Tester kan ikke forutsi fotballskader

En helseundersøkelse blant fotballspillere i Qatar avdekket at 96 prosent av spillerne hadde minst én helseplage. Men undersøkelsen kan ikke si noe om risikoen for framtidige skader.

fotballspillere på nih
Stipendiat Arnhild Bakken disputerer ved NIH 23. august 2018 Foto: NIH

Skader og sykdom er vanlig blant fotballspillere, ikke minst på elitenivå. FIFA oppfordrer alle eliteklubber til å gjennomføre en Standardisert helseundersøkelse (PHE) eller screening for spillerne.

Men hva kan en helseundersøkelse si om skade- og sykdomsomfanget blant elitespillere i fotball, og er den egnet til å identifisere spillere som er i risiko for skader som kan inntreffe i framtida?

Dette var temaet i doktorgradsavhandlingen «Hva er verdien av regelmessige helseundersøkelser av elite fotballspillere med fokus på muskel- og skjelettscreening» til stipendiat ved Norges idrettshøgskole, Arnhild Bakken.

Helseundersøkelse (screening) av 558 fotballspillere

Doktorgraden bygger på omfattende helseundersøkelser av 558 mannlige fotballspillere fra Qatar Stars League (QSL) gjort i forkant av fotballsesongen 2013/14 og 2014/15.

- Bakgrunnen for at vi startet prosjektet er at det er lite dokumentasjon på effekten av slike helseundersøkelser. Det har den Internasjonale Olympiske Komite (IOC) påpekt etter at de i 2009 samlet den forskningen som fantes på slike undersøkelser. Spesielt er det lite dokumentasjon på effekten av muskel- og skjelettscreening, sier Bakken.

En standardisert helseundersøkelse (PHE), også kalt screening, omfatter spillerens syke- og skadehistorie, en medisinsk screening (som inkluderer blodprøver, hjertescreening med 12-ledet EKG og ekkokardiografi) samt muskel- og skjelettscreening.

Doktorgradsprosjektet er gjort i samarbeid med Senter for idrettsskadeforskning ved NIH og Aspetar Orthopaedic and Sports Medicine Hospital i Qatar hvor prosjektet ble utført.

En av tre hadde muskel og skjelettplager

Spillerne fra Qatar Stars League gjennomgikk en omfattende muskel– og skjelettscreening spesielt rettet mot kjente risikofaktorer for skader til underekstremitetene, det vil si mot lyske, hofte, lår, legg og ankler, hvor fotballspillere ofte får skader. Også skader som oppsto under trening og kamper ble registrert.

Helseundersøkelsen avdekket minst én helseplage hos 95,5 % av spillerne som krevde enten videre utredning eller anbefaling om forebyggende tiltak. Mangel på vitamin D var en viktig årsak til mange av plagene.

Hjertescreening førte til videre undersøkelse av 8,6 prosent av spillerne, men bare et fåtall av plagene fikk konsekvenser for deltakelse i spilling.

En tredjedel hadde muskel- og skjelettplager.
- Vi fant at standardiserte helseundersøkelser er en nyttig metode for å avdekke skader og helseplager som kan påvirke helsa og prestasjonen til utøveren her og nå. På bakgrunn av testene så ble skadeforebyggende tiltak iverksatt, og utøverne som trengte det fikk videre oppfølging og behandling, sier Bakken.

Kan ikke avdekke risiko for framtidige skader

Men kan en standardisert helseundersøkelsene brukes for å avdekke risikoen for framtidige skader?

Fotballspillere er utsatt for muskel- og skjelettplager, og spesielt skader til lyske, hofte og lår, legg og ankler. Testene som ble utført ble derfor gjort for å spesielt kunne screene hvilke utfordringer de måtte ha i forhold til disse områdene. Verdien av de to mest benyttete screeningtestene i elitefotball, muskelstyrke til hofte og lår samt en funksjonell bevegelsestest, 9+, ble undersøkt.

- I utgangspunktet var hypotesen at testene kunne hjelpe til å predikere hvilke spillere som sto i fare for å bli skadet gjennom sesongen. Men her fant vi at testene ikke er treffsikker nok til å identifisere spillere med høy risiko for skade, sier Bakken.

Selv om en vet at styrke har noe å si for skadebildet, har testene altså ingen verdi som en metode for å identifisere spillere som er i høy risiko for skade.

Anbefaler flere tester i sesongen

Bakken har inntrykk at av det har hersket en tro på at testene er bedre enn de viser seg å være i virkeligheten. Dette gjelder spesielt for den populære og mye brukte funksjonell bevegelsestesten 9+.

- Men fordi standardiserte helseundersøkelser fungerer godt for å si noe om utøvernes nåværende helse, kan testene brukes som et referansepunkt ved for eksempel retur tilbake til fotball etter skade, sier Bakken.

Hun mener en bedre bruk av screeningtestene vil være å utføre de flere ganger i løpet av sesongen for å se om det er noen endringer hos spillerne, for eksempel i styrke.

Her kan du lese mer om prosjektet.