Blir kvinners idrettsprestasjonen påvirket av menstruasjonssyklusen?

Kvinnedeltakelsen innenfor idrett har økt de siste tiårene. Det har også interessen for kvinneidrett. Men fremdeles er det slik at kvinner er kraftig underrepresentert i idrettsforskningen.

I mastergraden har Henriette konsentrert seg meg om de kritiske fasene i menstruasjonssyklusen tilknyttet hormonfluksjon. Disse er tidlig og sen follikkelfase der østrogenkonsentrasjonen er på sitt henholdsvis laveste og høyeste. I tillegg er midtre lutealfase en kritisk fase ettersom progesteronkonsentrasjonen i denne fasen øker. /Foto: Shutterstock
Tidligere masterstudent ved NIH, Henriette Åserud, har i sin mastergrad undersøkt hvordan menstruasjonssyklusen påvirker prestasjon. / Foto: Privat

Det kan være flere årsaker til kvinners underrepresentativitet i idrettsforskning, men mye kan tyde på at menstruasjonssyklusen er en viktig årsak ettersom variasjoner i hormonmiljøet til kvinner er vanskelig å kontrollere for i en forskningssituasjon.

Fysiologiske og anatomiske forskjeller mellom kjønn

Tidligere masterstudent ved NIH, Henriette Åserud, har i sin mastergrad undersøkt hvordan menstruasjonssyklusen påvirker prestasjon. Hun mener det er lite trolig at all forskning på menn lar seg overføre direkte til kvinner med tanke på de anatomiske, fysiologiske og endokrine forskjellene mellom kvinner og menn.

- Nesten alle kvinner vil fra tenårene til overgangsalderen oppleve månedlige svingninger i de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron gjennom menstruasjonssyklusen. Kjønnshormonene viser seg nemlig å påvirke en rekke fysiologiske parametere, som videre kan ha innvirkning på idretts- og treningsprestasjon.

  • Totalt 22 deltagere (20-35 år) deltok i studien, hvorav ti var naturlig menstruerende og 12 p-pillebrukere.
  • Hovedtesten som ble gjennomført var vertikalt svikthopp, som ble utført stående på en kraftplattform.
  • Flertallet av deltagerne i de to gruppene drev med styrketrening eller konkurrerte fremdeles i idrett på høyt nasjonalt nivå.
  • Deltakerne i menstruasjonsgruppa ble testet på de tre kritiske punktene i menstruasjonssyklusen tilknyttet hormonfluksjon, henholdsvis i tidlig follikkelfase, sen follikkelfase og midtre lutealfase.
  • For å treffe disse menstruasjonssyklusfasene brukte vi en kombinasjon av kalenderbasert telling av dager og eggløsningstester (forhøyet LH i urin), sammen med blodserummålinger av østrogen og progesteron som bekreftet de ulike menstruasjonssyklusfasene i etterkant.
  • P-pillegruppa ble testet én gang per uke i fire uker (28 dager) tilsvarende en p-pillesyklus.

Forskning på menstruasjonssyklus hos godt trente kvinner

- I min mastergrad undersøkte jeg hvordan maksimal hopphøyde ved et vertikalt spensthopp, som ble utført stående på en kraftplattform, varierer gjennom en menstruasjons- og p-pillesyklus hos unge trente kvinner. I studien konsentrerte jeg meg om de kritiske fasene i menstruasjonssyklusen tilknyttet hormonfluksjon, som er tidlig og sen follikkelfase der østrogenkonsentrasjonen er på sitt henholdsvis laveste og høyeste, og midtre lutealfase der progesteronkonsentrasjonen har økt. Så vidt meg bekjent er det kun tre studier som har undersøkt effekten av menstruasjonssyklusen på hopphøyde tidligere, der ingen har funnet forskjeller mellom de ulike menstruasjonssyklusfasene, fortsetter hun.

I masteroppgaven er det tatt høyde for noen av svakhetene ved tidligere studier.

- I min studie har jeg inkludert alle de tre overnevnte menstruasjonssyklusfasene samtidig som jeg har målt hormonkonsentrasjonen i blodserum for å sikre at deltagerne ble testet i rett fase av syklusen, poengterer hun.

Tidligere studier viser at menstruasjonssyklusen i større grad har vært studert inn mot utholdenhetsprestasjon, mens mye av det som er gjort på styrkerelaterte parametere har vært på isolerte ett-leddøvelser. Dette kan for eksempel være sittende kneekstensjon og knefleksjon utført statisk eller med en konstant bevegelseshastighet. En annen øvelse er håndgrepsstyrke der man klemmer så hardt man kan rundt et håndholdt dynamometer.

- Disse øvelsene er gjerne flere steg unna selve idrettsprestasjonen. Hopphøyde kan sies å være svært anvendbart i idrettsforskning fordi en forbedring i hopphøyde ikke bare indikerer bedre eksplosivitet i beina, men også en reell konkurransemessig fordel i idretter hvor dette er en viktig fysisk kvalitet, for eksempel høydehopp i friidrett, volleyball, basketball og fotball, fortsetter hun.

Variasjoner i prestasjon underveis i syklusen

Funn fra masterstudien viste at hopphøyden varierte i løpet av menstruasjonssyklusen hos gruppen med naturlig menstruerende kvinner. Hos gruppen som brukte p-piller var variasjon mellom ukene i en p-pillesyklus derimot liten. Menstruasjonssyklusen varer i gjennomsnitt fire uker, med variasjoner mellom tre og fem uker.

- Hos de naturlig menstruerende kvinnene var det en økning på 4,6 prosent i hopphøyden i sen follikkelfase, altså den fasen like før eggløsning eller i midten av syklusen, sammenlignet med starten på selve menstruasjonssyklusen. Ifølge studier er dette noe som er sammenlignbart med fremgangen man kan forvente etter 6-12 uker med spensttrening. - Dette viser at testing av hopphøyde om mulig bør standardiseres til en del av menstruasjonssyklusen for å bedre kunne bedømme effekten av et gitt treningsprogram.

Implikasjoner for treningsprestasjon og utvikling

Til tross for variasjon i hopphøyde hos normalt menstruerende kvinner er det likevel vanskelig å gi generelle råd og retningslinjer om treningsprestasjon i løpet av menstruasjonssyklusen. Den forskningsbaserte kunnskapen rundt tematikken er for liten, samtidig som menstruasjonssyklusen er kompleks og med individuelle forskjeller i helseplager.

- Vi vet ikke om et gitt treningsprogram som legges opp etter menstruasjonssyklusen gir bedre resultater. Til det har vi for liten kunnskap. Enkelte studier har vist at det å øke treningsfrekvensen i follikkelfasen gir bedre resultater enn å øke treningsfrekvensen i lutealfasen, eller det å ikke trene etter syklusen i det hele tatt. Treningsstudiene er derimot for få til at vi kan gi det som en generell anbefaling. Vi har også for liten kunnskap om hvorfor noen utøvere presterer ulikt i gitte faser av syklusen. Det kan henge direkte sammen med hormonendringene, men det kan også være indirekte årsaker, slik som smerter og plager. Nettopp fordi vi trenger mer forskningsbasert kunnskap om tematikken er det ikke mulig å gi konkrete treningsråd. Min anbefaling er derfor en personlig tilnærming der utøveren, i samråd med sin trener, forsøker å optimalisere treningsbelastningen etter syklus. På sikt kan det tenkes at dette kan gi bedre etterlevelse og prestasjon, avslutter hun.