Kommunikasjon viktigere enn man tror for å bli best i verden

Hemmeligheten bak idretts-suksess, VM-medaljer og et effektivt/godt trener-utøver-forhold? Kommunikasjon. Enkelte får det til, men de aller fleste må jobbe med det. Mye.

Karsten Warholm strekker armene i været etter nok en seier på løpebanen
Hekkeløperesset Karsten Warholm sier selv at han har «alt» å takke treneren Leif Ove Alnes for, når det gjelder suksessen på idrettsarenaen. Her har han nettopp satt ny europeisk rekord på 400 meter hekk under Bislett Games i 2019. Foto: Shutterstock

Kommunikasjon? Enkelt...? Det stemmer ikke nødvendigvis når målet er å hjelpe en utøver til å prestere i verdensklasse. Denne kommunikasjonen er så viktig at topputøvere og deres trener spesielt på det opp mot konkurranser.

– For å kunne vinne, er kommunikasjonen avgjørende. Men det er komplisert. Det handler om så mye mer enn prat eller god kjemi, sier Anne Fylling Frøyen.

Anne Fylling Frøyen portrett
Anne Fylling Frøyen er stipendiat ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved Norges idrettshøgskole. Foto: NIH
  • 22. mars 2021 forsvarer Anne Fylling Frøyen sin doktoravhandling sin på Norges idrettshøgskole, om trener-utøver-relasjonen:
    “The Need for Relatedness? A study of Relationship Dynamics and Psychological Mechanisms in the Coach-Athlete Relationship at the World-Class Level" (lenke kommer)
  • Mer om prosjektet...
  • Anne Fylling Frøyen er tilknyttet Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, har jobbet flere år på Olympiatoppen og er spesialisert innen anvendt idrettspsykologi.

Ikke rom for friksjon

Flere av trenerne i studien fortalte at de kunne bruke flere år før de følte at kommunikasjonen virkelig fungerte. Og som én sa: «Det var først når kommunikasjonen oss imellom virkelig satt, at utøveren for alvor slo igjennom».

Frøyen har gjort et dypdykk i forholdet mellom et utvalg verdensenere og topptrenere i ulike idretter. Dette er en helt unik gruppe, og selv om hun har studert ganske få, mener hun mange har mye å lære fra erfaringene deres.

– Det handler mye om gjensidig tillit og trygghet. Og som én trener sa det: «Trygghet = prestasjon».

Når trenerne i prosjektet skulle beskrive relasjonskvalitet, trakk de særlig frem tillit og trygghet.
Slik «psykologisk trygghet» er kjent fra organisasjonspsykologien og næringslivet og handler om opplevelsen av å være del av et arbeidsmiljø fritt for mellommenneskelig risiko. Kollegene har tillit og respekt for hverandre, og de er trygge på å unngå ydmykelser eller andre typer «straff» om de stiller spørsmål, rapporterer feil, ber om tilbakemeldinger, kommer med forslag eller bekymringer.

– Dette er overførbart til toppidretten, sier Frøyen:
Det er enormt krevende å lykkes der. Dersom man klarer å etablere et psykologisk trygt miljø, kan alle de involverte være fullt fokusert på det som skal til for å nå målene, fremfor å være bekymret for hva som kan skje dersom de åpne og ærlige om hva de tenker og opplever.

Siden toppidrett stiller ekstreme krav, er det ikke rom for en trener-utøverrelasjon som ikke også gagner prestasjonene.

– Hvis det ligger noe og ulmer, stresser eller irriterer i relasjonen mellom trener og utøver, er det enormt forstyrrende. Forstyrrelser ødelegger fokus, og det har man rett og slett ikke råd til om man vil bli best i verden, sier hun. – Men om alt fungerer, virker alle krefter sammen i én retning: mot det å prestere maksimalt.

Personlig oppskrift

– Det virker jo ikke så mystisk...?

– Nei, så mystisk er det ikke, men det er komplekst, sier Frøyen. Det handler ikke bare om hva trener og utøver sier til hverandre, men også om kroppsspråk og timing – når man sier noe og når man ikke sier noe, tonen og volumet på stemmen. Alt må tilpasses den enkelte utøver og situasjonen de er i. Utøveren må kunne stole på at alt fungerer. Og treneren må virkelig kjenne utøveren og være fintfølende nok til å tilpasse kommunikasjonen til utøverens behov der og da. Dette skaper en tillit og trygghet så begge kan fokusere fullt og helt på det aller viktigste, å prestere.

– Det høres ut som en beskrivelse av radarparet Alnæs-Warholm?

