Senestrekk gjør muskler tregere og sterkere

Muskler og sener bruker sine egne triks for å takle voldsomme krefter og beskytte deg mot skader. Sener lagrer også energi - og hjelper musklene med å jobbe saktere og yte mer.

Akillessen-muskel funksjon er synlig når man løper
Illustrasjon av muskel-sene-funksjon i bevegelse. Foto: Shutterstock

Du må tenke «i langsom film» for å henge med på det som skjer i musklene dine når du løper. Du har bakkekontakt i omtrent to tidels sekund, og i løpet av den tiden skal du både lande - og muskler og sener skal ta imot . Og deretter skal du løpe videre:

Muskler og sener drar til. Kraften er voldsom, og det kan gå galt.

Portrett av Werkhausen
Amelie Werkhausen disputerer for doktorgraden sin på Norges idrettshøgskole 22. februar.

Fordeler belastningen

– Kreftene gjør at skader i nettopp akillessenen er blant de vanligste blant mange idrettsutøvere, særlig løpere. Alt må gå raskt og riktig for seg, sier Amelie Werkhausen.

NIH-stipendiaten har studert hvordan muskler og sener i leggen jobber sammen og bokstavelig talt gjør hverandre sterkere.

– Akillessenen kan lagre energi. Det gjør blant annet at leggmusklene kan jobbe langsommere. Med bedre tid til å gjøre jobben, klarer den å levere mer kraft, forklarer hun.

– Senen fordeler belastningen på musklene over lengre tid. Det igjen er trolig med å beskytte musklene mot skader, spesielt når du må bremse ned. Litt enkelt forklart, da.

Senen tar imot

– Den elastiske senen gir bedre arbeidsforhold både ved strekking og sammentrekking, forklarer Amelie Werkhausen. Hvis sammentrekningen - i det man sparker fra - kan gå langsommere, rekker muskelen å produsere mer kraft.

For hvert skritt man tar når man løper, skjer det to ting samtidig i leggmuskelen og akillessenen:

Leggmuskelen begynner straks å trekke seg sammen, og den fortsetter med det helt gjennom frasparket.

Dermed må akillessenen sørge for å dempe støtet. Den strekkes – og først etter litt vil den trekke seg gradvis sammen igjen og dermed kan man i tillegg bruke elastisk energi i frasparket.

  • Akillessenen er den kraftigste senen i menneskekroppen.
  • Hel eller delvis avrivning er mest utbredt blant 30-60 år gamle menn.
  • Menn er 10 ganger mer utsatt enn kvinner.
  • Skader skjer oftest i idretter med raske hopp eller retningsendringer, men ofte i situasjoner med liten belastning.
  • Avrivning blir oftest operert, særlig blant aktive. Deretter gradvis opptrening med støtteskinne.
  • Ca 80 % av idrettsutøvere fortsetter sin idrett. De er oftest tilbake i full aktivitet etter 4-6 måneder.

Mer

Mindre risiko

Målinger Werkhausen har gjort, viser at strekket fra starten virker motsatt i leggmusklene: De blir først kortere før de så strekkes og energien spres.

– Det har vi ikke visst før, og akkurat den mekanismen der raske bevegelser dempes, er trolig nyttig mot skader i muskel-sene-systemet, mener Amelie Werkhausen.

Amelie Werkhausen har brukt ultralyd til å studere bevegelsene i muskler og sener. I arbeidet har hun studert friske menn og kvinner som trente leggen med tung belastning over 10 uker.

Og senene deres forandret seg: Akillessenene ble i gjennomsnitt 16 prosent stivere.

– Men likevel: Det fører ikke til at muskulaturen har høyere skaderisiko når man lander eller må stoppe.

Skråstilt strikk

– Det er vel litt pussig? En stivere sene burde i teorien både øke skaderisikoen og redusere kraftproduksjonen?

– Man skulle kanskje tro det, men nei, sier hun. 

Det viser seg at det er optimalt med ulik senestivhet til ulike idretter. Fra før vet man at sprintere har en stivere akillessene enn langdistanseløpere.

- Håpet er at man legger opp treningen etter dette. Hvis man kan trene opp en senestivhet som er optimal for akkurat den idretten man driver, kan man også yte bedre, mener hun. - Det kan være nyttig for både toppidrettsutøvere og mosjonister.

Ville måle fibrene

Hun sier de gjerne skulle målt dette enda grundigere. Samme fenomen er nemlig observert  hos flere dyr, blant annet kalkuner.

Dyrene fikk innplantert kraftsensorer i muskulaturen.

– Det ville vært effektivt og fristende også hos mennesker, sier hun med et smil. – Men det ville nok blitt vanskelig å finne frivillige.


 

22. februar skal Amelie Werkhausen, som er tilknyttet Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole, forsvare doktorgraden sin om «Rollen av muskel- og sene-egenskaper i den mekaniske funksjon i leggmuskulatur hos mennesker».

LES prosjektbeskrivelsen: "Rollen av muskel- og sene-egenskaper i den mekaniske funksjon av de menneskelige nedre ekstremitetene"