Aktiv som barn? Da kan du bli friskere som gammel

Er du aktiv fra du er svært ung, minskes risikoen for hjerteproblemer og diabetes 2 når du blir gammel. Du kan spares for store plager og samfunnet for enorme kostnader. Skolen sitter på en viktig nøkkel, særlig for barna med dårligst «kardiometabolsk helseprofil».

Tre gutter leker med ball
Lek og moro kan være like mye fysisk aktivitet som trening. Bilde fra ASK-studien. Foto: Skolefoto

Det kommer frem i en studie som Mette Stavnsbo skal forsvare som sin doktorgrad ved Norges idrettshøgskole (NIH) 23. januar.

Mette Stavnsbo portrett
Mette Stavnsbo er stipendiat ved Norges idrettshøgskole (NIH) og Høgskolen på Vestlandet (HVL). Foto: HVL

Stavnsbo har studert hvordan fysisk aktivitet hos unger påvirker såkalte «kardiometabolske risikofaktorer». Enkelt sagt handler det om risikoen for å utvikle diabetes 2 eller hjerte- og karsykdommer når man blir eldre.
(Se faktaboks: Risikofaktorer)

Sykdomsrisiko starter tidlig

Man vet allerede at åreforkalkninger, i hvert fall forstadiene til dem, kan utvikle seg helt fra 3-årsalderen, og slike avleiringer er blant de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdommer.

Mens man blir eldre, blir forkalkningene gradvis verre, men hvor fort det går er veldig avhengig av livsstil.

Selvfølgelig påvirkes risikoen også av en rekke faktorer gjennom livet. Redusert risiko forutsetter dermed at man «lever det samme livet» som man ellers ville gjort.

HJERTE- OG KARSYKDOMMER

 

DIABETES 2

  • Bare i Norge lever trolig rundt 300.000 med diabetes 2. De siste 20 årene er antallet nye tilfeller doblet.
  • Skyldes gjerne en kombinasjon av arv, overvekt, dårlig kosthold og lite mosjon.
  • Diabetes 2 kan gi en rekke plager, fra trøtthet og nedstemthet til alvorlige komplikasjoner som nyresvikt, blindhet, amputasjoner, hjerte- og karsykdommer eller tidlig død.
  • Diabetes 1 og 2 koster det norske samfunnet 4-7 milliarder kroner årlig.
    (Tall fra Diabetesforbundet, april 2019)

Mer aktiv hverdag

I studien fikk 5.-klassinger i en såkalt forsøks- eller «intervensjonsgruppe» bakt inn mer aktivitet i skolehverdagen:

Ungene, som var fra ulike skoler i Sogn og Fjordane, fikk lagt inn en halvtimes aktivitet tre dager i uka i norsk-, engelsk- og mattetimene – som mattebingo eller stafett med matematikkhjul utendørs. I tillegg fikk de en «aktiv pause» i løpet av ellers stillesittende undervisningstimer, for eksempel med en «just dance»-video. Et tredje grep var en aktiv hjemmelekse, som å springe fem ganger rundt huset eller hoppe «sjugangen» med tau.

Før og etter den sju måneders lange testperioden (intervensjonen) ble ungene målt på de ulike risikofaktorene.

Resultatene var positive, i det minste for de barna som trengte det mest: Hos de barna som hadde den dårligste helseprofilen, ble en rekke risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdommer tydelig redusert.

– Dèt var som forventet. Også hos mye eldre personer har flere studier vist at fysisk aktivitet  gagner helsa mest hos de som har det dårligste utgangspunktet.

Normalt kunne man forvente en bedring hos alle deltakerne, eller i hvert fall de fleste.

At det ikke skjedde, hadde sin egen, positive forklaring:

Tidlig varsel

Det viste seg at barna fra vestlandsfylket jevnt over både var betydelig mer aktive og i bedre form enn «det internasjonale gjennomsnittsbarnet».

– Aktivitetsnivå og fysisk form henger tett sammen med risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. En dårlig helseprofil allerede i barndommen er et tidlig varsel om utvikling av sykdom senere i livet. Lite aktive personer i dårlig fysisk form er spesielt utsatt for livsstilsykdommer, sier Stavnsbo.

– Derfor er nettopp barndommen en viktig periode for å etablere gode vaner, ikke minst med fysisk aktivitet, for å forebygge livsstilssykdommer.

  • Å sammenlikne norske barn med unger ute i verden ble mulig fordi Stavnsbo, i tillegg til tall fra ASK, også satte sammen et stort, internasjonalt referansemateriale, en felles standard for å undersøke helseprofilen hos unge. Over 20.000 barn og unge fra USA og Europa dannet grunnlaget så de kunne sammenliknes på 14 ulike helsevariabler. Dette er en egen artikkel i avhandlingen.
Barn i aktiv lek mellom pultene i klasserommet
Aktive pauser i klasserommet er ett viktig tiltak der skolen kan spille en avgjørende rolle for ungene når de blir eldre. Foto: Skolefoto

 

Åreforkalkninger tidlig

Ifølge Stavnsbo kan man ikke unngå åreforkalkninger etter hvert som man blir eldre, men man kan påvirke hvor fort de utvikler seg.

