En svært aktiv mann

Det er ikke bare kroppen til Jostein Hallén som liker å være aktiv, det gjør tankene hans også. Men han blir litt sliten av at tankekverna aldri vil ta fri fra jobb så han forsøker å dysse den ned med en podkast.

Jostein Hallén
Jostein Hallén, NIH professor i idrettsfysiologi Foto: Lisbet Jære

I andre etasje på NIH finnes det et eget univers av laboratorier hvor det meste av kroppens fysiske tilstand kan måles og veies. Apparater som måler styrke og blodvolum, gigantiske tredemøller som kan brukes med ski på beina, og kameraer som filmer hver eneste lille bevegelse. Professor i idrettsfysiologi Jostein Hallén, starter omvisningen i høydefysiologisk laboratorium hvor det befinner seg noe som ligner en krysning av et romskip og en ubåt. Hva i all verden er dette? Hallén forklarer:

— Det er et laboratorium hvor en kan simulere høyde ved å redusere luftrykket, og måle hvordan høyde påvirker kroppens funksjoner. Det er også mulig å simulere temperatur ned til minus 20 grader.

Den romskipaktige labben har fått navnet «Mont Hallén» etter professorens mange timer i høydelaboratoriet. Hallén begynte å jobbe på idrettshøyskolen i 1993, og har gjort en stor innsats i å bygge opp labbene på NIH som også i internasjonal sammenheng er av de mest velutstyrte som finnes.

Ikke bare eliteidrett 

Jostein Hallen
Hallén står i døra til høydefysiologisk laboratorium Foto: Lisbet Jære

Mens vi tar en prat i kantina på NIH holder de på å forberede utescene for å feire 50-årsjubileet. Hallén har jobbet ved NIH halvparten av de 50 årene skolen har eksistert. Fram til mars i år var han leder for Seksjon for fysisk prestasjonsevne som er de som først og fremst bruker labbene.

Her måler de kroppens evne til å prestere i ulike situasjoner, på ulikt nivå, og i ulike mennesker; fra celle til helkropp, fra pasient til eliteutøver.

— Det er mange som tror vi kun driver med eliteidrett, men det er en stor misforståelse. Vi forsker på fysisk prestasjonsevne til alle grupper i befolkningen. Det er like viktig å studere hvordan gamle skal klare å gå i trapper, hvordan syke skal opprettholde arbeidskapasiteten, eller hvilken effekt kreftmedisin har på kreftpasienter, som ytelsen til idrettsutøvere, sier Hallén, som tar en tenkepause før han fortsetter:

— Men hvorfor skjer denne type forskning på NIH og ikke på medisinstudiet? Det er fordi de har lite kompetanse på fysisk aktivitet og bevegelse, mens det er vår spisskompetanse. At NIH skal holde på med forskning som er viktig for hele befolkningen, er noe jeg har vært veldig opptatt av.

Ikke fra en idrettsfamilie

Hallén ble født 10. januar 1958 i Alversund nord for Bergen i en stor familie, til sammen var de syv søsken. Bortsett fra litt spilling i skolemusikk og i musiklaget, en musikkinteresse som aldri nådde de store høyder, så trådte han sine barnsben i joggesko, og drev både med friidrett, fotball og volleyball.

— Den gangen var det ikke lov å starte i idrettslaget før en var elleve, jeg snek meg med da jeg var ti. Jeg begynte å tidlig å trene andre, som attenåring var jeg formann i fleridrettslaget.

Hans ti år yngre bror, Ynge Hallén, var president i Norges Fotballforbund fra 2010 og 2016. Derfor får Hallén ofte spørsmålet: Du kommer sikkert fra en typisk idrettsfamilie?

— Sannheten er at det er bare jeg og Yngve som har vært særlig aktive i idrett. Det var ikke opplagt i vår familie at vi skulle drive med idrett.

Etter videregående dro han i militæret hvor han tok grunnfag i idrett. Mellom 1982 og 1990 var han trener for noen av de beste mellom- og langdistanseløperne i landet.

Traff kona på NIH

Det halve året han studerte helse og idrettsbiologi på NIH i 1980 skulle bli utslagsgivende for livet hans.

— Det viktigste utbyttet med det halvåret var nok at jeg traff kona mi, da var jeg 22 år, sier Hallén.

Noe annet viktig som skjedde var at han fikk vekket interessen for idrettsfysiologi, og han dro til Blindern for å studere biologi. Doktorgraden hans gikk på å studere kaliumbalansen i blodet til folk under arbeid. Det er slike prosjekter som Hallén ikke kan få nok av, og som også opptar tankene hans ganske mye. Muligens litt i det meste laget, siden han flere ganger kommer inn på det med at han ikke er så god til å koble av.

