Toppklubber fikk fart på farlig tunge fans

Vålerenga klarte det. Det gjorde også Porto, Manchester City, Rosenborg og flere andre toppklubber: De har fått fart i overvektige fotball-fans, som selv forteller om et bedre liv. Nå skal «Eurofit» rulles ut i hele Europa.

Lerkendal klubb deltar i EuroFIT
Mohammed «Moa» Abdellaoue ble med på trening sammen med Thomas Vosmik og andre Vålenga-supportere, som ble kvitt atskillige kilo i løpet av Eurofit-programmet. Foto: NRK, Anders Fehn

Du har sett dem på tribunene: Folk fra Klanen, Kjernen eller andre supporterklubber, med litt for stor mage som brøler, synger og svinger svære flagg. De lever for Laget og heltene sine, men både egen form og hverdagsdietten er heller tung.

De er en høyrisiko-gruppe, svært utsatt for flere livsstilssykdommer. Og de blir nødig med på vanlige treningsopplegg.

«European Fans in training»

Derfor har 1100 av dem blitt invitert med, ned på gressmatta. Gjennom EU-prosjektet «EuroFIT» har de fått hjelp til å få opp farta og bedre helsa. 15 toppklubber i Norge, England, Nederland og Portugal har stilt trenere og helseapparat til rådighet for fansen. Det har vært så vellykket at prosjektet nå skal rulles ut stort.

Portrett av Eivind Andersen
Eivind Andersen, forsker i prosjektet EuroFIT. Foto: NIH

Målet har vært å bedre helsa i en gruppe som lett pådrar seg både diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det gjelder særlig middelaldrende, overvektige menn som beveger seg lite, og akkurat dem finner vi mange av på puber og tribuner. Prototypen på en fotballsupporter er slik, selv om mangfoldet selvfølgelig er stort, oppsummerer Eivind Andersen. Han har hatt mye av det praktiske ansvaret for Eurofit i Norge.

– Dette er «skikkelige karfolk» som ikke blir med på andre treningsopplegg. Det blir fort «femi». Samtidig er det akseptert å være ganske diger.

Bedre på alt

De som fikk være med måtte virkelig ønske å gjøre noe med livsstilen: Å bevege seg mer og sitte mindre. Når forprosjektet fra 2016 nå kan oppsummeres, viser det seg at de ikke bare har kommet i bedre form og fått en lettere hverdag. De fleste har endret livsstilen sin kraftig:

Glyn Roberts
Glyn Caerwyn Roberts, professor emeritus ved NIH. Foto: NIH

– De har blitt mer aktive og har fått et varig friskere liv med bedre kosthold. De drikker mindre alkohol, har fått lavere blodtrykk og forteller om generelt bedre velvære. Mange har også gått ned i vekt, noen svært mye, sier Glyn C. Roberts. Han er professor emeritus ved Norges idrettshøgskole og leder for Eurofit-programmet i Norge.

Ikke kondis-jag

Resultatene fra treningsopplegget er temmelig overveldende, selv om initiativtakerne selv ikke en gang kaller Eurofit for «trening». Programmet handler om å motivere gjennom å spre kunnskap, om å lære supportere hvorfor de bør bevege seg mer og hvordan de skal klare å fortsette videre.

– De ukentlige samlingene gikk rolig for seg, forteller Eivind Andersen. Malen var tre kvarter teori og utveksling av tips og erfaringer og deretter tre kvarter med lavintens trening som gåfotball, sirkeltrening eller annet.

