og når utøvere i tillegg klarer å opprettholde en god struktur i hverdagen, er det positivt for den mentale helsen deres, legger Øvrebø til. 

Aftenposten har snakket med flere utøvere om deres opplevelser under koronaen:

Turnerne Stian Skjerahaug og Odin Kalvø som velger å legge opp nå, og Maren Lundby som har klart seg bra økonomisk på grunn av sterke resultater tidligere, men som likevel har slitt med motivasjonen i en heller amputert hoppsesong.

Kan være verre

Øvrebø sier problemene utøverne opplever kan vise seg å være verre nå enn det som har kommet frem hittil. Årsaken er at de gjorde undersøkelsen fra juni til tidlig i september 2020, i det første halve året av koronapandemien og mens korona-begrensningene var ganske beskjedne.

– Nå som pandemien har vart mye lenger, ser jeg ikke bort fra at den også kan ha hatt en større negativ innvirkning på utøvernes psykiske helse og livskvalitet. Likevel synes det som de aller fleste føler seg trygge på at dette vil gå bra til slutt, og at mange toppidrettsutøvere har en god dose psykologisk motstandskraft. De står i det på en ok måte. Det er verdt å ta med seg når hverdagen butter imot.  

Øvrebø er allerede i gang med nye undersøkelser, som blant annet innebærer kliniske intervjuer med over 100 toppidrettsutøvere. I tillegg er nå også trenere i norsk toppidrett inkludert i studien.