At barn og unge er mindre fysisk aktive i dag enn tidligere er en vanlig oppfatning, men det har vært mangel på data som har kunnet bekrefte dette. I Norge er det gjort to omfattende kartlegginger som har sett på fysisk aktivitet blant 9- og 15-åringer i 2005/06 og i 2011/12.
- Både 9- og 15 åringer brukte mer tid på stillesitting og mindre tid på lett fysisk aktivitet i 2011/12 sammenlignet med 2005/06, sier Knut Eirik Dalene. Doktorgradsstipendiaten ved Norges idrettshøgskole er akkurat i mål med avhandlingen «Physical activity in Norwegian children and adolescents» basert på funnene i de to kartleggingene.
9-åringene og 15 år gamle gutter satt 40 minutter mer stille i 2011/12 enn i 2005/06. Blant 15 år gamle jenter hadde stillesittingen økt med nesten 50 minutter.
Blant første studier i verden
De to undersøkelser ble utført av en prosjektgruppe ved Norges idrettshøyskole på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den første undersøkelsen, kalt ungKan1, ble gjort i 2005/2006 og gjaldt et nasjonalt representativt utvalg på 2229 9- og 15-åringer.
UngKan2 ble gjennomført i 2011/2012 og inkluderte også 6-åringer, 3598 var med i denne undersøkelsen. 731 av femtenåringene hadde tidligere deltatt i ungKan1 da de var ni år.
I tillegg til fysisk aktivitet, ble det i begge studiene blant annet gjort målinger av deltakernes høyde, vekt og mageomkrets.
Barna og ungdommene skulle leve helt normalt mens målingene pågikk, og nivået på den fysiske aktiviteten ble målt ved at de fikk et akselerometer festet til seg. Et akselerometer er en liten elektronisk monitor som festes i hofta i et elastisk belte og registrerer bevegelse.
- Dette er den blant de første studiene i verden som har kartlagt det fysiske aktivitetsnivået i et nasjonalt utvalg av barn og unge ved bruk av en objektiv måling. Tidligere studier som har sett på tidstrender for fysisk aktivitet er først og fremst basert på spørreskjema, altså selvrapportering, noe som viser seg å være unøyaktig, sier Dalene.
Mindre fedme ved kort, intens aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling for barn og ungdom. De som deltar i idrett og fysiske aktiviteter har lavere sjanse for å utvikle problemer med psykisk helse, ifølge Helsedirektoratet.
Men å kartlegge fysisk aktivitet er komplekst. Dalane mener en vanlig utfordring ved undersøkelser som ser på hvordan fysisk aktivitet påvirker fedme, er at intensiviteten til aktiviteten ikke differensieres. Han fant at jo høyere intensiviteten på den fysiske aktiviteten var, jo sterkere var sammenhengen med forebygging av overvekt.
Resultatene indikerer at dersom norske 9-åringer bytter ut 10 minutter stillesittende tid med 10 minutter fysisk aktivitet som gjør dem litt andpustne og svette, så vil det kunne redusere det gjennomsnittlig midjemålet i aldergruppen med 1,8 cm. Hos 15 åringer er reduksjonen. 1,1 cm.
- Mye stillesitting er ikke bra, og våre funn indikerer at relativt liten økning av moderat eller hard fysisk aktivitet har positiv effekt. Bare det å bytte ut 10 minutter med stillesitting med lek eller idrett hver dag vil potensielt kunne motvirke fedme og vil dermed kunne minske risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer senere i livet, sier Dalene
Ungdom for lite fysisk aktive
Det er en nasjonal anbefaling at barn og ungdom skal ha minst 60 minutter hver dag med moderat til hard fysisk aktivitet. Moderat fysisk aktivitet tilsvarer rask gange, mens hard aktivitet har samme intensivitet som løping.
Her var det ingen endringer mellom de to undersøkelsene som ble gjort med seks års mellomrom. Blant 9-åringene når ca. 70 prosent av jentene og 90 prosent av guttene den nasjonale anbefalingen., mens det hos 15-åringene kun er 50 prosent av jentene og 60 prosent guttene som når den.
Den siste kartleggingen så også på seksåringer. 96 prosent av guttene og 87 prosent av jentene kom i mål med minst èn time med moderat-til- hard fysisk aktivitet.
- Når vi sammenlignet aktivitetsnivået til de 731 som var med i begge undersøkelsene, fant vi at stillesittende tid hadde økt med over to timer per dag både hos gutter og jenter fra de var 9 til de var 15 år. Noe av det kan ses som en naturlig utvikling, de bruker f.eks. mer tid på skolen. Men det er bekymringsfylt at så mange ungdommer får for lite fysisk aktivitet.
Mer skjermtid – mindre akitivitet
Dalene har også sett på hvordan andre faktorer har påvirket den fysiske aktiviteten, blant annet søvn og skjermtid.
Han fant ingen sammenheng mellom hvor aktive barna og ungdommen var, og hvor mye de sov. Noe som stemmer overens med funn i studier fra andre land. Når det gjaldt sammenhengen mellom skjermtid og fysisk aktivitet var den mindre enn han hadde forventet
- For hver time 9-åringene så på TV eller satt foran dataskjermen hver dag, resulterte dette i tre minutter mindre moderat-til-hard fysisk aktivitet, mens for 15-åringene var det snakk om fire minutters reduksjon.
Positivt å gå eller sykle til skolen
Aktiv transport til skolen, det vil si gåing eller sykling, var en viktig kilde til fysisk aktivitet. – Sammenlignet med de som ble kjørt til skolen, hadde både 9- og 15-åringer som gikk eller syklet til skolen et signifikant høyere daglig aktivitetsnivå. Deltakerne som gikk eller syklet lengst, dvs. mer enn 16 minutter èn vei, hadde det høyeste daglige aktivitetsnivået. Et annet interessant funn blant 9-åringene, var at aktiv transport til skolen ser ut til å være en viktigere kilde til fysisk aktivitet for jenter enn for gutter.
Den faktoren som hadde den sterkeste sammenhengen med daglig fysisk aktivitet i studien til Dalene, var deltakelse i idretts eller treningsaktivitet, spesielt hos 15-åringene.
- Funnet indikerer at folkehelseintervensjoner som ønsker å øke fysisk aktivitet hos barn og unge må øke muligheten for aktiv transport til skolen der det er mulig, og at man må jobbe videre med å hindre frafallet fra idrett i ungdomsårene, sier Dalane.
Spennende tall neste år
I løpet av året skal UngKan3 gjennomføres, prosjektet er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Norges idrettshøgskole.
- Vi kommer til å ha tallene ferdig neste år, det blir utrolig spennende. Ikke minst blir det interessant å kunne sammenligne om nivået av fysisk aktivitet har gått opp eller ned siden de forrige to undersøkelsene. sier Dalene, som er prosjektkoordinator for UngKan3, og legger til:
- Tiltak for å øke fysisk aktivitet siden midten av 2000-tallet ser ikke ut til å ha hatt den ønskede effekten. Gitt de mange gunstige effektene fysisk aktivitet har bør det derfor gis økt prioritet i tida framover.