  • En rekke risikofaktorer henger sammen med utvikling av blant annet hjerte- og karsykdommer og diabetes 2. Dette gjelder bla. blodtrykk, fedme, ugunstig nivå av blodlipider og insulinresistens – og ikke minst: dårlig fysisk form.
  • Siden de samme risikofaktorene er målt i en rekke internasjonale studier, kunne Stavnsbo utvikle et stort, internasjonalt referansemateriale som hun så sammenliknet med data fra ASK-studien.
  • Det er klar sammenheng mellom barns fysiske form og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Barn i dårligst fysisk form har også den mest ugunstige risikoprofilen – men også mest å hente på økt fysisk aktivitet, viser Stavnsbos studie.

– Med dårlig kosthold og en inaktiv livsstil vil utviklingen av åreforkalkninger akselerere. Det kan i sin tur føre til at man pådrar seg hjerte- og karsykdommer.

Obduksjoner har vist at barn helt ned i 3-årsalderen utvikler gryende tegn til åreforkalkninger. Samtidig viser studier at barn blir gradvis mindre fysisk etter hvert som de blir vokser til. – Derfor bør man stimulere barn så de blir MER fysisk aktive. Man må skape gode vaner tidlig, sier Mette Stavnsbo.

– Her er skolen svært viktig. Skolen treffer alle, uavhengig av sosial bakgrunn, religion eller vaner. Sett i et folkehelseperspektiv, er skolen derfor en svært viktig arena for fysisk aktivitet.

En enkel, god investering

Ifølge Stavnsbo vil mer aktivitet blant annet i skolehverdagen være en god investering, ikke minst på lang sikt. Det gjelder både samfunnsøkonomisk og for den enkelte.

– Kostnadene ved diabetes og hjerte- og karsykdommer er enorme. Å forebygge er mye billigere enn å reparere.

– Men vil «gode vaner» i barneårene faktisk være noe ungdom fortsetter med? Det er jo kjent at unge blir gradvis mindre aktive mens de vokser til?

– Vi håper og tror det. Om man legger inn én times obligatorisk fysisk aktivitet om dagen i hele grunnskolen, kan det bidra til at flere barn og unge oppfyller anbefalingene fra helsemyndighetene. Det handler mye om å finne morsomme og inkluderende aktiviteter. Forhåpentlig stimulerer dette lysten til å være mer aktiv også på fritiden.

«Litt for friske»

5.-klassingene i Sogn og Fjordane var egentlig ikke ideelle som forsøkspersoner, de var slett og rett både for aktive og i for god form.

Unger triller rare klosser på fotballbanen
Utelek - fra ASK-studien. Foto: Skolefoto

 

  • Stipendiat ved Norges idrettshøgskole (NIH) og Høgskolen på Vestlandet (HVL). Høgskolelektor ved Institutt for idrett, kosthold og naturfag ved HVL.
  • 23. januar forsvarer hun sin doktorgradsavhandling på NIH:
    “Cardiometabolic risk factors in children - Reference values, association with cardiorespiratory fitness and effects of the Active Smarter Kids (ASK) physical activity intervention”
  • Studiene hennes inngår blant annet i den store ASK-studien, som undersøker effekten av økt fysisk aktivitet på bla. skoleprestasjoner, trivsel og risiko faktorer for å utvikle livsstilssykdommer.

– Ungene her var faktisk bedre enn gjennomsnittet både i Norge og ikke minst internasjonalt, sier Mette Stavnsbo.

Dette var høyst sannsynlig også årsaken til at økt aktivitet i testperioden ikke hadde noen effekt på risikofaktorene samlet sett, at bare de med dårligst fysisk form virkelig tjente på økt aktivitet.

– Vi støtte så å si mot et tak, hvor enda mer aktivitet slo lite ut. Det viste seg også at kontrollgruppa var omtrent like aktive som forsøksgruppa. Premisset for endring av gruppa var altså svekket.

Mest effekt for inaktive barn og jenter 

Det var bakgrunnen for at Stavnsbo delte barna i mindre grupper, noe som altså avslørte at ungene med dårligst helseprofil fra start forbedret seg mest i løpet av forsøksperioden.

Det viste også at jenter fikk større effekt av økt aktivitet enn gutter. Den viktigste årsaken var høyst sannsynlig at de var mindre aktive fra før og i tilsvarende dårligere form.

Flere studier har vist at unge blir mindre aktive med årene: Den såkalte UngKan3-studien våren 2019 viste at unger generelt ikke har blitt mindre aktive enn før (med unntak av 9-åringsgruppa), men altså at de blir mer makelige av seg etter hvert som de vokser til.

Studien viste også at få unge oppfyller anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Helsedirektoratet (HDir) om å være aktive minste èn time om dagen.

 


 

Mette Stavnsbo disputerer for avhandlingen sin på Norges idrettshøgskole (NIH) 23. januar.

«Hjerte- og karsykdommer: Risikofaktorer hos barn» - eller:
"Cardiometabolic risk factors in children - Reference values, association with cardiorespiratory fitness and effects of the Active Smarter Kids (ASK) physical activity intervention"

Disputasen er åpen for alle.