Akkurat nå er det trening i puberteten han fordyper seg i. På grunn av hormonelle endringer har trening i puberteten mindre effekt, men her er det store kunnskapshull som Hallén mener bør fylles.

— Hva ville du gjort om du fikk en million til å kjøpe nytt labutstyr?

— Det er flere ting som skulle vært oppgradert, men det er ikke utstyrsparken som er mest begrensende, det er driftsmidler til å kjøre forsøk. Hadde jeg fått en million, vel helst tre millioner, skulle jeg jobbet videre med å forstå hvordan trening virker på barn og unge, sier Hallén.

Ligger ikke i ro på stranda

Han beskriver familien sin som en typisk idrettsfamilie.

— Alle mine tre barn som nå er mellom 20 og 29 år har vært aktive langrennsløperen, en idrett jeg selv brenner for. Mye av fritida har gått med å støtte opp om barnas idrettsaktivitet både i Kjelsås idrettslag og Oslo idrettskrets.

I sommer var han og kona på fjelltur i Dolomittene, og ei uke i Nord-Norge. Han liker seg godt ute i naturen, fordi da «førsøker han å ikke tenke på det han ellers tenker på at han skal gjøre.»

Regnskapet fra ferien i Nord-Norge er slik:

— Vi fikk med oss åtte fjellturer og en padletur i løpet av ti dager, med delvis vonde knær for min sin del.

— Har dere alltid så aktive ferier?

— Vel jo, det er sjelden vi har en slapp ferie, i så fall drar vi til Syden men jeg er ikke så glad i det. Jeg er glad i å være ute å gå tur, men ikke i å ligge i ro på ei sandstrand. Da er det 15 minutter på hver side uten solkrem, så er det å dra til nærmeste bar for å lese.

Vi stopper der, men litt lenger ut i intervjuet avslører Hallén hva det er han faktisk leser på bar i et sydlig land. På dette tidspunkt kan vi røpe at det ikke er tegneserier.

Tullete påstander om høydetrening

Egentlig var det høydetrening Hallén ville skrive hovedfagsoppgave om. Dette var i 1984, og det var et forholdsvis nytt, og enda ikke et så hett og debattert, tema.

— Ideen ble slått ned av veilederen min, den kjente arbeidsfysiologien Lars Hermansen. Vel, det er jo på samme måte jeg driver, jeg slår ned gode ideer til master- og doktorgradsstudentene mine, sier Hallén ettertenksomt, og ser litt skyldbetynget ut.

Hallén har også vært utholdenhetsekspert for Olympiatoppen, og det hender han får spørsmål fra media om effekten av høydetrening. Norsk toppidrett har i perioder hatt en overdreven tro på det, synes han. Høydetrening gir flere røde blodlegemer men det er ikke dermed sagt at det går en automatikk i at prestasjonen bedres. Flere blir syke og logistikken er en utfordring.

— Jeg blir litt irritert når eksperter hevder høydetrening har vært en av de største suksessfaktorene til norsk langrenn siden 80-tallet. Det er en tullete påstand. Jeg er ganske sikker på at styrken til norske utøvere er at de tenker sjøl. Derfor gleder det meg at norske langrennsløpere tar skjeen i egen hånd og vil bryte med et mønster rundt høydetrening som bare har blitt sånn.

— Burde NIH drive med mer kritisk toppidrettsforskning?

— Jeg tenker forskningen vår i seg selv er kritisk nok og dekker et bredt felt i samfunnet. Men som forskere må vi være uavhengige av toppidretten, og akkurat det kan bli et dilemma når en har en bistilling ved Olympiatoppen, slik mange ved NIH har og jeg selv hadde i en periode. Jeg opplevde ikke det som helt uproblematisk.

Podkast som sovemedisin

I tillegg til trening og forskning, så snakker Hallén mye om hvilken glede han har av podkaster; om politikk eller «true crime», altså krim fra virkeligheten.

— Og så hører jeg på litt mer moro og lette podkaster, for å sovne. Podkaster er min sovemedisin. Før brukte jeg skjønnlitterærere bøker, det holdt ofte med en side før jeg sovnet og neste kveld måtte jeg lese halve siden opp igjen for å få med alt.

