Hva blir konsekvensen om man fjerner kroppsøving for ungdom som allerede sitter for mye stille?

Konsekvensene for folkehelsen ved å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag i videregående kan bli svært uheldige, både psykisk og fysisk.

Løping føtter på skogsvei
Fjerner man kroppsøving som fellesfag i videregående, svekker man også ungdommenes muligheter til å ta gode helsevalg videre i livet, sier Petter Eirik Leirhaug og Lars Harald Eide i denne episoden av NIH-podden. Foto: NIH

Det mener NIHs Lars Harald Eide og Petter Erik Leirhaug, som er gjester i denne episoden av NIH-podden, om konsekvensene av å gjøre kroppsøving til valgfag. – Kroppsøvingsfaget er svært viktig for at elevene skal lære om kroppen og ta gode valg for egen helse videre i livet.

Lars Harald Eide portrett
Lars Harald Eide er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier. Foto: NIH
Petter Eirik Leirhaug portrett
Petter Erik Leirhaug er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier. Foto: NIH

I regjeringens nye fullføringsreform for videregående skole skal det bli færre obligatoriske fag: norsk, engelsk og matte. Det betyr at blant annet kroppsøving viskes bort og at elevene i større grad enn før selv skal få velge hvilke fag de skal innlemme i timeplanen, basert på interesser og talent.

Bekymring

Professor ved NIH, Reidar Säfvenbom, forteller i en artikkel på TV2.no om viktigheten av kroppsøving, at faget er det eneste fellesfaget på videregående hvor elever utvikler en robusthet som kan være avgjørende i møtet med utfordringer knyttet til kropp, helse og livskvalitet. – Faget handler like mye om psykisk aktivitet og helse, sier han.

Kroppsøving handler ikke om løpetester, stikkball og, som mange tror, det å bli svett hver time.

Reformen er antakelig den største endringen av videregående opplæring siden Reform-94, og en stor del av endringen er at det skal bli færre fellesfag. Lærere og eksperter er bekymret for konsekvensene dersom kroppsøving blir et valgfag.

Livslang bevegelsesglede

Universitetslektor Lars Harald Eide og førsteamanuensis Petter Erik Leirhaug ved NIH, er begge enige med Säfvenbom, og legger vekt på hvordan kroppsøvingsfaget er ment å stimulere til aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede.

– Kroppsøving handler ikke om løpetester, stikkball og, som mange tror, det å bli svett hver time. Det handler om å utvikle grunnleggende bevegelsesferdigheter og bli kjent med seg selv som kropp i verden. Faget skal motivere til livslang bevegelsesglede og ruste oss for det vi møter i livet, forteller de i Norges idrettshøgskoles podcast NIH-podden.

Forskning viser at fysisk aktivitet regnes som en av de viktigste livsstilsfaktorene for god helse. For mange er kroppsøving på skolen det eneste stedet de møter fysisk aktivitet i løpet av en uke. I 2020 la regjeringen fram en handlingsplan for fysisk aktivitet. Der står det blant annet at

«fysisk aktivitet er nødvendig for å utvikle og opprettholde god helse og livskvalitet gjennom hele livet (…) Vi er generelt for lite fysisk aktive og bruker for mye tid i ro (…) Aktivitetsnivået synker med alderen, og vi ser nå at nedgangen starter tidligere enn før – allerede ved niårsalder. Det er en urovekkende utvikling.»

Videre står det at:

Grunnlaget for bevegelsesglede, aktivitetsvaner og fysisk funksjon legges i barne- og ungdomsårene.

Skal gjøre gode valg

– Det er derfor urovekkende og merkelig om regjeringen fjerner kroppsøving fra timeplanen, og lar dette bli et valgfag, sier Leirhaug. Kroppen kan ingen legge fra seg, og et mål for opplæringen er å gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg for eget liv og folkehelse. Da virker det som en usedvanlig dårlig idé å ta vekk det faget hvor kropp, fysisk aktivitet og bevegelse tematiseres og erfares. - Konsekvensene for folkehelsen ved å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag i videregående kan bli svært uheldige, både psykisk og fysisk, mener Eide.

Gjester i NIH-podden

Universitetslektor Lars Harald Eide og førsteamanuensis Petter Erik Leirhaug, begge ansatt ved institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH, har lang erfaring fra skoleverket, og har opparbeidet seg god og bred praktisk utdanningserfaring. I dag forsker de på blant annet kroppsøving, vurdering og læring i bevegelsesaktiviteter, læreplanutvikling og friluftslivshistorie.