Resultatfokuserte trenere skaper prestasjonsangst

Utøvere får lettere prestasjonsangst om treneren deres sikter på resultater. Skal utøvere i breddeidrett få størst mulig mestringsfølelse og trives best mulig, må treneren deres vektlegge nettopp utvikling. Men: Mange trenere opplever egen stil annerledes enn det utøverne gjør.

Fotball trener
Treneren må skape god stemning om resultatene skal komme. Foto: NIH

– Det er veldig viktig å skape gode relasjoner til de en trener, forstå at de ikke er kjegler som skal flyttes rundt på en bane. En viktig del av trenerrollen er å bli kjent med spillerne, og det slutter ikke å overraske meg hvor mange som ikke er klar over det, sier Siv Gjesdal.

Hun er stipendiat ved Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (FOBU) ved Norges idrettshøgskole (NIH). Som del av sin doktorgrad har hun undersøkt forholdet mellom hvordan unge fotballspillere opplever trenerens adferd og også deres motivasjon, trivsel og prestasjonsangst. Gjesdal har selv erfaring som fotballtrener og trenerkoordinator.

Hovedfunnet er at spillerne som har trenere som vektlegger mestring og utvikling, også selv opplever mer mestring. Det bidrar i sin tur til den generelle selvfølelsen blant spillerne. De har også høyere trivsel og lavere prestasjonsangst.

– Alle fortjener å ha det gøy

Doktorgraden til Gjesdal er en del av et større EU-finansiert prosjekt som pågår i samarbeid med fire andre land. Prosjektet er døpt PAPA - Promoting Adolescent Physical Activity - og hovedmålet er å skape en bedre idrettsopplevelse og øke de unges trivsel i idretten. I Norge samarbeider Idrettshøgskolen og Universitetet i Bergen om prosjektet.

Siv Gjesdal disputerer for avhandlingen sin 31. oktober 2018. Foto: NIH

– Min avhandling deler prosjektets ide om at de potensielle helsegevinstene av å delta i drett avhenger av trenerens adferd og det psykososiale miljøet treneren skaper, forteller Gjesdal.

– Alle fortjener å ha det gøy, uavhengig av om det å spille fotball er én av flere hobbyer eller om de trener for å bli gode og utvikle et talent.

1.592 spillere mellom ni og femten år har deltatt i studien i tillegg til 280 trenere. Spillerne har svart på en rekke spørsmål om trenerens adferd, beskrivelse av treneren, om hvorfor de spiller fotball og hva de ønsker å oppnå. Trenerne har svart på spørsmål om egen treneradferd, motivasjon og erfaringer fra idretten.

Mestringsfokus gir bedre selvtillit

Gjesdal skiller mellom resultatfokusert trenerstil og de som vektlegger mestring og utvikling.

– De utøverne som er fokusert på mestring har også høyere opplevd kompetanse; de oppfatter seg selv som bedre. De med resultatfokus sammenligner seg mer med andre. For dem er det vanskeligere å nå opp, sier Gjesdal.

Høyt fokus på resultater fører derimot til prestasjonsangst og lavere trivsel.

Et annet interessant funn er at dersom en trener ønsker å skape et mestringsfokus, så må det gjøres med lav grad av kontroll.

Gjesdal vektlegger at selv om treneren ønsker et mestringsfokus, så hjelper det ikke å kjefte på de som er opptatt av resultater, ulike meninger må respekteres og det må gjøres plass for alle.

Lavere trivsel og at utøverne dropper tidligere ut, ser også ut til å henge sammen, men dette har ikke Gjesdal målt.

Spillerne og treneren kan oppleve treneren ulikt

Gjesdal fant også en stor forskjell mellom hvordan trenerne oppfattet sin egen adferd og hvordan spillerne så på dem. Over 60 prosent av trenerne hadde et syn på egen treningsstil som ikke stemte overens med spillernes oppfatning. Ikke minst gjaldt forskjellen fokuset på mestring.

– Trenere i Norge jobber i teorien for å være mer mestrings- enn resultatfokusert, og de sier de forstår verdien av det. Men mange strever med å utøve det i praksis - på banen. Et typisk problem er at de lar de beste få spille mest.

Når treneren og laget hadde felles oppfatningen av situasjonen - og opplevde et sterkt mestringsfokus - så var også opplevelsen av mestring høyest blant spillerne. Ved ulik oppfatning, derimot, var det verste utfallet dersom treneren oppfattet seg selv som mest opptatt av mestring og utvikling, mens spillerne mente at treneren først og fremst var resultatorientert.

Deltakelse i idrett kan føre til negativt selvbilde

Det er lett å tenke at det at barn og unge deltar i idrett er utelukkende positivt, de får bedre helse, sosialt nettverk, lærer nye ferdigheter, og det er bra for selvutvikling og selvfølelse. Men for mange barn og unge er realiteten at idretten er mer stressende enn morsom, og fordi de ikke føler de mestrer det, gjør deltakelse at de får et mer negativt selvbilde.

De velger oftest å slutte med idrett, og risikoen for at de utvikler en usunn livsstil er økende.

- Både tidligere forskning og min egen erfaring som trener viser at trenerens adferd har utrolig mye å si. Jeg vet hvor mye treneren kan gjøre, både for trivsel, selvtillit og resultater.

Gjesdals råd nummer en er å bli godt kjent med spillerne. Nummer to er å være tålmodig. Det tar tid å utvikle mestringsfokuset, og det kanskje ikke gir umiddelbar gevinst.

- En utfordring her kan faktisk være foreldrene, dersom en lar alle spillerne slippe til uansett nivå så kan det hende at laget først gjør det dårligere på kamper. En trener som prøver ut nye ting, kan faktisk risikere å bli uglesett.

NFF ble sjokkerte – tilbyr nå trenerkurs

Gjesdal har orientert om funnet til trenere som deltar på kurs i regi av Norges Fotballforbund (NFF). De sier de er litt sjokkerte over det dårlige samsvaret mellom trenernes egenoppfatning og spillernes syn på trenerne.

- Både disse funnene og samtaler som jeg har hatt med trenere viser at det ikke er samsvar mellom teori og praksis. De har en tanke om hvordan de ønsker å være som trener, men når de kommer på banen, får de det ikke helt til.

Hun tror en hovedårsak er mangel på tid og ressurser. De fleste trenerne gjør dette på frivillig basis uten opplæring.

NFF har tatt funnene i doktorgradsavhandlingen på alvor, og fra i år har de lansert et nasjonalt trenerveiledningskurs i breddeidrett som også inkluderer prosjektets funn. Målet er at alle klubber skal ha en trenerveileder som blir skolert i dette gjennom helgesamlinger. Denne trenerveilederen skal ha en spesiell rolle i klubbene med å veilede andre trenere.

Siv Gjesdal disputerer for avhandlingen sin 31. oktober.