Prestasjon og mestring i puberteten

Ungdom utvikler seg veldig ulikt i puberteten. Lær av andre land og del dem heller inn etter modenhet enn alder.

Liten gruppe barn inne ved bassengkanten med mannlig trener oppå kanten
Ungdom vokser til og utvikler seg veldig ulikt. Selv en som ikke blir vurdert som spesielt god ved inngangen til puberteten, kan egentlig være et fantastisk talent, sier Halvard Nikolai Grendstad, som er gjest i denne utgaven av NIH-podden. Foto: Shutterstock

– Hvem som kan bli virkelig gode, vet man uansett ikke tidlig i tenåra.

Halvard Nikolai Grendstad portrett
Halvard Nikolai Grendstad er stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH. Foto: NIH

Det sier Halvard Nikolai Grendstad, som er stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne ved NIH og gjest i den 38. NIH-podden om pubertet, prestasjon og mestring.

Han mener fysiske opptaksprøver til for eksempel idrettskoler er både urettferdig og meningsløst og at norske skoler og klubber bør utvikle praksisen med vurdering av talenter.

– Flere studier har til og med vist at om man følger opp «underdoger» like godt som «stortalenter» fra ung alder, ville de som tilsynelatende lå dårligst an, ha best sjanse til å lykkes.

Hormoner og vekst avgjørende

I podcasten forteller han mer om forskjellen på kalender- og biologisk alder, om hvor forskjellige to 14-åringer kan være (bare merkene på kjøkkenkarmen hjemme forteller sitt!) og hvor avgjørende innslaget for puberteten er for spenst, fart, styrke og utholdenhet. Stikkord er hjertestørrelse og muskelmasse – og forskjellen på når gutter og jenter vokser til.

Og alt dette har betydning for prestasjoner og mestring. Også for dem som ikke satser på en idrettskarriere.

– Ungdom er enda mer forskjellige enn man kanskje skulle tro, sier Halvard Nikolai Grendstad. Én ting er at jenter og gutter starter vekstspurten så ulikt: Jenter fra 12 år, gutter fra de er 14. Men noen jenter starter allerede som tiåringer, andre først når de er 15 – mens hos gutter kan tid for «take-off» variere fra 11 til 16 år.

– De blir høyere, raskere, sterkere, får større spenst og blir mer utholdende. Og det viktigste er at det aller meste av økningen akkurat i vekstspurten skyldes hormoner og modning, som kanskje i den tiden betyr mer for prestasjon enn mye trening,

– Det gjør det umulig å vurdere om en som ikke har startet på vekstspurten, vil bli høy, sterk, rask og så videre.

Gutter og jenter er også ulike, ikke bare ved at jentene vokser til tidligere. Både de og gutta bygger mye ny muskelmasse, gutta mest, mens jentene også legger på seg en del fett. Dette er slik naturen har rigget det og slik det skal være.

Liten gruppe gutter ca 12 år i fotballag-vester med armene rundt hverandre
Når ungdom på vei inn i tenåra har utviklet seg så ulikt langt, må man ta hensyn til det - og bruke andre mål en prestasjoner for å finne og eventuelt dyrke frem talenter. Foto: Shutterstock

 

De beste får særbehandling

– Det betyr også at opptaksprøver til for eksempel idrettsskoler har lite for seg?

– Ja, det er lite lurt, forskjellene i utvikling er altfor store i den alderen. Det avgjørende for opptaket blir hvem som har kommet tidlig i puberteten. Det blir selvfølgelig veldig urettferdig; slike tester sier ikke noe om hvem kan bli best.

– Men hvis man gir de beste i en klasse solid oppfølging, kan de jo bli best, og da er det vel bra å følge opp dem?

– Tester der og da vil vise det, men det som gjør absolutt størst utslag er hvem som er tidlig utviklet. De har mer muskelmasse, er sterkere, raskere, spenstigere og mer utholdende. De som har trent mye vil også være gode, men selv en som egentlig ligger veldig godt an, men er sent utviklet, vil lett falle igjennom.

