Umulig å øke utholdenheten med astmamedisin

Mens astmamedisin kan gjøre utøvere i «eksplosive» idretter både sterkere og raskere, har samme type medisin ingen effekt på utholdenhet. Medisinen kan likevel hjelpe for eksempel langrennsløpere raskere til mål.

Skiløper skøyter opp bratt bakke i motsol
Friske utøvere i utholdenhetsidretter har ingen ting å hente på å bruke astmamedisiner, selv om astmatikere kan bruke dem nettopp for å yte bedre. Ill-foto: Shutterstock

Dette viser en fersk studie som forskere ved Norges idrettshøgskole (NIH) og Høgskolen på Vestlandet (HVL) står bak.

  • Astma er den vanligste kroniske sykdommen blant idrettsutøvere. Utvikling av astma kan beviselig relateres til mye utholdenhetstrening over mange år.
  • Det finnes flere ulike typer medisiner mot astma: anfallsmedisin, forebyggende (betennelsesdempende) medisin og kombinasjoner av disse.
  • De vanligste anfallsmedisinene inneholder virkestoffet beta2-agonist, ofte omtalt bare som beta2 eller B2. De selges under ulike merkenavn som Ventolin, Airomir, Buventol og Salamol.
  • Stoffet forhindrer at bronkiene trekker seg sammen og at man får problemer med hoste, slim og tung pust.
  • Beta2-agonist gir idrettsutøvere med astma (tilnærmet) normal lungefunksjon under fysisk trening.

Studien tar for seg hvilken effekt den vanligste typen astmamedisin (basert på såkalt beta2-agonist) har på utholdenhet og mer eksplosive øvelser hos friske idrettsutøvere og mosjonister. Funnene viser at mens for eksempel en sprinter kan løpe vesentlig raskere på en 100-meter ved hjelp av astmamedisin, er effekten på for eksempel langdistanseløpere null.

Null effekt på langdistanse, men...

Samtidig er det særlig utøvere innen nettopp utholdenhetsidretter som er utsatt for å utvikle astma og dermed har behov for å bruke astmamedisiner.

Den nye studien viser at utøvere innen for eksempel langrenn ikke blir raskere i utholdenhetsdelen av et løp om de bruker slike astmamedisiner.

Den nye studien viser at utøvere innen for eksempel langrenn ikke blir mer utholdende om de bruker slike astmamedisiner. Riktignok kan utøverne få økt lungekapasiteten med opptil 7-8 prosent, men med normalt fungerende lunger gir det ingen positive utslag på ­prestasjonene.

– Selv om de puster mer luft inn i lungene, vil opptaket av oksygen begrenses av andre fysiologiske forhold som hjertets pumpekapasitet, blodets evne til å transportere oksygen og muskulaturens evne til å ta opp og forbruke oksygenet, forklarer Amund Riiser ved Høgskolen på Vestlandet, som er en forskerne bak studien.

Man skulle kanskje tro at man kunne ha en positiv effekt av astmamedisin for eksempel opp bratte bakker eller i spurter. Da må muskulaturen jobbe anaerobt, altså uten tilstrekkelig oksygen, og den første delen av studien som ble publisert, viser altså at prestasjoner i «anaerobe» situasjoner kan øke med opptil fem prosent.

Amund Riiser portrett
Amund Riiser, førsteamanuensis ved Institutt for idrett, kosthold og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Ingebjørg Vikesland, HVL

Utholdenhetstester utføres oftere med en økt belasting mot slutten, men astmamedisinene påvirket ikke totaltiden på utholdenhetstestene. Hvorvidt medisinene påvirker slike «eksplosive» situasjoner i forbindelse med utholdenhetsprestasjon er noe forskeren ønsker å undersøke nærmere.

Omfattende analyse

Studien er en såkalt metaanalyse som slår sammen og analyserer resultatene fra 47 ulike studier med 680 utøvere. Det store materialet gjør det mulig å undersøke nye og mer fullstendige mønstre enn tidligere. Forskerne undersøkte blant annet om dose og varighet av medisineringen hadde ulik effekt, og om måten utholdenheten ble testet på hadde noe å si.

– Uansett hvilke analyser vi gjorde fant vi ikke noen effekt av denne type astmamedisin på utholdenhetsprestasjoner, gjentar Riiser.

Medisinene står allerede på dopinglista, men enkelte av dem er tillatt å bruke opp til en viss dose.