– Det må være fantastisk å ha et så varmt og nært forhold; det ser virkelig ut som om de har funnet sin relasjonelle suksess-formel. Likevel, alle er forskjellige, og en annen trener-utøverrelasjon kan godt ha helt andre «ingredienser» enn denne.

«Empatisk treffsikkerhet»

– Men hva er egentlig viktigst for å kommunisere godt? Åpenhet, ærlighet, god kjemi, medbestemmelse...?

– Alt dette er relevant, men selve grunnpremisset er å erkjenne at man er to individer med ulike personligheter og erfaringer og som dermed kan oppleve virkeligheten forskjellig. Da må man være våken for og nysgjerrig på den andres perspektiver. I tillegg handler det om å opparbeide en forståelse av hva den andre tenker og føler i ulike typer situasjoner, såkalt empatisk treffsikkerhet. Dette er kanskje spesielt viktig for treneren. En trener med god empatisk treffsikkerhet har et mye bedre grunnlag for å kommunisere godt med utøveren – og fremme prestasjonen heller enn å forstyrre.

Trener Heirgeirsson på kne foran flere håndballandslags-spillere på benken
Håndballandslaget har i mange år hatt en egen kultur innad, der nettopp kommunikasjon og relasjonen leder-spiller har vært avgjørende. Trener Thorir Hergeirsson diskuterer med spillerne under en kamp mot Spania under håndball-EM i 2018. Foto: Shutterstock

 

Egen øvelse

God kommunikasjon inn mot og under konkurranser er så viktig at flere av trener-utøver-parene i Frøyens studie øvde spesielt på det. Løsningene var individuelle:

En av utøverne i studien kunne bli svært stresset i viktige konkurranser, og da visste treneren at han måtte gi veldig konkrete oppgaver med bestemt stemme for få utøveren til å prestere optimalt igjen. Var han for rolig eller mild i stemmen, nådde han rett og slett ikke igjennom til utøveren i alt konkurransestresset, og utøveren presterte dårligere.

For en annen utøver var trenerens tilstedeværelse og et bekreftende nikk nok til å gi ham den roen han trengte for å prestere maksimalt.

– Slikt gjør samspillet trygt, forutsigbart og raskt å forstå, sier hun.

Best i stillhet

Nederlag og skuffelser er en del av toppidretten, men noen av dem er større enn andre. Da en av utøverne i Frøyens studie opplevde sitt største nederlag, kom treneren bare bort til ham og så ham i øynene, før han bare satte seg ned ved siden av ham. De satt slik i stillhet i over en halv time, ord var overflødige. «Treneren min speilet meg, han forsto hvordan jeg hadde det, og det var helt avgjørende at han møtte meg på den måten. Det verste han kunne gjort, var å begynne å si en helt masse. Det forsto han», forklarte utøveren.

På denne måten kan hendelser i idretten også være avgjørende for relasjonen. Relasjonen mellom de to ble styrket fordi treneren ganske enkelt viste utøveren at han forsto hva akkurat han trengte da han var på sitt mest sårbare.

Når treneren blir «stress»

Men i spesielle situasjoner kan treneren også oppleves som en stressfaktor av utøvere, en potensiell trussel mot å prestere fordi relasjonen blir en forstyrrelse.

– Man må huske på hvilket nivå disse utøverne er på. De har typisk flere medaljer fra OL og VM, og der har de objektivt vist at de har det som skal til, for å bli best i verden.

Dette ble veldig tydelig i Frøyens studier: OL- og VM medaljer gir utøvere makt. Og dersom utøveren da opplever treneren som en forstyrrelse eller at han/hun ikke er god nok, kan utøveren bruke denne makten til å skyve treneren ut på sidelinja. – Det vil hindre treneren i å bli med videre, å ta del i videre prestasjonsutvikling. På en måte blir maktforholdet snudd på hodet sammenlignet med det man tradisjonelt tenker om relasjonen mellom trener og utøver.

Ingen ønsker dette, men må være klar over at dette kan skje. Veien til konflikt blir kort, og et brudd kan være et faktum – med den usikkerheten det innebærer for karrieren videre.

Én av utøverne i studien fortalte også om hvordan forholdet til treneren endret seg til at hun følte seg avvist og ikke lenger velkommen på laget. Til tross for at hun fremdeles presterte i verdenstoppen, valgte hun å legge opp fordi det skapte så stor grad av utrygghet at det var ødeleggende for henne som person. Hun orket rett og slett ikke å stå i det som for henne hadde utviklet seg til et svært dårlig trener-utøverforhold.