Mus hjelper diabetikere: Fett blir friskere med trening

Trening får fettcellene til å oppføre seg bedre så det bidrar til å stagge diabetes. Det viser en ny amerikansk studie på mus, som bruker data fra tester hvor to NIH-studenter var spesielt viktige.

Overvektig mann trener på ergometersykkel
Overvekt gjør deg mer utsatt for diabetes. Mer "fart på fettet" får selve fettet til å fungere bedre, viser musestudien, som bruker data fra en NIH-studie helt tilbake fra 2013. Foto: Shutterstock
Jørgen Jensen portrett
Jørgen Jensen er professor i idrettsbiologi ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH. Han koordinerte testene som ble gjort på NIH i forbindelse med studien. Foto: NIH

Funnene bringer diabetesforskningen så mye mer enn et musesteg videre. De kan få stor betydning, ikke minst fordi svært mange rammes av diabetes 2.

Med diabetes 2 pådrar du deg lett alvorlige plager, og mange dør mye tidligere enn de ellers ville (faktaboks). I tillegg betaler både familien din og samfunnet en høy pris.

  • Bare i Norge lever trolig rundt 300.000 med diabetes 2. De fleste som rammes er i alderen 50-70 år; blant folk i 80-årene lever én av ni med sykdommen.
  • Diabetes 2, som tidligere ofte ble kalt alderdomsdiabetes, skyldes gjerne en kombinasjon av arv, overvekt, dårlig kosthold og lite mosjon.
  • Diabetes 2 utvikles oftest langsomt og med alderen, og lidelsen kan gi en rekke plager, fra trøtthet og nedstemthet til alvorlige komplikasjoner som nyresvikt, blindhet, amputasjoner eller til og med tidlig død.

Setter fart på fettet

  • Og nå viser altså en ny studie at fettvev i seg selv er viktig:
  • for å forbrenne sukker (eller glukose, som fagfolk snakker om),
  • for å redusere fettmengden i kroppen din og dermed også
  • og for redusere risikoen for diabetes.

For å få det til, må du sette «fart på fettet». Fysisk aktivitet hjelper.

Gammelt nytt?
At fysisk aktivitet er sunt, er godt kjent, men at det også påvirker fettvevet som så igjen påvirker så mye annet, er nytt.

Og grunnlaget for musestudien fra USA ble altså lagt på NIH. Med god hjelp av to bachelorstudenter.

Dette er dermed både historien om en etter hvert gammel studie fra NIH som fortsatt er viktig ute i verden og om to studenter som får skryt.

  • De siste 20 årene er antallet nye tilfeller av diabetes 2 doblet. Utgiftene har økt tilsvarende.
  • Diabetes 1 og 2 koster det norske samfunnet 4-7 milliarder kroner årlig.
  • Hvis en diabetiker får komplikasjoner, blir samfunnskostnaden omkring 25 ganger så store.
  • 12.000 «nye» personer utvikler diabetes 2 hvert år, bare i Norge. Færre nye tilfeller de siste årene, skyldes trolig ny norm for diagnostisering.
  • Stadig yngre personer rammes. Før fikk eldre diabetes 2, nå er det vanlig at 20-30-åringer rammes. De lever lenger med sykdommen, dermed øker faren for komplikasjoner.

Tall fra Diabetesforbundet, april 2019

Trente følsom balanse

Og den historien startet i 2013, da de to, Kristoffer Kolnes og Daniel Tangen, fikk ansvar for å lage et styrketreningsprogram til en svær studie. 26 middelaldrende menn (halvparten var overvektige og med dårlig regulert blodsukker) ble fotfulgt gjennom 12 uker med trening fire ganger i uka. Samtlige fikk bedre oksygenopptak, styrke og – det viktigste: Bedre insulinfølsomhet.

Det betyr litt forenklet at insulinet i kroppen, som skal holde blodsukkeret i balanse, igjen virker som det skal. (Diabetes 2 skyldes at insulinet ikke virker som det skal, i tillegg til at man gjerne har for lite av det - se faktaboks.) Uten denne balansen pådrar man seg altså lett en rekke plager og lidelser.

Etter de 12 ukene ble de frivillige målt og testet, det ble tatt biopsier (små vevsprøver) fra muskler og fettvev, det ble målt mengde muskler og fettvev og sjekket såkalt RNA.

Teknisk er dette ganske komplisert, men dette enorme datamaterialet, blant annet med utskrift fra 12.000(!) gener fra hver vevsprøve, gjorde det altså mulig å se hvordan hvilke gener henger sammen med for eksempel maksimalt oksygenopptak og: insulinfølsomhet.

Viktig kvinnehormon hos menn

Og dette har nå fagfolk over dammen fått god nytte av. Professoren Andrea Hevener og noen kolleger ved UCLA-universitet i California har brukt dataene i et stort forsøk med mus. Og de har slått fast at såkalte østrogenreseptorer er viktige for både insulinfølsomheten og forbrenningen (gjennom mitokondriene i fettvevet).