  • Forskningsprosjektet EuroFIT ble startet i 2013. I Norge har det blitt gjennomført av en stab på 10 forskere ved Norges idrettshøgskole.
  • Målet er å forbedre helsa ved å øke aktivitetsnivået hos personer som er spesielt utsatt for livsstilssykdommer.
  • Kun menn fra mellom 30-65 år deltok. Alle hadde en høy BMI (kroppsmasseindeks), i snitt 33,8.
  • Deltakerne fikk opplæring om helse og deltok i lavintensiv trening.
  • Deltakerne ble mer aktive, følte seg friskere, spiste bedre, drakk mindre alkohol, fikk lavere blodtrykk og bedre velvære.
  • I Norge, England, Nederland og Portugal deltok 1100 supportere i samlinger organisert av 15 klubber: PSV Eindhoven, FC Groningen, SBV Vitesse, ADO Den Haag, Benfica, Sporting Lisbon, Porto, Arsenal, Everton, Newcastle, Stoke, Manchester City, Rosenborg, Vålerenga og Strømsgodset var med.
  • I Norge forbedret særlig supportere i RBK formen mye.
  • Mer om Eurofit 

– Poenget var ikke å få opp kondisen. Da ville mange garantert falt ifra, sier Roberts. Her gjennomførte 87 prosent av deltakerne, noe som er svært mye for et slikt prosjekt. – Det skulle være svært overkommelig, de skulle aldri løpe, men ta ett skritt av gangen og så løfte øvelser og mål rolig uke for uke. Det skulle oppleves positivt. Men den aller viktigste suksess-faktoren var settingen.

Ble «insidere»

Supporter-samlingene foregikk på klubbens arena og ble drevet av klubbens egne folk.

– Følelsen var én ting. Trenerne var også ekte, og de kunne fortelle virkelige historier fra virkelige hendelser på innsiden av klubben, forteller Eivind Andersen. I tillegg kom elitespillere eller andre klubblegender på besøk; noen ble også med på en trening.

– Jeg tror det var stort. Det bygde lagfølelsen.

Deltakerne ble oppmuntret til å være aktive også utenom samlingene. Andersen og Roberts er overbevist om at en gjeng tunge menn aldri ville gått kveldsturer sammen hvis de ikke hadde vært en del av et lag, en del av Klubben i deres hjerte.

– Vi har vist hvor viktig motivasjon er for å få i gang en vanskelig gruppe. Samtidig satte deltakerne egne mål og fikk følelsen av å ha styringen. Det var også avgjørende for å lykkes, mener Glyn Roberts.
Han sier deltakerne som forventet bedret helsa raskt i starten.

– Men det at de har fortsatt like godt ett år senere, er svært gledelig, slår han fast. - Det gir godt håp for Eurofit. Dette kan bli en viktig brikke for å redusere overvektproblemet  blant denne gruppa i Europa.

Ut i Europa

Nå åpnes Eurofit for alle fotballklubber i Europa. Trenerne må gå igjennom Eurofits instruktøropplæring så treningene foregår riktig. Ellers er opplegget forenklet noe, men kan brukes gratis.

Andersen og Roberts er sikre på at mange klubber vil bli med videre.

– Særlig toppklubber vil gjerne ta samfunnsansvar, og de vil gjerne gi noe tilbake, sier de.

I Portugal har fotballforbundet allerede adoptert opplegget og introdusert det for alle toppklubbene sine. Skottland holder på å gjøre det samme.

– Vi kan bare håpe at NIF i Norge vil gjøre noe tilsvarende. Det er en helt spesiell mulighet til å gjennomføre et helseprogram som skaper mye glede, løfter helsa og som hverken krever dyre treningsanlegg, eller medlemskap i noe treningsstudio. Og vi har sett at det virker.

 

Ansvarlige for EuroFIT i Norge:

Alle unntatt Røynesdal er tilknyttet Norges idrettshøgskole.

 


 

Livsstilssykdommer:

ENORMT Å SPARE PÅ BEDRE HELSE

Eurofit og tilsvarende helseforbedrende program kan spare samfunnet for enorme summer på sikt.

- Slike prosjekt koster penger, men vi når ut til befolkningsgrupper som er svært vanskelige å nå på vanlige måter. Det er absolutt verdt det, mener Eivind Andersen i den norske Eurofit-staben.

