Marit Breivik æresdoktor ved NIH

Et lederskap preget av involvering og medvirkning, og et godt forbilde for å få flere kvinnelige trenere og ledere inn i toppidretten. Dette er viktige begrunnelser for at Marit Breivik er oppnevnt som æresdoktor ved NIH.

Marit Breivik sammen med Karim Khan og Stuart Biddle
Marit Breivik ble sammen med Karim Khan og Stuart Biddle utnevnt til nye æresdoktorer ved NIH Foto: NIH

- Det var veldig overraskende å bli utnevnt som æresdoktor, men desto mer hyggelig. Det er en anerkjennelse for den jobben jeg har vært så heldig å få lov til å lede, men som mange har vært med å skape, sier Marit Breivik.

Det er ikke første gang den tidligere treneren for kvinnelandslaget i håndball får en pris. Hun kan smykke seg med flere utmerkelser; alt fra Årets trønder, til at hun fire ganger er blitt kåret til Årets trener under idrettsgallaen. I 2009 ble Breivik ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «innsatsen som rollemodell i norsk idrett».

- Jeg er utdannet kroppsøvingslærer fra Norges idrettshøgskole, og synes det er ekstra hyggelig å få en utmerkelse fra høgskole- og universitetssektoren, sier Breivik, som i dag er ass. toppidrettssjef og sommeridrettssjef i Olympiatoppen.

Sjelden å bli æresdoktor

Utmerkelsen utdeles den 18. september under jubileumsseminaret. Det er sjelden NIH utnevner æresdoktorer, fra før har de ni, alle er utnevnt i forbindelse med jubileum. I tillegg til Marit Breivik så er Karim Khan, professor ved The University of British Columbia i Canada, og Stuart Biddle, fra University of Southern Queensland i Australia, utnevnt.

Æresdoktor er ikke en akademisk tittel, og tildeles til mennesker som har gjort noe av stor samfunnsmessig betydning.

Breivik har oppnådd eksepsjonelt gode resultater som håndballtrener, men den viktigste grunnen til at styret ved NIH har utnevnt henne, er den store betydningen hun har hatt som en god rollemodell i norsk idrett gjennom mer enn 30 år. Hun har bygget bro mellom elite- og breddeidrett, mellom idrett og samfunn.

Idrett skal gi verdi for hele livet

Hun ble sett på som en annerledes trener da hun startet som trener for kvinnelandslaget i 1994, blant annet fordi hun hadde mye dialog med spillerne. Lederskapet hennes er kjent for stor grad av involvering og teamarbeid med vektlegging på helhetlig menneskelig utvikling.

- Hva går din ledelsesfilosofi ut på?
- Den er basert på sterk teamorientering, involvering og forpliktelse. Involvering av spillerne på den måten at jeg har tenkt; hvordan kan jeg lede dem slik at de best leder seg selv? Da tenker jeg både på, og utenfor, banen, lære de til å ta valg og prioritere hensiktsmessig. Idretten skal ha en verdi i livet deres totalt.

Spillerne måtte spørre seg; «Hvordan kan jeg utvikle meg til beste for laget?

13 medaljer som landslagstrener – OL gull i 2008

Breivik var trener for det norske kvinnelandslaget i håndball mellom 1994 og 2009, og i perioden løftet hun laget opp til en gullalder norsk idrett ikke har sett maken til. Landslagsspillerne sto hele 13 ganger på pallen. De siste årene gjorde de det spesielt skarpt med VM-sølv i 2007, EM-gull og OL-gull i 2008.
- Det ble 15 år, det hadde jeg ikke trodd, det ene året tok det andre.

- Hva holdt motivasjonen din oppe som landslagstrener?
- Det gode samarbeidet med spillerne, og de andre jeg hadde med på laget. Og ambisjonen om å nå til topps internasjonalt.
- Jeg har vært prestisjeløs i forhold til å tro at jeg skulle kunne være ekspert på alt, og har fått med meg veldig flinke folk både på helse, mental- og fysisk trening. Allerede i 1995 fikk vi med en idrettspsykolog fordi jeg jeg syntes det var flere ting jeg ikke helt fikk tak på, som hvordan håndtere prestasjonsangst.

Ektemannen Christian Hertzberg, som var generalsekretær for Norges Håndballforbund mellom 1984 til 2003, spilte også en svært viktig rolle for å holde oppe motivasjonen for jobben, forteller hun.
- Han var en god sparringspartner i hele landslagsperioden, spesielt var han flink til å prioritere hva en skulle bruke energi og tid på, sier Breivik. Hertzberg gikk bort i 2013.

Overførte trygghet til spillerne

Marit Breivik ble født i Skogn i Trøndelag den 10. april 1955.
- Jeg og søsknene mine ble stimulert til å stole på oss selv, til å ta valg, og til å ta utdanning. Samtidig var det et godt fellesskap i familien som ga meg mye trygghet.

Den tryggheten hun opplevde i barndommen har hun forsøkt å overføre til spillerne. Trygghet fører til at spillerne får tro på seg selv, og videreutvikler seg.

Brevik likte seg godt på skolen og bestemte seg tidlig for å bli lærer. Allerede tidlig i tenårene trente hun andre i ballspill.

Da hun var 20 år begynte hun på NIH. Det var 1975, samme år som hun begynte å spille på kvinnelandslaget hvor hun var til 1983. Etter toårig utdanning som kroppsøvingslærere på idrettshøyskolen dro hun til Levanger for å ta lærerutdanning. Hun har også jobbet som kroppsøvingslærer i åtte år. Den pedagogiske kompetansen hun har fått i utdannelsen og gjennom erfaringen som lærer, har vært utrolig viktig for henne som trener.

Trenger flere kvinner i toppidretten

Breivik har operert i en mannsdominert verden, og en viktig begrunnelse for utnevnelsen er at hun er et forbilde for at flere kvinnelige trenere og ledere skal inn i toppidretten.
Breivik betegner mangelen på kvinner som et stort tema.

- En av grunnene til mangelen er at mange kvinnelige toppidrettsutøvere prioriterer familie når de avslutter karrieren. En annen viktig årsak er at menn rekrutterer menn. Vi trenger å få med flere kvinner for å berike miljøet, og vi går glipp av viktige ressurser slik det er i dag. Heldigvis har flere forbund, spesielt de største som håndball-, ski- og fotballforbundet, satt i gang tiltak for å stimulere kvinner til å bli ledere og trenere, sier Breivik.
- Helt kort, hvilke lederegenskaper tror du er viktig innen toppidrett?
- I tillegg til det jeg har sagt om involvering og medansvar, så må en som leder tro på de en skal lede. Selv om ikke alle alltid klarer å yte sitt beste, så er det ikke fordi de ikke vil få det til, det er en viktig holdning å ha til de en trener. Nysgjerrighet og søken etter nye metoder for hvordan bli bedre har jeg også tro på at gir gode resultater, avslutter Marit Breivik.