Østrogen er jo det kvinnelige kjønnshormonet, men menn, som de som var med på NIH-testene, har også litt av dette. Og det påvirker fettvevet. Og forbrenning, jo, det er selvfølgelig viktig for hvor mye fett du har på kroppen.

Sammenhengene er kompliserte, men det betyr i sin tur at...

  • Fettvev er med å styre forbrenning og dermed både helse og vekt.
  • Trening påvirker fettvevet så insulinfølsomheten og blodsukkerbalansen blir bedre og fettmassen blir mindre.
  • Friskere fettvev demper risikoen for diabetes 2.

Trening og tester

– Det morsomste her er at jobben disse NIH-studentene gjorde er avgjørende for å bringe forskningen videre, at den brukes av vitenskapsfolk rundt om i verden, sier Jørgen Jensen. Han er professor ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH, og har fulgt de to studentene hele veien.

Overvektig mann jogger

  • Studien fra NIH er en del av en virkelig massiv studie: MyoGlu
  • NIH gjennomførte treningsprogrammer innen styrke og utholdenhet og testet deltakerne før og etter.
  • NIH tok også biopsier av fettvev og muskulatur og analyserte en rekke ulike typer data etterpå.
  • Oslo universitetssykehus gjennomførte også en rekke tester, inkludert RNA-sekvensering, MR-scanninger og hormonanalyser.
  • Til sammen skapte dette en omfattende database med informasjon som forskere fortsatt kan koble og høste data fra.

– NIH er gode på å lage treningstester, såkalte treningsintervensjoner, og fysiologiske målinger, og vi er stolte av å ha laget grunnlaget for et datasett som brukes så mye, sier han.

Så langt har da også NIH-dataene dannet grunnlag for nærmere 30 ulike vitenskapelige artikler.

– Du virker også litt stolt av dine gamle studenter...?

– Absolutt! Uten dyktige studenter kan vi ikke gjennomføre gode og omfattende treningsstudier. Mange andre studenter var også med på prosjektet, men disse to var spesielt sentrale. De hadde blant annet ansvaret for hele styrketreningsprogrammet.

Viktig mot diabetes

Musestudien har altså avdekket flere nye mekanismer som kan bli svært viktige for å stagge diabetes. Og når man finner slike sammenhenger eller mekanismer, kan man også lete etter måter å justere dem.

– Det betyr at man ikke bare nødvendigvis må trene seg friskere, men også at man kan lete etter andre måter å påvirke prosessene i kroppen på, og finne medisinsk behandling for de som ikke trener, sier Jensen.
Han tror også mange vil ha glede av å vite mer om hva som skjer når man trener. – Det vet du forhåpentlig nå.

Ikke overrasket

En av de to studentene Jørgen Jensen trekker frem, Daniel Tangen, sier hverken skrytet eller nytten studien gjør overrasker.

Potrett Daniel Tangen
Daniel Tangen er i dag trener for damelandslaget i alpint. Som masterstudent på NIH var han med å gjennomføre studien i 2013. Foto: Privat

– Det fantes få gode treningsstudier på insulinresistens, og dette var en omfattende studie hvor vi fant ut mye nytt, sier Tangen, som i dag er trener for damelandslaget i alpint.

Han skrev masteroppgaven sin på NIH på grunnlag av studien, om styrke og utholdenhet og sammenliknet normalvektige med overvektige med insulinresistens. – Og jevnlig trening er utrolig viktig for folk med diabetes 2, ja.

– Litt skryt av gamlelæreren er hyggelig, men heller ikke så overraskende, for vi gjorde en stor jobb som viste seg å være viktig.
Likevel mener han det er mye viktigere alt han lærte om tester gjennom studien.

– Det bruker jeg hele tiden i jobben min, for å se om treningen vi gjør – og hvilke deler av den – som faktisk har den effekten vi ønsker.

Den andre studenten, Kristoffer Kolnes, er midtveis i en doktorgrad ved Syddansk universitet i Odense, om nettopp fettceller og diabetes.

Fikk sunnere fett

Flere andre tungvektere (hvis det er lov å si) var også med på prosjektet, som utholdenhetseksperten, verdensmester og tidligere landslagstrener i orientering, Egil Johansen og Hans Kristian Stadheim, ekspert på maksimalt O2-opptak. Pluss flere andre forskere utenfor NIH. Og altså en rekke studenter. 

Hvordan det gikk med deltakerne i treningsprogrammet?
De gikk ikke ned i vekt, selv om de gjennomsnittlig mistet to-tre kilo fettmasse. Mer muskler veide bokstavelig talt opp for det.

Men fettet som var igjen fungerte også bedre. Blant annet avgir slikt godt fettvev leptin, et hormon som er med å styre sult.

– Uten leptin vil man være sulten hele tiden, og det vil jo fort gå galt, sier Jensen. – Fettvev snakker altså med andre typer vev, og jo friskere fettvevet blir, som når man trener, jo riktigere beskjeder gir det fra seg.
I tillegg til at de kom i bedre form, kom altså deltakerne også ut med sunnere fettvev enn da de startet.