Det siste er et karakteristisk trekk ved Hallén. Han liker ikke å gå glipp av noe. Derfor kan han bli nervøs av å høre på radio når han kjører bil og ikke får med seg alt. Fordelen med podkaster er jo en kan spole seg bakover.

Men hva er det Jostein Hallén leser når han mer eller mindre frivillig har blitt med familien på sydentur?

Jeg er genuint interessert i vitenskap. Når jeg går på bar og leser, er det først og fremst faglitteratur. Det er litt vanskelig for familien å skjønne det, men det er ferie for meg å kunne bruke tid på det.

— Tren i dag slik at du får lyst til å trene i morgen

Hallén er selvsagt svært positiv til fysisk aktivitet, han har jo studert det helt ned til det minste cellenivå hvor bra det er. Men det bør heller ikke framstilles som en mirakelkur som fungerer for alt, noe han synes han kan se tendenser til i dag.

Og en del nordmenn kan være i overkant opptatt av hvilke treningsformer som er bra, hvordan det skal gjøres til punkt og prikke, og hvilket utstyr som må kjøpes.

— Hvordan skal en trene, intervall, langkjøring? Jeg mener det lett blir feil fokus på detaljer. For folk flest er det viktigste å finne en aktivitet de liker, om det nå er å gå med eller uten staver, lav eller høy intensitet, sier Hallén og kommer med et råd: Tren i dag slik at du også får lyst til å trene i morgen.

Helt på slutten vil han fortelle noen han tror få vet om han. Han tar seg god tid, som for å bygge opp spenningen, eller er det kanskje tankekverna som tar sin tid.

— For tre år siden søkte jeg hjelp hos en coach for å bli en bedre leder. Det er utfordrende å være mellomleder slik jeg var da jeg var seksjonsleder, en har personalansvar, og en må både være lojal mot ledelse og de ansatte. Det er ikke noe en kan snakke med verken med den ene eller den andre parten, så det blir veldig ensomt.

— Det var veldig nyttig å få perspektiv fra noen utenfra. Det er ikke det at jeg begynte å gjøre så mye annerledes, men jeg ble mye tryggere på det jeg gjorde.

Den gode samtalen har strekt seg utover ettermiddagen, og de fleste studentene har dratt fra kantina. Nå må Jostein Hallén også gå, kona har sendt flere meldinger.

— Jeg må bare huske å kjøpe sukker og tanntråd på vei hjem, sier han og smiler.

Litt av hvert om Jostein Hallén, professor i idrettsfysiologi

Jeg skulle ønske jeg var:

— (tenker…) Flinkere til å koble av. Målet er å bli bedre til å gjøre mindre.

Dette glemmer jeg aldri:

— På en sjuårsdag fikk alle ei flaske brus. Jeg drakk opp min flaske ganske raskt og fikk tilbud om en til. Det hadde jeg aldri fått før og før jeg fikk tenkt meg om så sa jeg nei. Jeg angret umiddelbart og har angret siden.

Jeg blir glad av å:

— Jeg vil kanskje ikke si akkurat glad, men det som gjør meg virkelig fornøyd å se at jeg ikke har noen avtaler ei hel uke.

Det beste med vår tid:

— Jeg er i grunnen ganske kritisk til vår tid, og blir ikke mindre kritisk etter å lese boka Sapiens som handler om at vår samfunnsorganisering ikke er bra for oss. Men en fordel er lett tilgang på informasjon.

Det verste med vår tid:

— Jeg bruker å si at Verden har blitt alt for komplisert for mennesket! Globaliseringen av økonomien er en mega utfordring. Det virkelig absurde med vår tid er skjev fordeling, at verdens rikdom er samlet på noen få hender.

Jeg anbefaler andre å:

— Jeg burde sagt å være fysisk aktiv, og jeg mener jo det. Så vil jeg si; ikke ta på deg mer enn at det du skal gjennomføre blir av høy kvalitet. Et annet råd er; følg dine drømmer!

Beste fritidsaktivitet:

— Å være ute i naturen, og det å være alene. Høre på en podkast, og ikke tenke på noe som helst -selv om jeg er dårlig til det med å ikke tenke.

Hadde jeg fri et år så ville jeg:

— Jeg hadde et forskningsopphold i USA og det ga mersmak. Jeg skulle reist, og sett hvordan folk lever rundt omkring. Gjerne med litt forskningslitteratur i sekken.

Hva NIH bør være mer opptatt av:

— Av studenten sine og god kvalitet i utdanning og undervisning. Vi er ganske gode, men kan bli bedre. Det er den viktigste del av vårt samfunnsoppdrag.