En gruppe unge løpere i god fart på idrettsbanen
Kroppen jobber på en helt annen måte i utholdenhetsidretter som langdistanseløp enn i mer eksplosive øvelser. Arkivfoto: NIH

 

Astmamedisin OK om man trenger det

  • Eksplosive eller «anaerobe» idretter omfatter øvelser hvor muskulaturen må jobbe anaerobt, altså uten tilstrekkelig tilgang på oksygen. Det gjelder for eksempel sprintere, hoppere, kastere og vektløftere.
  • Utholdenhets- eller «aerobe» idretter omfatter øvelser hvor muskulaturen hele tiden kan jobbe aerobt, altså med tilstrekkelig tilgang på oksygen. Typiske utholdenhetsidretter er langrenn, landeveissykling og mellom- og langdistanseløping.

I utholdenhetsøvelser som langrenn, sykkel eller mellom- og langdistanseløp, vil de utøverne som har astma og bruker astmamedisin ikke ha noen fordel utover at lungefunksjonen normaliseres.

Studien er derfor et viktig bidrag i diskusjonen rundt bruk av astmamedisin blant idrettsutøvere.

– Det er viktig at utøvere med astma har mulighet til å benytte medisiner for å konkurrere på like vilkår med friske, og at de har mulighet til å ta best mulig vare på helsa si. Uten medisin vil utøvernes astma lett forverres, en sykdom som mange utholdenhetsutøvere har utviklet nettopp på grunn av idretten sin. Funnene fra denne studien kan kanskje bidra til å begrense mistilliten mot utholdenhetsutøvere som må bruke slike medisiner, noe som jo er i tråd med Verdens antidopingbyrå (WADA) sitt regelverk, tror Riiser.

Vil undersøke lunger hos friske

I studien er effekten av astmamedisin bare målt på friske personer, altså utøvere som ikke har astma.

Som nevnt viser studier at friske som tar astmamedisin kan øke lungefunksjonen betydelig, men uten at det får noen faktisk effekt på prestasjonsevnen.

Julie Stang portrett
Julie Stang er en av forskerne bak studien. Hun er tilknyttet Institutt for idrettsmedisinske fag ved NIH.

– Det er altså lite hensiktsmessig for friske utholdenhetsutøvere å bruke disse astmamedisinene. De har også flere ubehagelige og vanlige bivirkninger som skjelvinger og hjertebank, og friske utøvere vil neppe risikere å pådra seg slikt, sier Julie Stang, forsker NIH og en av de andre som står bak studien.

– Dette betyr vel også at det nærmest er umulig for utholdenhetsutøvere, eksempelvis langrennsløpere, som har hatt det sterkeste fokuset på seg, å jukse seg til bedre resultater ved hjelp av astmamedisiner?

  • Studien er en systematisk oversiktsartikkel som inkluderer en metaanalyse av resultater fra 47 kontrollerte studier med 680 friske idrettsutøvere.
  • En metaanalyse gjør det mulig å se nye og mer fullstendige mønstre enn tidligere fordi enkeltstudier med samme problemstilling slås sammen i en statistisk analyse.
  • Artikkelen undersøker effekten av en type astmamedisin (beta2-agonister) på aerob (utholdende) prestasjon.
  • Studien er et samarbeid mellom Høgskolen på Vestlandet og Norges idrettshøgskole.
  • Artikkelen er publisert i British Journal of Sports Medicine, et av de høyest rangerte tidsskriftene innen idrettsmedisin.

– Det er i hvert fall ikke noe å hente på utholdenheten for friske utøvere. Og har utøveren astma, kompenserer jo medisinen bare for sykdommen deres.

Oppvarming

Om dette er tilstrekkelig til å parkere debatten om hvorvidt eliteutøvere for eksempel innen langrenn har noen fordel av astmamedisin, vil hun ikke gå inn på. – Vår studie viser at de ikke har noen fordel.

Julie Stang og kollegene planlegge nå en oppfølgerstudie for å undersøke lungefunksjonen nærmere, mer spesifikt hvordan oppvarming påvirker lungefunksjonen hos friske utøvere.

– Det vil også være relevant koblet opp mot den publiserte studien, sier Stang. Hun og en kollega, professor Trine Stensrud, håper å kunne vise at friske utøvere som kanskje kunne fristes av astmamedisin får like god effekt av vanlig oppvarming. – Oppvarming får lungene til å utvide seg så de får større kapasitet, omtrent slik astmamedisin virker. Kroppen er egentlig ganske lur sånn.