Dette kommer frem i en doktoravhandling som Cathrine Pedersen ved Norges idrettshøgskole står bak: "Worksite health promotion, coworker support, and motivation for lifestyle change".
Hun startet med å måle kondisen hos medarbeidere i selskapet. Hun ble overrasket over hvor dårlig det sto til.
Presser seg for lite
– Det skulle man ikke tro, nei. Dette er folk som gjerne går 20 000 skritt om dagen, og som ofte har fysisk krevende jobber, men likevel lå de fleste under det nivået for fysisk form som helsemyndighetene har anbefalt, forteller Cathrine Pedersen.
Hun understreker at folk i Posten og Bring neppe skiller seg ut fra andre yrker hvor man beveger seg mye, men uten den intensiteten som skal til for å få god kondisjon.
– De er naturlig nok slitne etter jobb og tror kanskje at jobben er trening nok. Men med dårlig form synker også overskuddet. Saken er at de presser seg for lite, at de ikke får opp pulsen nok. Da kommer heller ikke kondisen, sier Pedersen. – Samtidig vet vi jo at god fysisk form gjør både jobben og dagene ellers mye lettere.
Hektisk hverdag
I 2013 satte Posten i gang et program for å støtte medarbeidere i bedre helsa, å leve sunnere. Programmet ble gjennomført i samarbeid med bedriftshelsetjenesten; så langt har 4500 blitt med.
202 av medarbeiderne ble med på studien Cathrine Pedersen gjennomførte. Målet var økt fysisk aktivitet og kondisjon.
– Utgangspunktet var vanskelig for deltakerne fordi de jobbet så ulike skift, på ulike tider av døgnet, sier Cathrine Pedersen. Dermed ble felles trening enten før eller etter jobb vanskelig. Når mange i tillegg var ute på veien store deler av dagen, blir trening i løpet av arbeidsdagen umulig.
– Løsningen ble å lage et opplegg der medarbeiderne fikk støtte til å drive med fysisk aktivitet på fritiden, på sine egne premisser.
Ville gjerne trene
Samtlige som ble med på studien gikk først igjennom en helse-screening. Her fikk de kartlagt kondisjon, blodtrykk, kolesterol og livvidde. De svarte på spørsmål om helse og livsstil, og resultatene ble samlet i en personlig rapport som bedriftshelsetjenesten så gikk igjennom med dem.
Resultatene var ikke altfor oppløftende: En stor andel hadde for lav kondisjon, for høyt blodtrykk og generelt en usunn livsstil.
Likevel roser Pedersen deltakerne:
– De ville endre livsstilen sin. De ville gjerne trene og holde seg friske.
Deltakerne ble deretter samlet i mindre grupper for å lære om helsegevinster og hvorfor kondisjon er så viktig. De fikk vite om gevinsten av ulike nivåer av fysisk aktivitet og - kanskje viktigst: Hvor lite trening som faktisk er nok for å bedre helsa betydelig.
– Vi kom ikke med noen pekefinger, bare praktisk, nøktern informasjon.
Bestemte selv
Mye av tiden gikk med til å øke bevisstheten om egne vaner, egen motivasjon og hva slags fysisk aktivitet de selv ville foretrekke å drive med. De fikk vite om muligheter og satte opp mål. I tillegg lærte de om intervalltrening: At bare det å gå fort opp en bakke er intervalltrening så god som noen. Og at trening må tilpasses den formen man er i.
Med det utgangspunktet fikk de selv bestemme hvordan og hvor mye de ville trene.
– Det var en sjanse å ta, men ifølge Selvbestemmelsesteorien er det viktig. Deltakere opplever støtte, mestring, at de blir sett og forstått og får gjøre egne valg.Det viktigste var å motivere til endring. Varig endring tilpasset deres hverdag.
Ubehagelig kondis-løft
Deltakerne møttes seks ganger i løpet av 16 uker: To samlinger med bedriftshelsetjenesten og fire møter i mindre grupper. Her kunne de lufte hva som gikk bra og dårlig. Før den andre samlingen med bedriftshelsetjenesten, fikk de komme med innspill til hva de ønsket mer påfyll av akkurat da.
– De ønsket alt fra forslag til styrkeøvelser, tips om mat og drikke etter trening og hvordan man kommer over dørstokkmila, forteller Pedersen. Hun mener det er viktig å sette ord på dette, også hva man sliter med - også fordi så mye i hverdagen hos hver enkelt kan spille inn.
– Kondis- og intervalltrening var noe det ble mye snakk om, sier hun. Høy intensitet er viktig for å øke kondisen, men også såpass ubehagelig at man lett kvier seg for det. Vi snakket om hvordan de selv kunne styre varighet og intensitet og samtidig få godt utbytte.
Kolleger støtter
Etter fire måneder med trening, ble de 202 deltakerne undersøkt og spurt ut igjen. Det viste blant annet at:
- Man kan hjelpe folk til å bli mer aktive på egen hånd. De blir mer motivert når de opplever at det de selv opplever og trenger blir tatt på alvor.
- Kolleger er viktige som støtte for hverandre. De er i samme miljø eller situasjon og i et én-til-én-forhold som en trener, lege eller instruktør ikke har.
- Man får til mye med små grep. Programmet bestod bare av 7,5 timer med oppfølging.
- Gruppa økte kondisjonen betydelig, og økningen var viktig for helsen deres.
Ved oppstart var 70 prosent godt under det norske helsemyndigheter anbefaler (5 x 30 minutter fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet hver uke.). Ett år senere var denne gruppa redusert til 47 prosent.
Traff ikke alle
Tiltaket de 202 deltakerne var med på førte ikke til lavere sykefravær, men deltakerne hadde heller ikke særlig høyt sykefravær fra før.
– Vi klarte ikke å få med de medarbeiderne som hadde høyt sykefravær. Men tiltaket hadde effekt på «hverdags-vondter» - psykosomatiske plager - som jo gjerne henger sammen med sykefravær. Både den økte aktiviteten og at deltakerne opplevde støtte fra de andre kollegaene underveis, virket positivt inn på disse plagene.
Pedersen mener et prosjekt som det Posten og Bring satte i gang med «hjelp til egentrening» et viktig folkehelsetiltak som flere bedrifter burde sette i gang.
Mer
Cathrine Pedersen disputerer for doktorgraden sin på Norges idrettshøgskole 30. januar. 2019