Kan reparere «ny» type meniskskade: - Kneet blir som nytt

En ny metode gjør det mulig å finne og reparere kneskader som hittil har gitt alt fra varige smerter til behov for protese. Hver sjette person som pådrar seg en menisk-skade har også denne «nye» skadetypen.

Fotballspiller med kneskade vrir seg på gressmatta
Meniskskader kan gi varige plager, men DePhillipos funn gjør det mulig å oppdage, operere og få på beina igjen mange flere skadde enn hittil. Ill-foto: Shutterstock

Oppdatert 19/3-20

– Det er temmelig revolusjonerende å kunne gjøre et så skadet kne så godt som nytt.

Det sier Nicholas DePhillipo ved Idrettsskadesenteret på Norges idrettshøgskole (NIH). Han har funnet ut at såkalte meniskfesteskader – eller «menisk-rampe-lesjoner» – er svært utbredt (se faktaboks).

Nicholas DePhillipo portrett
Nicholas DePhillipo er doktorgradsstipendiat ved Senter for idrettsskadeforskning på NIH. Foto: Privat

Nyoppdaget skade

Denne formen for skade har ikke vært kjent tidligere, men hver sjette person som skader menisken, har også denne kantskaden, eventuelt sammen med andre typer skader i kneet.

Og han har funnet ut både hvordan de kan påvises og repareres, og at man dermed kan få folk opp og i full fart igjen.

  • Nicholas DePhillipo er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning (OSTRC) ved NIH og har studert anatomiske, biomekaniske og kliniske sider ved meniskkantskader.
  • Han er utdannet fysioterapeut og har bakgrunn fra toppidrettstrening, bevegelseslære og rehabilitering.

  • En rampelesjon innebærer at kanten på menisken ryker av i festet mot leddkapselen. Det skjer oftest ved at kneet får en kraftig vridning. Det er ikke uvanlig at man pådrar seg en korsbåndskade samtidig.
  • En slik skade gjør menisken og dermed kneet ustabilt, noe som gir smerter, hevelse i leddet og som kan medføre at kneet låses.
  • Skaden kan forverres over tid slik at man etter hvert trenger å få satt inn en protese.

Fordi denne typen meniskkantskade hittil ikke har vært kjent, har den naturlig nok også vært svært vanskelig både å diagnostisere og behandle. Til og med om man går inn i kneet, typisk ved en kikkhullsoperasjon, eller også ved bruk av MR (magnet-resonans-«røntgen»), har skaden være vanskelig å påvise sikkert.

Kjapt og billig

DePhillipos funn gjør at man både vet om denne skadetypen og at man kan påvise og behandle den.

– Med denne kunnskapen kan man gjennomføre og tolke en MR mye bedre, forklarer DePhillipo. Man vil da plassere det spesielle kameraet (et såkalt artroskop) i en posisjon man vanligvis ikke bruker - og kunne finne skaden. Han sier at selv med en MR vil man ikke nødvendigvis oppdage alt, men at det er mulig ved kikkhullskirurgi – når man nå er oppmerksom på denne skadetypen.

– En bonus er at både undersøkelsen og inngrepet kan gjøres ved dagkirurgi. Dermed er det også billig.

Nicholas DePhilipo portrett
Slik ser en «ramp lesion» ut: Menisken løsner fra sitt feste i leddkapselen.
Nicholas DePhilipo portrett
En ramp lesion»-skade repareres ved kikkhullskirurgi.

Oppdaget gjennom kikkhull

Det var nettopp ved en kikkhullsoperasjon at man oppdaget denne «nye» skadetypen. En pasient hadde smerter og hevelse i kneet etter en skade, men ved operasjonen kunne man ikke se noe galt, i hvert fall ikke ved selve menisken.

Mer leting «rundt» beinet inne i leddet gjorde at man oppdaget en rift i festet for menisken mot leddkapselen.

- Når vi så laget den samme skaden på et dødt kne og så sjekket ved hjelp av kikkhullskirurgi, fant vi den - igjen. Og slik kan man altså reparere noe som man før ikke har funnet.

Hvorfor man ikke har funnet skadetypen før, skyldes trolig både at kikkhulls-instrumentene ikke har vært gode nok og at kirurgene ikke har lett nok til å oppdage den.

Raskt på beina igjen

– Får man ikke diagnostisert og behandlet en slik skade riktig, kan man bli gående med en smertefull skade i årevis, i stedet for å bli fullt førlig.

En slik skade behandles ved hjelp av en kikkhullsoperasjon. Man syr da sammen menisken med kapselen igjen. Etter operasjonen vil skaden heles i løpet av noen uker, og man kan bruke kneet som vanlig igjen allerede etter tre-fire måneder.

Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange som pådrar seg meniskkant-skader, men årlig skader omkring 4.000 personer korsbåndene. Dette er den alvorligste typen kneskade man kan få.

Ca. 70 prosent får samtidig en meniskskade. 1/6 av disse innebærer også en meniskkantskade.

I denne gruppa gir det ca. 460 meniskkantskader i Norge årlig. I tillegg kommer alle som får denne skaden uten samtidig å skade korsbåndene.

- Hvor bra blir kneet etterpå?

- Når alt har helet, vil kneet fungere normalt.

Alvorlig for unge og gamle

De to meniskene i hvert kne fungerer som støtdempere, men de er også viktige for å holde kneet stabilt. Mens skader i selve menisken er vanlig hos unge, er slitte menisker med dårlig funksjon vanlig hos middelaldrende og eldre, særlig etter at man har passert 50 år.

Meniskskader er alvorlige både for unge og gamle. Unge må ofte gi seg med idrett. For eldre betyr skaden at de blir mindre bevegelige. Etter hvert kan den også gi så store slitasjeskader i leddet at man må få operert inn en protese. Uansett alder er skaden smertefull.

Nyttig for kirurger og fysioterapeuter

I studien har DePhillipo ikke bare kartlagt og beskrevet skaden anatomisk, han har også laget slike skader på modeller og vist at de fører til økt belastning i brusken både på lårbeins- og leggbeinsknoken.

Dephillipos avhandling gir kirurger ny kunnskap som vil føre til bedre behandling av meniskskader. I tillegg vil den gi fysioterapeuter en bedre forståelse for begrensningene som finnes i opptrening etter et slikt inngrep.

Med den nye metoden kan kneet bli som nytt. Jeg vil si at denne nye kunnskapen er ganske revolusjonerende for knekirurgien og for alle som nå kan få tilbake sin tidligere bevegelighet.

Nicholas DePhillipo