Lidelser og død

En kostnadseffektiv måte å forebygge lidelser koblet til overvekt og lite aktivitet. Det er én av konklusjonene fra første runde i Eurofit. Det gjelder særlig forebygging av diabetes type 2 og ulike hjerte- og karsykdommer. 

Slike livsstilslidelser koster svært mye hvert år, både økonomisk for samfunnet, gjennom sykefravær hos arbeidsgivere og som lidelser for enkeltpersoner og familiene deres. Mange dør også mye tidligere enn de ville gjort om helsa deres var bedre.

Ble friskere

I gjennomsnitt økte alle Eurofit-deltakerne den daglige aktiviteten med oppunder 1000 skritt og gikk ned fire kilo i vekt. Enkelte tok av godt over 20 kilo.

- Deltakerne drakk også vesentlig mindre alkohol, i gjennomsnitt halvannen enhet mindre i uka. En del pub-eiere må trolig ha merket det på omsetningen.

 


 

RBK-supporteren:

FRA TUNGVEKTER TIL MARATONLØPER

- Menn i tights? Nei, fysj! Tenkte Håvard Melby i 2016. Han veide 120 kilo og ble med da RBK inviterte til trening med klubben han elsker. Siden har han løpt maraton flere ganger. – Opplegget var genialt.

- Jeg måtte gjøre noe. Alt pekte feil vei. Vekta, omkretsen, helsa,... Når RBK søkte etter tungvektere til Eurofit-trening, meldte jeg meg. Som førstemann.

Han omtaler seg som ihuga Rosenborg-fan. Han vet hva hjertet banker for.

Morgenpuls

Før tilbudet kom, hadde han slitt lenge med vekta. Flere støttemedlemskap i ulike treningssentra var til liten nytte.

- Allerede på første RBK-samling i 2016 sa trener Lasse Hoftun at det mest effektive man kunne gjøre, var å få opp pulsen før frokost, forteller han. Fra den dagen sto håndverkeren opp halv fem. – Jeg fortsatte gjennom alle de 12 ukene med RBK.

Tunge gubber

De ukentlige samlingene i fotballklubben betydde oppmøte på Lerkendal hver tirsdag. De skulle være lette, med gruppeoppgaver om helse og ernæring og prat i ring. Etterpå var det gåfotball, sirkeltrening og kanskje en økt opp i tribunene.

- På gåfotballen skulle alle med. Det var lurt også for å unngå skader, det ryker fort en og annen kroppsdel når man vil flytte på tunge gubber, forteller Melby.

- Men man får opp pulsen uansett. Man vil jo ha tak i ballen.

På hjemmebane

To fra RBK kjørte treningene: Hoftun og Vegard Skorstad. Melby beskriver dem som fantastisk motiverende.

- I tillegg var vi jo på feltet. På selveste Lerkendal. Og i brakka. Det kjentes, det hadde mye å si. En dag fikk vi også besøk av en av spillerne, Jonas Svensson. Det var før han ble solgt til AZ Alkmaar i Nederland, da. Kjempegøy!

To andre norske klubber var også med på Eurofit i 2016. Hos Strømsgodset stilte Jostein Flo på en trening, i Vålerenga ble Moa med å spille på en av treningene.

Gåtur for gutter

Utenom treningene ble supporterne oppfordret til å være aktive alene eller sammen. RBK-gjengen brukte Facebook aktivt og avtalte ekstra gåturer eller delte skritt-tellinger, inkludert små seire når de hadde gått lenger enn supporterne i Enga eller Godset. De delte gleder, frustrasjoner og tips.

- Alt var veldig åpent og ærlig. Vi prøvde å løfte hverandre, det var aldri noen konkurranse. Alle hadde det bare artig.

25 kilo ned 

Melby, før og etter vekttap
Håvard Melby, før og etter deltagelsen i Eurofit. Foto: Privat, Håvard Melby

Ifølge Håvard Melby visste alle inderlig godt at bedre helse handler om å spise mindre og riktigere og å bevege seg mer. Lagfølelsen på Lerkendal var avgjørende for å klare det.