Han sier det også er slik at ungdom som har blitt plukket ut og fått skikkelig oppfølging tidlig, lettere vil få særbehandling senere også. Det blir en god sirkel, men bare for dem.

La de like spille sammen

At en som er tidlig utviklet også vil være mer utholdende – ha bedre kondis – er kanskje ikke så opplagt. Årsaken er at én av musklene som også vokser, er hjertet. Et større og sterkere hjerte kan pumpe mer blod, slik at det maksimale oksygenopptaket – kondisen – vil øke. Samtidig vil også blodet utvikle seg og kunne frakte mer oksygen til musklene som jobber.

– Derfor er det naturlig nok de med høyest biologisk alder i en gruppe jevnaldrende, altså de som har kommet lengst i puberteten, som vil yte best. Igjen: Det blir umulig å vite hvor mye "talent" man ser tidlig.

Tilsvarende betyr det mye når på året man er født. De eldste i en skoleklasse yter jevnt over bedre enn de yngste.

– Det betyr at man i hvert fall innimellom burde la folk som er likere i modenhet – uavhengig av alder – spille, trene eller konkurrere sammen. Alle ville tjene på det, både de som er tidlig og sent utviklet. Da vil de utfordres de på andre ting enn de gjør ellers, sier Grendstad. De tar med seg ulike erfaringer inn, de  tidlig utviklede utfordres på teknikk og taktikk mens de sent utviklede kan vise fram flere av sine evner uten å bli overkjørt.  

– Alle tjener på dette, og det å sammenlignes slik blir absolutt mer rettferdig.

Testet underdogs

Utenlands har de kommet mye lenger med dette enn vi har her hjemme i Norge. En studie fra to store fotballakademier viste hvor mye biologisk alder betyr, altså hvor moden man er uavhengig av hva som står i fødselsattesten.

– De har testet den såkalte «underdog hypothesis». Hvis en 12-åringersom er lite utviklet kommer gjennom nåløyet og får skikkelig oppfølging og trening, vil de ha større sjanse enn andre til å bli toppidrettsutøvere når de blir voksne. Årsaken til dette kan være at de blir mer motstandsdyktig over tid når de hele tiden jobber litt i motgang mot andre som er litt mer robuste.

Beinalder en gullstandard

– Men, når dette er så komplisert, når og hvordan kan man best finne de gode talentene?

– Man må se ungdommens utvikling i lys av mer enn bare ferdigheter der og da. Det er for eksempel mulig å finne mer ut av hvor langt de er kommet i modningen sin, og trenere kan ta bedre beslutninger ut ifra dette. Gullstandarden for å undersøke modning er beinalder, der man bruker røntgen for å måle hvordan de ligger an inn mot vekstspurten. Siden det er vanskelig å gjennomføre, bruker man gjerne estimater.

Da måler man jevnlig høyde, vekt og gjerne beinlengde, setter det inn i en formel og får ut et anslag på hvor langt han eller hun har kommet i puberteten.

– Det er ikke så nøyaktig og krever en god forståelse av hva man faktisk gjør, men det er ganske enkelt og treffer greit. Man kan vurdere bedre hvordan ungdommen faktisk ligger an, inkludert fysisk modning.

– Man må i hvert fall slutte bare å vurdere ungdom ut fra ferdigheter før eller underveis mens de vokser til?

– Nemlig. Jeg kom nylig hjem igjen der jeg vokste opp og så på aldersmerkene på kjøkkendør-karmen. Jeg så at jeg hadde føket i været da jeg var 15-16, 10 cm på ett år. Da var jeg brått 183, som jeg er ennå. Søsknene mine vokste i en annen takt, så vi ville nok blitt vurdert veldig ulikt om vi hadde vært i samme gruppe.

Teksten er ikke en direkte eller ordrett gjengivelse av innholdet i podcasten, men gjengir alle vesentlige deler av innholdet.