På årets ICS-kongress som arrangeres i Philadelphia i slutten august, vil professor Kari Bø ved NIH motta prisen for best i kategorien "rehabilitering". Denne prisen mottar hun for sin nye forskning på trening av bekkenbunnsmusklene.
- Dette er en stor anerkjennelse av forskningen og en inspirasjon til videre arbeid! Jeg hadde ikke trodd vi skulle fått denne prisen basert på denne studien, da prisen vanligvis går til store randomiserte kontrollerte studier innen konservativ behandling, og ikke til en mindre eksperimentell studie som dette, sier Bø.
Ingen treningseffekt
Studien er utført ved University of Auckland, NZ og er initiert og veiledet av Kari Bø. Formålet med studien var å få svar på om man kan trene bekkenbunnsmusklene ved å trekke sammen andre relaterte muskler. Det er mange som har ment at man kan trene andre muskelgrupper i stedet for bekkenbunnsmusklene, men denne studien viser at det ikke gir treningseffekt. Skal man trene muskler må man trene aktuelle muskelgruppe. Og det gjelder også for bekkenbunnsmusklene.
- Dette virker selvsagt, men dessverre er det mange som har hatt en oppfatning om at bekkenbunnsmusklene skal kunne trenes annerledes, det gjelder særlig fysioterapeuter som har vært opptatt av såkalt "core trening" det vil si trening av de innerste magemusklene, sier Bø.
Det som også var interessant ved denne studien var at fysioterapeutene som deltok i studien brukte bekkenbunnsmusklene under alle daglige aktiviteter som medførte buktrykksøkning (funksjonell trening), men likefult hadde de svært svake muskler. Mer enn halvparten hadde stryke i bekkenbunnsmusklene som det vi finner hos pasienter etter en fødsel. Dette viser igjen at man må trene disse musklene med skikkelig styrketrening for å få effekt.
- Da jeg publiserte den første norske randomiserte kontrollerte studien på dette i 1990 var det styrketreningsprinsipper som lå til grunn, og alle de andre norske studiene jeg har veiledet etter det har fulgt disse prinsippene, sier hun.
Forskeropphold i New Zeland
Kari Bø har den siste tiden oppholdt seg i New Zeland og forsket ved University of Auckland. Her har hun jobbet sammen med blant annet Associate professor Jenny Kruger. Hun er noe så spesielt som en jordmor som er interessert i biomekanikk. Kruger og hennes team har vært opptatt av hva skjer med bekkenbunnen under fysisk aktivitet. Siden hun jobber i et innovativt team med svært dyktige og produktive biomekanikere har de klart å utvikle et måleapparat som skal kunne måle buktrykk og funksjon i bekkenbunnen samtidig.
- De har nå en prototyp som jeg var interessert i å prøve i dette prosjektet. Vi planla dette og fikk etisk godkjenning i god tid før jeg kom dit. Det ble derfor et veldig spennende og produktivt opphold, og jeg håper vi kan fortsette samarbeidet i årene fremover, sier Bø.
Viktig møteplass
I slutten av august skal Bø og Kruger presentere sin nye studie på ICS-kongressen i USA. Dette er en svært viktig konferanse for alle faggrupper som er interessert i bekkenbunnsproblematikk, og samler hvert år flere tusen deltakere.
- Konferansen dekker alt fra grunnforskning til forskning på livskvalitet, og ICS gjør et svært viktig arbeid med standardisering av terminologi og setter meget høye metodiske krav. Det er knallharde diskusjoner og alle føler at de må være svært godt forberedt, noe som gir høy kvalitet. Min første konferanse var i 1987 og jeg deltatt nesten hvert år siden. Det har gitt meg et svært stort internasjonalt nettverk og gode venner over hele verden, avslutter Bø.