Hele veien satte de nye mål som skulle være personlige og realistiske. Og de handlet om aktiviteter og kosthold, ikke om vekt.

- Selv ville jeg bli mer bevegelig, og jeg tok av 25 kilo. Ganske drøyt. Der er jeg fortsatt, og jeg må innrømme at det er veldig moro!

Maraton

Han sier treningen varte lenge nok til å komme godt i gang, og neste mål for ham ble å bevege seg enda raskere og lenger.

- Omsider kunne jeg løpe igjen, og det tok litt av, kan du si. Sier en fornøyd trønder. Siden 2016 har han løpt to halvmaratoner og én helmaraton i tillegg til St. Olavsloppet tre ganger.

- Og, ja, jeg bruker også tights.

 


 

RBK om Eurofit:

- HJALP BÅDE SUPPORTERNE OG OSS SELV

- Vi var ganske spent. Da disse svære karene meldte seg på, visste vi ikke hva de egentlig ville. Eller kunne klare. Etterpå er vi veldig glade for at vi ble med.

Det sier Vegard Skorstad, nå hovedtrener for Gutter 16 i RBK. Da Eurofit ble satt i gang i 2016, var han assistenttrener og ansvarlig for RBK-skolen.

Med Eurofit hadde han og trenerkollega Lasse Hoftun brått 40 veldig tunge supportere som sa de ville bli i bedre form.

En tung besetning på sin hjemmebane i 2016. RBK skulle hjelpe dem å få formen opp og vekten ned fra gjennomsnittlig 111 kilo. Håvard Melby er nr 2 fra høyre. Foto: Privat, Håvard Melby


På hjemmebane

- For RBK var dette uvant, men flott. Vi har verdier som går på samfunnsengasjement og åpenhet, og nå kunne vi gi noe tilbake supporterne. Men det ble trangt med 40 slike store karer på brakka, ja.

Skorstad sier det tydeligvis var stort for gjengen å få trene på hjemmebane.

- Det merket vi godt. Men særlig denne første gjengen var også fantastisk engasjert og flinke til å motivere hverandre og aktivisere hverandre utenom. Det var moro, sier Skorstad.

- Jeg tror heller ikke gutta hadde vært så ivrige på å gå kveldstur sammen uten denne innpakningen.

Gravøl

For RBK var det svært positivt å se supporterne løfte seg så mye.

- Noen hadde fantastiske resultater, ikke bare på vekta. Alle ble jo mye mer bevegelige, men et par av dem kunne til og med kutte ut hjertemedisiner.

Supporterne fikk lære om forbrenning, matvaner og kalorier. De måtte føre dagbok, og mange fikk seg en vekker.

- Det ble mye latter over en som trente godt, men som ikke fikk ned vekta som de andre, sier Skorstad. Mannen hadde allerede kuttet drikkingen kraftig, til to øl og én pose peanøtter i uka. - Vi regnet på kaloriene; det tilsvarte en drøy kilo i måneden. Han ble trist da han forsto hva det betydde. Han inviterte til én siste gravøl, og etterpå tikket vekta nedover.

Hjalp andre RBKere

Selv om det ikke er opp til Vegard Skorstad å bestemme, er han ganske sikker på at RBK vil bli med på Eurofit igjen, om de blir spurt.
- Vi kunne både hjelpe supporterne og fikk selvfølgelig masse positiv omtale i media. Det var en morsom tid.

Men prosjektet påvirket også de ansatte i RBK.

- De ble giret opp og spurte om tips for å holde formen bedre og spise mindre. Vi delte hverdagstips som å forsyne seg med grønnsaker før kjøtt, ta trappa i stedet for heisen, parkere lengst bort fra kontorer, gå av en holdeplass før og ha gåmøter. Mye smått monner, også for ansatte RBKere.