- Mens det er en generell enighet om at det er komplekst å utvikle seg som lærerutdanner, er det gjort veldig lite forskning på lærerutdanneres undervisningspraksis og læring. Jeg ønsket derfor å undersøke denne kompleksiteten og hvordan den utspant seg i praksis, sier doktorgradsstipendiat Mats Hordvik.
Hovedmaterialet til Hordviks avhandling er hentet fra egen praksis der han underviste lærerstudenter på Idrettshøgskolen over en periode på 17 måneder. Selv om han var klar over at undervisning og læring ikke er en lineær prosess, ble han likevel overrasket over hvor uforutsigbart det er, og hvordan det kan utvikle seg i helt forskjellige retninger.
Fra «all poweful leader» til orkestrering
- Da jeg begynte å undervise så jeg for meg at jeg skulle være en lederskikkelse som skulle overbevise lærerstudentene og overføre min undervisningsmodell til dem. Men jeg skjønte fort at det å undervise er veldig ukontrollerbart, det er bestemt av menneskelige relasjoner, som bakgrunnen, antagelser og egenskapene til lærerutdanneren og studentene. Det er også bestemt av ikke-menneskelige relasjoner, som undervisningstradisjonen, sier Hordvik.
I perioden som Hordvik underviste lærerstudentene var de også selv ute i skolepraksis hvor de prøvde å anvende det de hadde lært i undervisningen. Avhandlingen bygger på data hentet fra videoopptak av egen undervisning, Hordviks refleksjoner skrevet etter hver undervisningstime, fokusgruppeintervju og dybdeintervjuer med studentene, samt deres mappeoppgaver.
Fordi doktorgradsprosjektet hans viser at undervisningspraksis er relativt ukontrollerbart, tar Hordvik til orde for å ta i bruk en ny undervisningsfilosofi kalt "orkestrering".
Orkestrering gir assosiasjoner til hvordan en dirigent får ulike stemmer og instrumenter til å spille sammen for å skape en musikals helhet. Dette er et kjent begrep innen coaching, og Hordvik tror det og kan egne seg i klasserommet.
«Dirigere» undervisning i ønsket retning
- Orkestrering handler om at lærerutdanneren godtar at han/hun ikke har full kontroll, og derfor heller prøver å styre eller guide undervisningen mot ønsket utfall. I dette ligger det at lærerutdanneren hele tiden arbeider for å gjenkjenne og håndtere motstand, dilemmaer og tvetydighet.
- Hva kreves det av en lærerutdanner å være en god orkestrerer?
- En god orkestrerer må sette i gang noen prosesser, observere og justere slik at læringsprosessen går i ønsket retning. Videre må en kunne legge merke til hvordan studentene reagerer på undervisningen, fra ansiktsuttrykk til kommentarer, og deretter kanskje gjøre små tilpassinger i undervisningen. Dette kan være så lite som å gi litt ekstra tid på en innlevering. Slik blir undervisningen et samspill mellom lærer og studenter, sier Hordvik.
Modellbasert undervisning
Hordvik prøvde å endre sin undervisning fra å være lærer-sentret til å bli student-sentrert. Han tok derfor i bruk en tilnærming som heter modellbasert undervisning som innebærer ulike pedagogiske modeller.
- En lærer kan velge mellom ulike modeller, modellen «Personal and Social Responsibility» bidrar for eksempel til at elevene blir utfordret til å ta mer ansvar for seg selv og andre. Jeg tror disse modellene kan bidra til en mer varierende og inkluderende kroppsøvingsundervisning, og hjelpe lærere til å møte samtlige av målene i læreplanen bedre enn tradisjonell kroppsøving sier Hordvik, som selv har brukt en modell som kalles «Sport Education».
«Sport Education» kjennetegnes ved at eleven jobber i faste team over en lengre periode, og får andre roller i tillegg til den som aktiv idrettsdeltaker, for eksempel trener, kaptein, journalist eller foreldrekontakt. Forskning på modellen viser at elevene forbereder teamarbeidet, inkluderer begge kjønn og elever med lave ferdigheter og bidrar til økt grad av «fair play».
- Den egner seg spesielt til undervisning av idrettsaktivitet. Lærere må derfor kunne ta i bruk ulike modeller avhengig av hvilke kompetansemål elevene skal oppnå.
Spenninger og dilemmaer
Doktorgraden fremhever spesielt hvordan relasjoner mellom Hordvik og studentene, og studentenes reaksjoner på Sport Education- modellen, skaper spenninger i undervisningen. Studentene hadde forventninger til at undervisningen skulle foregå mer etter den tradisjonelle kroppsøvingstradisjonen, for eksempel at den skulle inneholde mer lærerstyrt undervisning med spesielt fokus på selve ballspillet. Dette gjorde at Hordvik opplevde ulike dilemmaer og en tvetydighet i egen undervisningspraksis som han hele tiden måtte jobbe for å håndtere.
- Endring tar tid og motstand er en viktig del av læring, både for studenter og lærerutdannere. Likevel er motstand kun produktivt til en visste nivå. Derfor følte jeg det etter hvert var nødvendig å justere undervisningen med tanke på studentenes uttalte behov for egen læring, sier Hordvik.
Oppfordrer til mer selvstudie
Nettopp fordi læring oppstår i samspillet mellom undervisere og studenter, og ikke er lineær, mener Hordvik selvstudium er spesielt relevant for de som skal undervise lærerstudenter.
- Systematisk forskning på egen praksis er nødvendig om lærerutdannere skal oppfylle regjeringens mål om fremdragende undervisning, der utvikling, fornying og endring er helt vesentlig i en digitalisert og skiftende universitets- og høyskolesektor. Gjennom selvstudium kan lærerutdannere både drive fremragende forskning og undervisning, samt bidra til å styrke lærerutdanningen.
De som benytter seg av selvstudie må være forberedt på at det medfører emosjonelle berg og dalbaner, følelse av usikkerhet og mislykkethet i en situasjon, og følelser av selvtillit og kompetanse i en annen.
- Å utforske egen undervisningspraksis innebærer å slippe kontrollen over undervisningsrommet. En eksponerer seg selv fordi en lar kollegaer og studenter være kritisk til måten en underviser på. Det er sårbart, men gevinsten er at en vil få større forståelse for egen undervisning og derfor utvikle seg som lærerutdanner, sier Mats Hordvik.