Unge lærer bedre i bevegelse

– Mer aktivitet i skolen? Ja, visst! Men alt fra lærere til politikere tenker altfor snevert om hvordan man kan få elevene mer i bevegelse. Elevene går dermed glipp av noen flotte muligheter for å lære veldig mye bedre.

Gruppe barn løper opp en trapp
Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan man kan bruke kroppen til å lære mer og bedre, mener Kasper Lasthein Madsen. Fra Lisbjergskolen, Danmark Foto: Inge Lynggaard

Det sier Kasper Madsen, som har undersøkt hvordan man kan bruke bevegelse til å lære bedre. Mye bedre. Han mener man bør bruke aktiviteter i undervisningen på helt andre måter enn bare for å få opp pulsen.

Kasper Lasthein Madsen portrett
Kasper Lasthein Madsen er ph.d.-student ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier (ILF) på NIH. Foto: privat

– Både den norske og «min» danske skole har jo som mål å få inn mer fysisk aktivitet. Men slik de fleste tenker, går de glipp av noen virkelig gylne muligheter for å få elevene til å forstå, erkjenne og huske på en helt annen måte. Pisa-effekten med så stor vekt på teori og ren pugge-fag-kunnskap har ødelagt mye, sier han. Det skal vi komme tilbake til.

Bevege seg, men hvordan?

Danske Kasper Madsen arbeider til daglig ved Via University College i Århus. Undersøkelsene hans har vært en del av den store iMOOW!-studien, der forskere fra to danske universiteter har gått inn i 24 skoler over de siste tre årene for å finne ut hvordan man kan bruke bevegelse best mulig. Kravet har vært der lenge: Elevene skal ha minst 45 min fysisk aktivitet hver dag – men hvordan?

Man oppfatter og forstår ting helt annerledes om kroppen også er med på leken.

Kasper Lastein Madsen

  • "Det kognitive" beskriver hjerneaktivitet og hvordan et sanseinntrykk gjøres om til et begrep, som når bildet av en penn (egentlig bare en lang, tynn ting) som blir et redskap som vi vet kan brukes til både skriving og tegning.
  • Madsen tar med mer: At bevegelse gir noen sansemotoriske, følelsesmessige og sosiale erfaringer som er med å forme de kognitive prosessene og dermed læringen.
  • Dette tar utgangspunkt i et ganske nytt vitenskapelig område, om «embodied cognition», som trekker inn nettopp kroppens betydning for de kognitive prosessene.

Nå mener han å ha funnet i hvert fall ett viktig svar. Og selv om alt har foregått i Danmark, kan resultatene overføres direkte til norsk skoler, mener han. Og det gjelder helt fra barneskolene og opp i videregående.

Kroppen må med i læringen

– Lærerne må tenke bevegelse på en annen måte. Det handler om at man oppfatter og forstår ting helt annerledes om kroppen også er med på leken. Eller egentlig: Om den er med på læringen, sier Kasper Madsen.

– Kroppen er svært viktig for all erkjennelse. Vi sanser og forstår verden gjennom bevegelse, og derfor er det vigtig å få den med, i undervisningen i skolen.

Madsen har bare tatt for seg mulighetene for å lære bedre. Han har ikke studert hva fysisk aktivitet betyr for den fysiske helsa. Og det er en ganske enkel logikk i det hele:

Gruppe ungdommer lærer bevegelse i en gymsal
En gruppe ungdommer lærer om læring ved bevegelse. Foto: Inge Lynggaard

 

– Hvis man for eksempel dramatiserer en historie fra norsk- eller historieboka, må man forholde seg til hvordan hver enkelt av karakterene opplever situasjonen, forklarer han. Dermed går man mye dypere inn i materien, mener han, og det bedrer en rekke kognitive funksjoner – og læringen.

Lage opplevelser

– Det blir en helt annen opplevelse om man får kjenne for eksempel noe av usikkerheten i en historisk hendelse på kroppen i stedet for bare å lese om det. Man får med noen følelsesmessige erfaringer på kjøpet.

Læreren samler elevene i et stort rom – Vi tenker oss tilbake til oktober 1943, nazistene har okkupert Danmark og vil internere alle jøder i konsentrasjonsleirer. Motstandsbevegelsen vil hjelpe jødene å flykte til Sverige. Nå er hver av dere enten jøde eller motstandskjemper, tyster eller nazist, men ingen vet hvem. Jøder og motstandsfolk får et kodeord, men pass dere for tysterne!

Elevene får hver sin lapp med en rolle, og snart kretser de rundt og lurer på hvem som er hvem. Brått tar to elever hverandre i hendene og løper. En «nazist» setter etter, men de slipper unna og når svenskekysten.

