Bevegelse er mer enn effekter

10 -åringer foretrekker å bevege seg framfor å sitte stille på skolen, men ikke for enhver pris, viser en ny doktoravhandling fra Norges idrettshøgskole.

Bilde av Laura Suominen Ingulfsvann
Laura Suominen Ingulfsvann Foto: privat

Det sentrale er ikke å måle bevegelsens effekter, men å utforske bevegelsens affekter. I det sosiale samspillet mellom barna finnes både utfordringer og kjedsomhet. Ingen bevegelsesaktivitet i seg selv fungerer likt for alle barn. Barna er selv i sentrum, og det som skaper mening er uforutsigbart og foranderlig.  I studien er det de kvalitative sidene ved å bevege seg vi får innblikk i. 

Hvordan - spørsmålet ofte uteglemt

Et utgangspunkt for avhandlingen var de utbredte bekymringene for at barn sitter for mye stille og konsekvensene dette har for helse og læring. Mer fysisk aktivitet, også i vanlige skoletimer, har fra politisk og faglig hold vært ansett som en løsning, basert på tanken om å innføre programmer for fysisk aktivitet. Men hvorfor ikke spørre hvordan barna selv opplever bevegelse i skolehverdagen, og undersøke hvordan fysisk aktivitet foregår i skolen sett med barnas perspektiv.

Laura Suominen Ingulfsvann, doktorgradsstipendiat tilknyttet Norges idrettshøgskole og Høgskulen på Vestlandet, startet studien sammen med hundre 10-åringer i Sogn og Fjordane med å spørre : Hvordan beveger ungene seg i skolen; hva opplever ungene selv når de er aktive på skolen og hva sier dette videre om ungenes bevegelsesmuligheter? 

Barn bidrar selv til å skape det miljøet de beveger seg i

- Ett funn er ikke så oppsiktsvekkende: at barna liker bedre å bevege seg enn å sitte stille. Heller ikke at de liker både gymtimer, aktiviteter som er integrert i, eller brukt som avbrekk i teoritimer eller pauser med fysisk aktivitet, sier Laura Suominen Ingulfsvann.

- Noe av det mest interessante er imidlertid hvordan barna både er aktive og reseptive. De lar seg «dra med» og det er slett ikke kun de instruktive og lærerstyrte bevegelsene som har mening for dem, fortsetter Ingulfsvann.

Barna liker å variere og velge sine egne måter å bevege seg. De kan også vise ambivalens og uttrykke at de kjeder seg og lærer lite nytt, og at de føler måten aktivitetene blir gjennomført som kjedelig. F.eks. sier en av guttene «når vi spiller fotball så spiller vi bare fotball, ikke noe annet».

Et nytt tema i debatten om at barn er for lite aktive, er at Laura Suominen Ingulfsvann får fram at barnas egen trang til å bevege seg er tilstede, enten de blir bedt om nettopp det – eller å sitte stille. Avhandlingen viser at barn skaper variasjon når de beveger seg, enten det er voksenstyrt aktivitet eller fri aktivitet. Barn liker å velge, og de liker å føler seg delaktige i aktivitetene.

Å forske sammen med barna

Studien til Ingulfsvann var den kvalitative delstudien i Active Smarter Kids-studien. Ingulfsvann inkluderte 98 5. klassinger ved fire skoler i Sogn og Fjordane. Materialet er skapt fra å være deltagende observatør timene, både i kroppsøving og i ASK-intervensjonen. Videre valgte hun å følge 32 av barna med dybdeintervjuer i tillegg til å snakke med lærerne deres.

Kan ikke vedta at bevegelser skal være lystbetont og uten konkurranse 

ASK - studien har som intensjon at fysisk aktivitet skal være lystbetont og uten konkurranse. Ingulfsvanns studie viser imidlertid at fysisk aktivitet åpner opp for samhandling mellom barn som videre kan bidra til at det knyttes sterke sosiale bånd mellom barn, både på godt og vondt.

- Å få jobbe sammen, at det er gøy å lære og gjøre nye aktiviteter, men at det samtidig kan være frustrerende å ikke få det til med en gang. Imidlertid kan aktiviteter like gjerne føre til utestengelse og mobbing, forteller hun. 

Noen vil føle seg svakere enn andre, eller at de ikke er «med». Her viser avhandlingen at det å forske sammen med barna får fram at deres verden har flere nyanser enn de vedtatte retningslinjene skulle tilsi.

Ambivalente erfaringer, variasjon og følelser

Den kvalitative studien får også fram at det ikke er slik at enten liker barna å bevege seg eller ikke. Hvert enkelt barn varierer fra dag til dag og med de ulike utfordringer som oppstår i det sosiale samspillet. Slike ambivalente erfaringer og følelser viser videre at det å velge sine egne måter å bevege seg på ikke er enkelt.

Hvordan barn velger å bevege seg, eller blir dratt med til å bevege seg fører dem i mange forskjellige retninger. Det er også slik at noen unger liker å slite seg ut mens andre ikke liker det. Felles for alle er at de kan ha nytte av å erfare og lære å balansere mellom aktivitet og hvile.

Avhandlingens konsekvenser

Funnene skaper muligheter for å føre kritiske diskusjoner om barns bevegelsesmuligheter i skolen. Tiltak og politiske beslutninger bør gjennomgås kritisk også med tanke på barnas opplevelser av bevegelse i skolen og inkluderes mer i forskning så vel som praksis.

Barn er unike på sine egne måter, og en utfordring for lærere og forskere er å opptre sensitivt og undrende overfor barna og inkludere dem i opplegg og intervensjoner. Det er viktig å merke seg at nesten alle barn som var med i prosjektet likte å bevege seg både i skole og på fritiden mens dette nødvendigvis ikke er tilfelle for alle barn i alle skoleklasser.

- Hvordan forskere, lærere og andre kan la seg inspirere av avhandlingens funn vil avhenge av hvilke verdier i og av bevegelse de tar utgangspunkt i, sier den snart disputasklare kandidaten.

Laura Suominen Ingulfsvann forsvarer sin doktoravhandling «Affected by movement» 19. november 2018 på Norges idrettshøyskole, auditorium Innsikt.