Hvordan man så trekker elevene fysisk inn i ulike fag, avhenger helt av hva man skal lære. Madsen vedgår da også at det kan være krevende for en lærer å lage situasjoner for alt. Likevel sier han bestemt at det er mulig i alle fag og for nærmest alle tenkelige situasjoner – i historie, geografi, fysikk, norsk, tysk eller hva som helst ellers.

Teknikkene kan oppsummeres i seks enkle ord:

  • Mime
  • Gestikulere
  • Sanse
  • Imitere
  • Forme
  • Dramatisere
Figur: De 6 praksiser
"De seks pracsiser"

På skolene hvor de har vært med å utvikle den nye didaktikken – didaktikken – sa lærerne da også at det var vrient i starten, men at det løsnet etter hvert. En liten verktøykasse har vært til god hjelp.

– Vi har laget et sett muligheter som de kan starte med. Da skal det bli mye enklere, sier Madsen.

Verb-trening – En gruppe elever samles i en korridor, og de bytter på å bevege seg på ulike måter – mens de andre setter ord på det: Spazieren, klettern, springen, liegen osv. Etter flere varianter kan elevene diskutere hva verbene betyr for språket og for kommunikasjonen mellom dem.

Elevene blir oppslukt

Målet med det hele står allerede i den danske læreplanen. Bevegelse skal «fremme trivsel, sundhet og læring» og dessuten bidra til en «positiv udvikling af mentale, følelsesmæssige og sociale processer».

Tilsvarende står det i den norske læreplanen at «Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling.»

– Alt dette får man med, eller man får det i hvert fall mye lettere med, om man tar elevene kroppslig med på undervisningen, sier Madsen. – Det kan virke som store ord, men når elevene møter det faglige innholdet gjennom bevegelse, kan bevegelsen være med å engasjere elevene i verden på en sterkere og mer fruktbar måte.

Som en bonus løser man samtidig problemet med at mange unge sitter så altfor mye stille – men dette helseaspektet er ikke noe Madsen har tatt opp i sin avhandling.

Fysikk, 7. klasse – Elevene skal lære om ulike materialers ledningsevne. De blir sendt ut for notere hvordan ulike materialer kjennes: Sykkelstyre, lyktestolpe, et vindu, veggplater og stein. De noterer hvordan temperaturen kjennes ulikt på ulike materialer og skal diskutere hvorfor.

Lettere for lærerne

Gutt under pult i klasserom
Snart en valigere form for teoriundervisning? Foto: Inge Lynggaard

En fordel med denne didaktikken, mener Madsen, er at lærerne lettere kan gjøre en god jobb med dette enn om de skulle tenke bevegelse på samme måte som man gjør i idrett.

– De færreste er jo kroppsøvingslærere, og da har de ikke forutsetninger for å lage og bygge inn idrettslige øvelser i mer boklige fag.

Elevene kan også lettere bli med på miming, sansing, dramatisering eller tilsvarende fordi det ikke krever hverken høy puls eller at man er flink i sport.

– Men man må likevel blottstille seg mer? Og ikke alle elever vil synes det er like lett? Noen kan til og med bli ertet om de gjør noe rart?

Matematikk, 4. klasse – Elevene skal lære trigonometri. De går i grupper og skal forme ulike typer trekanter med kroppene sine. De skal notere seg forskjellene mellom rettvinklet, likebenet og eventuelt andre typer trekanter.

– Det er en fare for det. For de fleste vil det være positivt. Når de går sammen, må gjøre ting sammen, berøre hverandre og oppleve sammen, vil de også forstå hverandre bedre. Men vi har sett at noen bare vil gjemme seg. Lærerne må også tenke på dette når de planlegger aktivitetene.

Jente foran gruppe i klasserom
Ungene blir mye lettere med på læringen når de får beveges seg, slår Madsen fast. Foto: Inge Lynggaard

 

Han sier teknikkene krever forberedelse og at det tar tid, men at det er stor potensial for virkelig godt utbytte?

– Du husker sikkert også godt skuespill eller andre praktiske ting dere gjorde i klasserommet på barneskolen? Det er god grunn til det.

Offer for Pisa-effekten

Kasper Madsen mener lærerne var flinkere til å tenke bevegelse inntil år 2000 eller deromkring.

– Mange er rammet av Pisa-effekten, slår han fast. Både norsk og dansk skole skåret dårlig på lesing og matte. Myndighetene ville gå for en «høyere faglighet» med mer lesing og teori. – Det har gitt et smalt spor for hva undervisningen kan inneholde. Denne nye læremåten åpner derimot for fantastiske muligheter for å få inn erfaringer og opplevelser som bøker og tavleundervisning ikke kan gi alene.